Informasjonskompetanse i Agder

Universitetet i Agder er nasjonalt ressurssenter for skolebibliotek, og har blant annet ansvar for nettstedet Skolebibliotek. Fredag 12.3. var vi en gjeng som møttes for å diskutere begrepet informasjonskompetanse og hvordan skolebiblioteknettstedet kan bli en brukervennlig ressurssamling.

Program for skolebibliotekutvikling hviler på to stolper: lesing/leseopplæring og informasjonskompetanse. Tiltak for leseutvikling er rettet mot grunnskolen, mens tiltak for informasjonskompetanse favner fra 1. trinn til og med vgo. Sistnevnte skal formidles hovedsaklig gjennom en nettbasert idésamling, og det var det tema vi diskuterte. Det var flere spennede innlegg, men jeg referer bare noen av dem her.

Tove Pemmer Sætre, Høgskolen i Bergen, definerte informasjonskompetanse som "en evne til å søke, lokalisere, vurdere og ta i bruk informasjon i egen kunnskapsutvikling". Det tilsvarer ALAs definisjon som sier at: "To be information literate, a person must be able to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information"

Videre differensierte hun mellom informasjonskompetanse IK og digital kompetanse DK: DK er videre enn IK; det er ferdigheter, kunnskap og holdninger, og derfor ikke så knyttet opp mot læring av fag og emner som IK. DK er også tekniske ferdigheter og kreativ bruk. IK henger også sammen med leseferdigheter, bl.a. Louise Limberg viser i Textflytt och sökslump hvordan leseforståelsen er nødvendig for å kunne forstå sitt informasjonsbehov.

Anne Mangen fra Lesesenteret ved UiS fortalte om sine funn i doktorgradavhandling "Ja takk begge deler, om perspektiver på lesing og skolebiblioteket i overgangen fra papir til skjerm". Hvilke konsekvenser får forskjellen papir-skjerm for læring og skolebibliotekets rolle? Teknologien gjør noe med våre kognitive tilbøyeligheter, måten vi tenker på, og ulike teknologier inngir til ulike måter å lese på. I vår kontekst er det interessant at man kan lese for informasjonsinnhenting, og man kan lese for kunnskapstilegnelse. Mangen mente det var for mye fokus på eksperimentering og en fascinasjon for alt det nye i skolen, og at man godt kan ha en konservativ og forsiktig tilnærming til bruk av for eksempel web 2.0-teknologier i undervisningen. Vi må ha som mål at elevene skal kunne den mer krevende ferdigheten å lese for kunnskapstilegnelse, ikke bare den mer overflatiske lesingen for informasjonsinnhenting.

Lise Alsted Henrichsen fra Professionshøjskolen UCC i København fortalte om hvordan de jobber med informasjonskompetanse i Danmark. Noe av det jeg grep fatt i av det hun sa, var viktigheten av pedagogisk utdanning for skolebibliotekarene. De trenger et felles språk med lærerne for å kunne samarbeide effektivt og konstruktivt. Det er pedagogenes fagspråk som dominerer i skolehverdagen, og bibliotekarene må beherske dette for å kunne nå frem.

Helena Francke fra Høgskolan i Borås fortalte om to prosjekt de holder på med der. StilBib, om leseutvikling og skolebibliotekets pedagogiske rolle og "EXAKT: Expertis, auktoritet och kontroll på Internet : en studie av formandet av källkritik i webb 2.0-miljöer". I sistnevnte undersøkes elevers bruk av informasjonen og kildekritikk. Resultatene tyder på at lærere/bibliotekarer bør bruke tid på å lære elevene formulering av problemstillinger, at elevene bør styrke sine evner i å vurdere og ta i bruk informasjon heller enn å søke spesifikt, og at man bør gå fra å bruke generelle sjekklister for kildekritikk til å kunne finne kildekritiske aspekter koblet til det spesifikke faget/emnet. Læreren og/eller bibliotekaren bør være aktive medskapere i læreprosessen, altså drive aktiv veiledning.

Alle innleggene var interessante, og det ble dessverre alt for liten tid til å diskutere de enkelte og hva de kan bety for hvordan vi bør jobbe med informasjonskompetanse. Den siste timen brukte vi til å diskutere hvordan en ressursside om dette bør bygges opp og presentere seg. Noen av momentene var:
- hvem er målgruppen? (lærere, skolebibliotekarer, elever?)
- hvem/hvilken gruppe kan gi siden legitimitet? Det at visse personer knytter seg til siden, vil tiltrekke seg andre
- informasjonskompetansebegrepet bør brytes ned i sine enkelte bestanddeler, "blomst med kronblad", og hver enkelt del presenteres skikkelig
- bør det være en redaksjonell side eller en side hvor "hvem som helst" kan legge inn informasjon? Det ble vist til Kolla källan, hvor man både kan legge inn egne opplegg, men som samtidig styres av en redaktør i hel stilling.
- hvordan kan man sikre at eksempelsamlingen er så konkret at den kan "brukes direkte", men samtidig ikke så smal at den ikke kan overføres til mer generelle forhold? En idé her er kanskje å la brukere selv legge inn egne undervisningsopplegg, samtidig som det også utarbeides mer generelle forslag fra UiA.
- kanskje man burde gjøre en spørreundersøkelse for å avdekke hvilket behov som finnes i forhold til en slik ressursside?

Det skal bli spennende å følge med på hva som skjer videre ved UiA