Studentene har svart ...

I løpet av 2 dager har jeg fått inn 31 svar på Studentundersøkelsen. Det gir mulighet for å si noe av hvem disse brukerne er, hvordan de bruker oss i dag og hva de kunne tenke seg i framtiden.

Hvem er de?
Mandag 21. og tirsdag 22. spurte jeg alle som satt i 2. eller 3. etg. med en bok og skrivesaker og/eller med en pc. Det var elever på videregående eller studenter. 18 kvinner og 13 menn som har svart.

De kom fra 11 forskjellige høgskoler og universitet, en videregående skole og to studieforbund. Tre har ikke opplyst hvilke institusjoner de studerer ved.

39% er i aldergruppen 26-30 og 32% i gruppen 21-25. De dominerer totalt. Det er 1 representant (3%) i de tre neste, 31-35, 36-40 og 41-45. Mens de siste 19% er 18-20.

Hvordan bruker de biblioteket?
90% bruker det til å lese eller jobbe alene. 58% bruker det til gruppearbeid. Disse to svarene er helt dominerende. 35% har lett etter informasjon og litteratur på egenhånd, mens 16% gjør det samme med medstudenter.
19% spør ansatte om hjelp til å finne fram litteratur på papir. Ingen har bedt ansatte om hjelp til å søke i elektroniske databaser, google scholar el.lig. 13% bruker kopi-utskrift- eller skanning, og 3% har bruke hjemmesidene til å bestille og administrere lån.



Hvordan graderer de tjenester og fasiliteter?
Fjernlån. Biblioteket låner inn litteratur som vi ikke har i egen samling
48% har aldri benyttet fjernlån, mens 46% er godt eller meget godt fornøyd med fjernlånstjenesten. 3% er misfornøyd.

Hjelp til å finne faglitteratur
32% har aldri bedt om hjelp til å finne faglitteratur, mens 54% er godt eller svært godt fornøyd med denne hjelpen. Det er jo interessant når det bare er 19% som sier at de har bedt om hjelp til å finne litteratur. Kan det være at ”litteratur” og ”faglitteratur” oppfattes ulikt? Vi burde være mer konsekvente i ordbruken. 3% er misfornøyd med hjelpen de har fått til å finne faglitteratur.

Hjelp og veiledning i å lete etter elektroniske tidsskriftartikler
68% har aldri bedt om hjelp til å finne elektroniske tidsskriftartikler, men hele 33% er godt eller svært godt fornøyd med den hjelpen de har fått til dette. Det er interessant når ingen har krysset av på dette i ”Hvordan bruker du biblioteket”.  Det er tydelig at respondentene tolker spørsmålet annerledes enn vi har tenkt det.

Tilgangen på grupperom, stille lesesalsplasser og arbeidsplasser i biblioteket
Grupperom og lesesalsplasser ønsker de seg mer av. Det er særlig tilgangen på grupperom  som savnes, 52% er lite fornøyd med dagens tilbud. Men 19% har ikke brukt grupperom i det hele tatt. Hele 23% har aldri brukt lesesalene. 42% er fornøyd eller godt fornøyd, mens 35% er lite fornøyd. Derimot er et flertall, 67%, godt eller meget godt fornøyd med tilgangen til arbeidsplasser ute i biblioteket. 26% er misfornøyd og 6% har aldri brukt dem.

Tilgangen til trådløst nett
Hele 62% er godt eller meget godt fornøyd med det trådløse nettverket. 10% har aldri benyttet det, mens 29% er misfornøyd. Vi hadde kanskje trodd at prosenten lite fornøyd ville vært større her, da det ofte er stor pågang på nettverket og mange kan oppleve at de ikke får logget seg på. Det stemte ikke.

Tilgang til elektroniske databser som Idun, A-tekst, PubMed, Google scholar m.m.
Tilgangen til de elektroniske basene: 58% har ikke brukt dette. 13% er lite fornøyd, 13% er godt fornøyd og 16% er meget godt fornøyd. Ingen har krysset av på at de ber ansatte om hjelp til denne typen søking, så vi må anta at de leter på egenhånd eller sammen med medstudenter.

Hvilke tjenester ønsker de seg i framtiden?
De to ønskene som skiller seg ut, er generelle kurs i studieteknikk og veiledning i kildelister/henvisninger, 35% og ønsket om et rom med skjerm og prosjektor for å kunne øve på muntlige fremføringer, foredrag osv. , 45%.
23% ønsker seg generelle kurs med opplæring i bruk av power point og andre presentasjonsprogram. Like mange ønsker seg lenkesamling til nettforelesninger fra norske og internasjonale høgskoler/universitet. 23% ønsker seg også lenkesamling til selvinstruksjonsvideoer i bruk av power point, photo shop osv. 19% ønsker seg en lenkesamling til gratis programvare, mens 10% ønsker seg opplæring i bruk av slik programvare. Like mange vil ha opplæring i bruk av ”smarte web-verktøy”. Til sammen 16% ønsker seg opplæring i søk og gjenfinning av faglitteratur og artikler; 10% ved å låne en bibliotekar, 6% ved generelle kurs. Det er ingen som har krysset av på begge disse.

14% har ikke svart noe her. Det samme tallet 14% har hatt egne kommentarer i tillegg, men det er ikke de samme respondentene. Kommentarene handler om tilgang til lesesaler og utvidet åpningstid i eksamensperioden.

Svarene så langt forteller oss at studentene bruker biblioteket som lese- og arbeidssted. Graderingen av arbeidsplassene viser at studentene foretrekker ulike rom og svarene sprer seg på alle graderingene. Det de ønsker seg av nye tjenester er også tydelig studie-orientert: hjelp med studieteknikk og kildelisteskriving og tilgang til å øve på muntlig fremføring.

Skjemaene i denne første runden ble i hovedsak delt ut til folk som satt ute i biblioteket og jobbet. Jeg synes det vil være interessant også å be om svar kun fra dem som henvender seg i skranken, for å se om det gir noe utslag på svarene.

Innlegget  er også publisert på bloggen Bibarena

Spørreundersøkelsen er i gang!

I dag har jeg gått rundt i 3. etasje og spurt folk om de vil svare på Spørreundersøkelse for studenter på Drammensbiblioteket. Undersøkelsen er del av prosjektet Biblioteket som læringsarena.

Det skal bli veldig interessant og spennende å se hva studentene svarer.

Europakontorets prosjektutviklingskurs

Torsdag 17.11. kom Till Christopher Lech og Carina Hundhammer fra Osloregionens europakontor til Papirbredden for å informerer om EU-program som Norge kan delta i. Se programmet her. Jeg var med fordi jeg ikke kjenner EU og disse prosjektprogrammene dårlig, og fordi jeg er interessert i vite hvor man kan søke om penger til prosjekt. Jeg var sammen med Petter von Krogh fra Fylkesbiblioteket i Buskerud, som også har skrevet et informativt referat.

EU-program Norge kan delta i
Innlederne startet med et rollespill, hvor den ene var en kommune med et behov og den andre var en forskningsinstitusjon med kompetanse. Hvordan kan vi slå oss sammen for å utvikle en god idé? Det finnes 19 sektorprogram, for eksempel Helse 2008-2013, Daphne - bekjempelse av vold, Livslang læring, Sjuende rammeverks-programmet - FP7. I sistnevnte er Forskningsrådet koordinator i Norge.

Europakontorets oppgave er å hjelpe interesserte med å finne søknadsfrister, samarbeidspartnere i Europa, utvikle en søknad som er god og dermed har sjanse til å få tilskudd osv. Og jeg skjønner etter hvert at det trengs hjelp til å skrive en søknad til disse programmene.

Forprosjektfasen
Christopher Tiller er ansatt i Forskningsrådet og er engasjert i FP7 med ansvar for ICT (Information og Communication Technology). Forprosjektfasen handler om å utvikle en god idé, hvordan man skal lese og forstå utlysningstekstene og hvilke elementer som må være med i en prosjektskisse.

Første punkt er å få fatt i et Work program (WP), eller et Arbeidsprogram. WP beskriver EUs målsetninger og hva EU vil med sektorprogrammet. Alle programmene er ment å skulle utføre EU politikk, og det er en forutsetning at man tenker stort og vidt. Samarbeid utover Norden, resultat som kan brukes og være nyttige både i Italia, Polen og Norge. "Hvordan blir Europa et bedre sted etter mitt prosjekt?"

Det er viktig å finne det rette programmet til sin idé. Ikke vri utlysningsteksten eller bruk kreativ tolkning. Let heller godt (det er jo mange sektorprogram), og tilpass i tilfelle din idé til det som står i utlysningen. Det kan også være smart å lese utlysningen for i fjor eller skissen for neste åt, slik at man kan få en følelse av "hvilken vei vinden blåser".

Så fikk vi to beskrivelser av et underprogram til ICT-programmene, fra 2007/08 og 2009/10. Det handlet om ICT og Learning. Kan dere se hva som er nytt og hva som er blitt borte? Det skulle være et gruppearbeid, men alle ble sittende å lese for seg. Det er litt tung engelsk, og vleldig mange momenter som ramses opp. Hva er blitt borte? Hva har kommet til? Men med litt drådling kom det opp flere momenter som folk så var ulike, og som til sammen viste en retning/utvikling. Slike tendenser kan det være lurt å bli oppmerksom på.

Hvilke program har fått støtte tidligere? EU støtter ikke "samme" prosjekt flere ganger. Men de er veldig interessert i å støtte prosjekt som overlapper hverandre eller som kan utfylle hverandre, slik at man kan skape en kompetansebase. Det kan også være lurt å se hvem i Norge som ofte får støtte, f eks SINTEF. Kanskje er det lurt å få til et samarbeid med dem?

One-Page
SINTEF har laget et forenkelt skjema som brukes i forprosjektfasen, til hjelp for å bli enkel og tydelig og kunne kommunisere til andre hva det er man skal gjøre og hvorfor. Alle fikk utdelt et skjema hver, så skulle vi gå til lunsj, men først ... 

Rollespill
Dette var det mest kreative og "artigste" på programmet. Vi trakk alle en lapp hver, og fikk tildelt en rolle. Jeg var Mollymalone, en spillutvikler fra Irland. I lunsjen måtte vi mingle og danne nettverk og bygge opp et prosjekt. Fylle ut One-Pager'n. Det var mye kreativ tenking, tulling og diskusjon rundt formuleringer. I caset ble vi alle opptatt av hvordan alle skulle komme med. I virkeligheten er dette noe som kan bli en utfordring. Noe de to foredragsholderne stresset ganske mye, er hvor viktig det er med samarbeidspartnerne. En dårlig start blir bare verre. Ikke behold noen med bare fordi vi er "venner" osv. Et prosjekt varer gjerne i 3-4 år, og man må holde ut og kunne jobbe sammen hele tiden. Derfor hadde de flere konkrete tips på hvordan man kan sikre seg best mulig mot ubehagelige situasjoner.

Øivind Viktor Sand fra Skedsmo videregående skole har deltatt i mange europeiske prosjekt gjennom Comenius og Leonardo, to program under EUs livslang læring-programmer. Hans erfaring var at det er enklest med én samarbeidspartner. Det er store kulturelle forskjeller innad i Europa, og skal man få til noe konkret går det smidigere når det bare et to sett kulturforskjeller å håndtere ...

Til slutt
Siste del av programmet innholdt mer konkret informasjon om søknadsfasen. Budsjett, økonomi, oversikt over arbeidstimer, tellekanter og målbarhet. Dette er kjempeviktig for å kunne dokumentere både bruk av tid og penger, men også effekter. Referater fra møter, bilag, kvitteringer ...

Øivind Viktor Sand hadde en kommetanr på slutten snakket litt mer om sine erafringer på slutten, og anbefalte også andre program som er mindre formelle og lettere å forholde seg til. Det kommer kanksej litt an på hvor stort prosjekt man vil ha.

Det var en veldig grundig og informativt kursdag, og jeg forsto hvor viktig det er å søke hjelp hos Europakontoret hvis jeg vil søke om noe herfra. Men kurset ga også mulighet for å mingle med folk fra HiBu og bygge litt nettverk her på huset, som akkurat nå kan være like viktig som Europa ;-)

iPad i skolen

Onsdag 16.11. dro Mari Hopland og jeg på et spennende lite fagmøte i regi av NBF avd. Vestfold. På programmet sto erfaringen fra to prosjekt i vgs., hvor man har brukt iPad.

Arne-Olav Klevsgård er rektor på Gjennestad videregående skole, en privat skole med yrkesfaglig utdanningsprogram. Der valgte de våren 2011 å kjøpe iPad i stedenfor PC til alle elever. Det er 250 elever ved skolen. Klevsgård kunne fortelle om flere praktiske og administrative fordeler, særlig økonomisk og på support. Elevene lærer seg iTunes, oppdateringer og nedlasting av aktuelle app-er osv. og gjør dette selv. Undervisningsmessig var det også mange gode ord: Batteriet varer i opptil 10 timer, noe som gjør at ledninger og annet styr er vekke fra klasserommet. Man bruker ikke tid til pålogging. Læreren ser elevene, de kan ikke gjemme seg bak en skjerm.

Einar Myreng er lærer i hagebruk. Han har hatt store pedagogiske fordeler av å bruke iPad. Elevene bruker den til å ta bilder og dokumenterer arbeidsprosesser. De skriver logg mens de sitter ute (trenger ikke gå inn igjen i klasserommet) og mange opplever det som lettere å skrive direkte på skjermen enn med tastatur. I hvert fall for korte notater. De bruker mye video og film. Diktafon har vært aktivt brukt i språkfagene. Elevene må lese inn og får så høre seg selv og kan justere uttale osv. Både rektor og læereren mente at elevene ble flinkere til å lete opp informasjon. De opplevde at elevene intuitivt søkte etter info når de har iPaden (slik mange av oss opplever det med iPhone).

Det finnes en blogg om prosjektet: http://ipadgjennestad.blogspot.com/ 

Grethe Fjelldalen er hovedbibliotekar læringssenteret på Sandefjord videregående. Der har de hatt forsøksprosjektet Lesebrett som bokerstatter og digitalt samarbeidsverktøy. Her er bruk av iPad både som erstatter for PC, men også som lesebrett. De har forsøkt seg med én klasse, vg1 salg og service. Lærer Olav Reitan er svært fornøyd med iPad som arbeidsverktøy for å fremme læring. Den er lett og intuitiv og bruke, i tillegg til at elevene synes det er kuult! For lengre skriveoppgaver bruker de trådløst tastatur. AppleTV gjør at man for eksempel kan ha en trådløs powerpoint-fremvising.

Som lesebrett har bibliotekt hatt blandet erfaring. Det skyldes forlagene. På et informajonsmøte før sommeren var det flere forlag som lovet at de skulle kunne levere skolebøkene innen fristen, i et format som skulle kunne brukes på iPad (altså som en app). Så langt er det kun pdf-formatet de har klart å levere, og bare Fagbokforlaget klarte å levere til skolestart. For skolebiblioteket var det dette som var mest spennende. Kan vi få en slutt på den vanvittige skolebokorganiseringen?

Et veldig interessant fagmøte. NBF avd. Buskerud vil få til noe av det samme til våren. Kanskje kan vi inspirere noen skoler og lærere til å gjøre slike prosjekt i vårt fylke også, og presse forlagene til å utvikle de løsningene vi som fagfolk ønsker :-)

Studentene på biblioteket!

Jeg har begynt i ny jobb, på Drammen bibliotek. Stillingen handler blant annet om å utvikle folkebiblioteket som læringsarena. Folkebibliotekene står overfor store utfordringer hvis de skal kunne yte tilfredsstillende tjenester til brukere som er i gang med etter- eller videreutdanning på høyere nivå, og som bruker sitt lokale bibliotek som studiested. Buskerud fylkesbibliotek har et prosjekt hvor Drammen, Ringerike, Kongsberg og Ål bibliotek skal jobbe mot å utvikle seg som læringsarenaer. Les prosjektbloggen Bibarena.

Biblioteket har alltid vært en arena for studenter, men nå er de blitt så mange flere. De nye teknologiene, desentraliseringen av utdanning og nye studieteknikker gjør at biblioteket også må endre sine tilbud til denne gruppa. Det holder ikke lenger med en stille lesesalsplass. I Drammen har vi også den unike situasjonen at vi deler samling og skranke med høgskolebiblioteket. Gjennom samarbeidet har folkebiblioteket blant annet tilgang til alle fagbøkene, ebøkene og tidsskriftdatabasene i HiBu-biblioteket. Drammen bibliotek har stor pågang fra studenter som ikke tilhører HiBu, og de er "folkebrukere".

Så hva kan folkebiblioteket tilby denne brukergruppa? Hva ønsker de seg av oss? Har vi kanskje noe i ermet som de ikke vet at de trenger før vi tilbyr dem det?

Petter von Krogh i Buskerud fylkesbibliotek og jeg har jobbet med et spørreskjema til studentene. I første runde er vi interessert i å få vite hvem de er, hva de studerer, hvordan de opplever bibliotekets tjenester og fasiliteter og hva de kunne ønske seg. I spørreskjema under har jeg kuttet ut alle kjønn, alder og studiespørsmål, og beholdt bare innholdesspørsmålene:

Bibarena - Studentundersøkelse

Er du student ved en annen høgskole enn HiBu, eller tar generell studiekompetanse som voksen, og bruker Drammensbiblioteket? Vi ønsker å finne ut hvordan du bruker biblioteket og hvilke tjenester du kunne ønske deg. Undersøkelsen er anonym. Tusen takk for at du tar deg tid til å svare på spørsmålene og hjelper oss med å bli et bedre bibliotek for deg.

 

1: Hvordan bruker du biblioteket? * Flere svar er mulig

• Jeg bruker det til å lese, jobbe alene
• Gruppearbeid
• Leter etter informasjon og litteratur på egenhånd
• Leter etter informasjon og litteratur med medstudenter
• Spør ansatte om hjelp til å finne informasjon og litteratur på papir
• Spør ansatte om hjelp til å finne fram i artikkeldatabasene, google scholar el.lig.
• Til utskrifter, kopiering, skanning osv.
• Bruker hjemmesidene til å bestille og administrere lån
• Andre:

2: Detter er noen av de tjenestene som tilbys i biblioteket i dag. Hvordan vil du gradere dem? *  

1=har ikke benyttet, 2=lite fornøyd, 3=godt fornøyd, 4=meget godt fornøyd

		1	2	3
Fjernlån. Biblioteket låner inn litteratur som vi ikke har i egen samling
Fjernlån. Biblioteket låner inn litteratur som vi ikke har i egen samling
Hjelp til å finne faglitteratur
Hjelp og veiledning i å lete etter elektroniske tidsskriftartikler
Karriereveiledning

3: Dette er noen av de fasilitene biblioteket har i dag. Hvordan vil du gradere dem? *  

1=har ikke benyttet, 2=lite fornøyd, 3=godt fornøyd, 4=meget godt fornøyd

		1	2	3	4
Tilgangen på grupperom
Tilgangen på stille lesesalsplasser
Tilgangen til arbeidsplasser ute i biblioteket
Tilgang til trådløst nettverk
Tilgang til elektroniske databser som Idun, A-tekst, PubMed, Google scholar m.m.

4: Hvilke tjenester og fasiliteter kunne du ønske at biblioteket ville tilby? *

• Generelle kurs med opplæring i søk og gjenfinning av faglitteratur og artikler
• “Lån en bibliotekar”: en-til-en veiledning i søk og gjenfinning av faglitteratur og artikler
• Generelle kurs om studieteknikk, veiledning i kildelister/henvisninger
• Generelle kurs med opplæring i bruk av power point og andre presentasjonsprogram
• Internettopplæring i “smarte web-verktøy”
• Internettopplæring i bruk av gratis programvare
• På nettsidene kunne jeg ønske det var en lenkesamling til gratis programvare
• På nettsidene kunne jeg ønske det var lenkesamling til selvinstuksjonsvideoer i bruk av power point, photo shop osv.
• På nettsidene kunne jeg ønske at de hadde en samling med oversikt over nettforelesninger fra norske og internasjonale høgskoler/universitet
• Andre:

Hva er et bibliotek?

Christian Tybring-Gjedde i Oslo FrP tok før sommeren fram et gammelt kort fra ermet: privatisering av bibliotekene. Han foreslår at brukere av bibliotekene i Oslo skal betale en årsavgift. Denne gangen er argumentasjonen at “det har folk råd til” og at informasjon er lett tilgjengelig på nett. Ergo trenger ikke kommunen "sponse" biblioteket lengre. Tidligere har liknende forslag vært begrunnet i konkurransevridning i forhold til bokhandlere og butikker som leier ut eller selger filmer, og at det er urettferdig at folk som ikke bruker biblioteket skal være med på å betale for tjenesten over skatteseddelen. Utspill av denne typen, som ser biblioteket kun som en utgiftspost og ikke som en verdiskaper, dukker opp fra tid til annen. De baserer seg også på en forestilling om at biblioteket er et rent utlånssted for samtidslitteratur. Men bibliotekene er mye mer enn det, og har vært det lenge. De legger til rette for møter mellom mennesker, mellom mennesker og tekster, for opplevelser og læring. De har samtidens bredde i medieutvalget og den historiske dybden, ikke minst fordi det enkelte bibliotek er ledd i et nasjonalt og internasjonalt nettverk som gjør at de kan skaffe så og si “alt”. Jeg vil derfor bruke denne anledningen til å forklare hvorfor vi skal ha en slik gratis institusjon også i dagens Norge.

Norge er et demokrati. Et demokrati krever en opplyst befolkning som kan orientere seg og sette seg inn i saker, diskutere og gjøre seg opp meninger slik at de kan delta i debatter og stemme ved valg. Biblioteket er ett av flere politiske virkemiddel for å stimulere til dette. Bibliotekets oppgave er å stille informasjonskilder gratis til disposisjon og veilede i "jungelen", slik at folk kan orientere seg og bygge kunnskap som fundament for egne meninger. Demokrati og marked går godt i lag, men markedet er ingen garantist for demokratiet. Det kan Kina tjene som eksempel på. Det er ikke nødvendigvis i markedets interesse at befolkningen er opplyst. Opplysning er derfor ikke et oppdrag man kan overlate til markedskreftene.

Samtidig er det slik at for å kunne hevde seg i det globale markedet, så trenger norsk næringsliv en befolkning som er nysgjerrige, vitebegjærlige, omstillingsdyktige og innovative. Vårt samfunn baserer seg mer og mer på høyteknologi. Innovasjon og nytenking er essensielt for bedrifters utvikling og produktivitet. Biblioteket er igjen et politisk virkemiddel for å stimulere befolkningen til å søke kunnskap. For eksempel er alle universitetsbibliotekene offentlige og samlingene deres tilgjengelige for alle over 18 år. Men du kan også bestille lån fra samlingene via ditt lokale bibliotek. På skattebetalernes vegne burde FrP heller forlange at forskningsresultater produsert av norske forskere, som har fått gratis utdannelse i Norge og som jobber ved norske offentlige forskningsinstitusjoner, skal være gratis tilgjengelig for alle. I dag er det tidsskriftforlag som tjener penger og får enerett på mye av norske forskeres artikkelproduksjon.

Norge trenger en lesende og skrivende befolkning. Uten leselyst ingen varig leseferdighet. Bibliotekene stimulerer til leselyst. Sett i lys av konkurranseargumentet er det jo interessant at bestselgerforfattere som for eksempel Jo Nesbø også har de lengste ventelistene på biblioteket. De som selger bra, leses av enda flere. Bokhandlere og bibliotek er ikke nødvendigvis i konkurranse med hverandre. I Drammen samarbeider for eksempel Norli og Drammen bibliotek om Litteraturuka. Pocket-bøker er billige, ja. Og at folk kjøper og leser dem er viktig for leseferdighetene. Men for eksempel barn fra 8-10 årsalderen kan over flere år være storlesere og pløye haugevis av bøker; på biblioteket er tilgangen uendelig og uavhengig av foreldres prioriteringer.

At informasjon finnes “på nettet” er heller ikke noe argument for å legge ned bibliotekene. Det er fortsatt mye som ikke er tilgjengelig elektronisk. Og av det som finnes, er det ikke alt alle har adgang til. Ofte er verdifull informasjonen som jeg allerede har nevnt, abonnementsbasert. Men alle er heller ikke like flinke eller i stand til å finne frem i den informasjonen som er tilgjengelig. Når for eksempel offentlig sektor digitaliseres, er suksessen avhengig av brukernes it-kunnskaper. Mange bibliotek tilbyr allerede opplæring i søking, kildekritikk og bruk av Internett, og potensialet er mye større.

Men bibliotekene er også fysiske møteplasser i sitt lokalsamfunn. Her møtes folk som bor i samme område, men fra ulike generasjoner, og med ulik sosial- og kulturell bakgrunn. Slik fungerer bibliotekene integrerende og er med på å gi tilhørighet og lokal identitet.

Visse samfunnsmessige ordninger krever at alle er med og betaler. Det er ordninger som gavner samfunnet, men kanskje ikke direkte alle enkeltindivid. Barnetrygden er et virkemiddel for å stimulere til at det fødes barn i Norge. Det er ikke alle som får egne barn og dermed får direkte nytte av denne trygden, men det er et gode for alle at folketallet ikke synker. Hvem skal ta seg av deg når du blir gammel? Biblioteket er på samme måte en ordning som sikrer at folk leser, at de har tilgang til usensurert informasjon og at det finnes ett ikke-kommersielt sted i lokalsamfunnet hvor hvem som helst kan møte hvem som helst. Alle benytter det ikke i like stor grad, men alle har nytte av det.

Folkebiblioteket er den mest brukte kommunale tjenesten. Bibliotekstatistikken fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at bibliotekene hadde over 22 millioner besøkende i 2009. Innbyggerundersøkelsen fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT), viser at folkebibliotekene skårer høyest av alle offentlige tjenester når det gjelder innbyggernes tilfredshet. For noen år siden ble det i førsteamanuensis Svanhild Aabøs doktoravhandling slått fast at folkebiblioteket er verdt fire ganger mer enn det koster. For hver skattekrone til bibliotek får samfunnet det firedobbelte igjen. Aabø viste at biblioteket har verdi både for brukerne og for dem som ikke selv bruker det. Folk mener at biblioteket er viktig for dem selv og familien, men verdsetter også at andre personer bruker det, at det sprer kultur og kunnskap, tar vare på litteraturarven og fremmer demokrati og likhet.

Innlegget har jeg skrevet som leder av NBF avd. Buskerud og det er sendt lokalavisene i fylket.

Framtidsbiblioteket: Avkobling/påkobling

Drammensbiblioteket. Foto: Anders Ericson.

Fredag 27.5. var det tredje runde om framtidsbiblioteket. Torsdagens fikk jeg ikke med meg. Mustafa Can, Abid Raja og Henriette Westhrin fra BLD satt i panelet og Svein Arne Tinnesand var ordstyrer. Jeg må med en gang si at jeg bare fikk med meg halvparten. Med to unger på slep var jeg glad til. Da damene på rekkene fremover begynte å snu seg og sende sure blikk, var det bare å innse at 2-åringen høres bedre av andre enn av en mor som er blitt mer eller mindre døv på det øret ;-)

Mustafa Can startet med å lese fra boka si, Tett inntil dagene. Der forteller han hvor viktig biblioteket var for ham, at det åpnet verden og tok ham med ut på en evigvarende reise. Han forteller også om den ene viktige bibliotekaren som ba ham lese Strindberg da han var ferdig med Den siste mohikaner. Han leste Röda rummet uten å skjønne en tøddel, men kjente at det var en fantastisk historie. Cans historie er fortellingen om litteraturformidleren og om opplevelsen av å bli sett som leser.

Også Abid Raja hadde en lignende historie: Moren er analfabet, faren hadde tre jobber og hjemme hos dem ble bøker oppfattet som rot. Da var det biblioteket som fanget ham inn. Raja fortalte at han ikke kom dit første gang for å lese, men for å spille bordtennis. Han begynte med barnebøker på urdu, men også i det biblioteket jobbet det en litteraturformidler som anbefalte andre bøker og som sendte ham videre i litteraturen.

Henriette Westhrin hiver seg på integrering; vi kan oppdage "de andres" verden og de kan bli kjent med vår gjennom litteraturen.

Disse fortellingene om barndommens opplevelse av litteraturen og lesingen vil Vetle Lid Larssen elske. De bekrefter en romantisk idé om biblioteket og litteraturen som kilder til å utvide vår mentale horisont og menneskelige innsikt. Mange bibliotekarer og litteraturelskere gleder seg selvfølgelig over å høre dette, jeg også. Men det er ikke nytt, og det tar oss ikke videre.



Så hva med påkoblingen?
Og det var selvsagt her min 2-åring oppdaget at når traktoren hans laget høy, skarp lyd ble mamma stressa og nervøs, og at lyden dermed var den letteste metoden for å få oss ut derfra.

Kan framtidsbiblioteket stimulere den litterære opplevelsen selv om papirromanen forsvinner? 

Lillehammer bibliotek på Facebook

Ja, så klart, tenker jeg. I dag var jeg innom biblioteket i Lillehammer. Det er et vakkert bibliotek med et torg i midten og halvetasjer på to av sidene. Folk kan henge over rekkverkene og se ned. Bibliotekkaféen Leseriet har inngang fra biblioteket. Det er absolutt et sted folk vil oppsøke og ønske å bruke selv om mange av papirbøkene forsvinner. Folk vil ha litterær veiledning, de vil ønske den litterære samtalen og det løse fellesskapet man kan kjenne med de andre som er i lokalet samtidig som en selv, uavhengig av om de leser en papirbok, jobber på pc, leser en e-bok, ser på utstillingene eller samtaler med noen. Det som er viktig for oss, er å markedsføre det geniale konseptet "bibliotek" slik at politikere og andre med makt og myndighet blir klar over at vi er oppdaterte, påkoblet og aktuelle.

Framtidsbiblioteket: "Bibliotekar, bli ved din lest"

Litteraturfestivalen på Lillehammer har en debattserie om framtidsbiblioteket. Det er Vetle Lid Larssen som har egget til diskusjon og meningsbryting. Han er en verdikonservativ og ideologisk intellektuell, og han har et sterkt følelsesmessig forhold til lesing og bibliotek. Nesten sterkere enn bibliotekarene, tenker jeg. Kronikken i Aftenposten holdt han også for deltagerne på Bibliotekdagene i Buskerud 9. mai 2011.

Men tilbake til Lillehammer: her deltok han i en ordveksling med Liv Sæteren, sjefen på Deichmanske. Tittelen er "Bibliotekar, bli ved din lest". Vetle Lid Larssens hovedpoeng innledningsvis er at lesing (eller "lesning" som han sier) trekker det korteste strået i konkurransen med alle de andre nye og mer spennende mediene. Men det burde vært omvendt. Mediene er ikke likestilte. Litteraturen inneholder en kompleksitet som er essensiell for å utvikle refleksjonsevne og empati. Leseprosessen fremmer intellektuell og emosjonell vekst. Detgjrø ikke dataspill og tegneserier. Kjernen i biblioteket er konsentrert lesing! Larssen har også gjort litt empirisk forskning: strategidokumentet til nye Deichmanske inneholder 11.150 ord. "Lesing" og "lese" er nevnt 10 ganger. Og han spør: "Hvis ikke biblioteket skal være bibliotek, hva skal vi da med biblioteket?"

Hva er et bibliotek?
Jeg synes dette er ærlige og viktige innspill i debatten om hva et bibliotek er eller skal være. Dessuten har jeg selv opplevd lesing slik Larssen beskriver, som en aktivitet som skjerper tanken og konsentrasjonen, gir forståelse og evne til å leve meg inn i andre mennesker, ulike verdener og fantasiens og virkelighetens muligheter. Men jeg er nå slett ikke sikker på om det bare er papirbasert lesing av romaner som fremmer denne evne, eller at biblioteket er et sted kun for litteraturformidling.

Liv Sæteren starter sitt innlegg på god (?) bibliotekarmanér: hun takker Larssen for debatten og sier at de egentlig ikke er uenige, men enige. Javel! Jeg oppfatter det som at hun ikke vil diskutere. Strategien til Deichmanske skal ta tak i det bibliotekarene ikke er gode i. Lesing og litteraturformidling er allerede gitt. Akkurat den kjøper jeg ikke. Hvis lesing og litteratur er vår kjerne, da vil vi vel fremheve og argumentere for det også i et strategidokument? Sæteren synes også det er forferdelig å kaste bøker, og slik jeg forsto henne er omløpstall alene ikke god nok grunn til å kassere en bok. Hvis den ikke har vært lest på 3 eller 5 år, må den ikke kasseres, men formidles. Høye utlånstall og fronting av bestselgere må ikke bli et mål, bibliotekarene må formidle det smale og vanskelige. Men Deichmnske skal kassere 100.000 bøker samtidig som de får 20.000 nye kvm., så jeg antar det må ligge en tanke om samlingsutvikling bak allikevel? Sæterens poeng er at det fysiske biblioteket skal fremme et møte mellom brukere/publikum og et innhold. Både bibliotekaren og rommet skal være med på å fremme dette møtet. Som eksempel bruker hun en utstilling hvor bøker, nettressurser, filmer, dataspill osv. belyser det samme tema, og dermed er med på å formidle kunnskap.

Larssen siterer en setning i strategien som sier at "bøkene skal være med å skape en atmosfære av bibliotek". Jeg skjønner jo at dette for en forfatter som oppfatter biblioteket som en arena for formidling av romaner, så er dette en fallitterklæring.

Så hva er et bibliotek? Slik jeg forsto ordskiftet er det dette Sæteren og Larssen er uenige om. Larssen mener at biblioteket skal fremme lesing, en aktivitet som gir intellektuell og emosjonell utvikling bedre enn noen annen aktivitet. Mens Sæteren mener at biblioteket er et rom som må koble ulike medier på en slik måte at det stimmulerer individet til kunnskapstilegnelse; gjennom formidling, ved å stimmulere til egenaktivitet, ved å iscensette innhold, være en møteplass og legge tilrette for læring. Så jeg oppfatter dem som ganske uenige, og jeg skulle ønske Sæteren kunne vært krassere mot Larssen og ikke bare være glad for at noen mener noe om bibliotek.

Duell i biblioteket

Inspirert av Ingrid Svennevig Hagen og hennes Bråk i biblioteket satt jeg i gang med Duell i biblioteket på Lier vgs. Dette handler om skolebiblioteket som tilrettelegger for diskusjon og debatt. Den første runden hadde vi onsdag 13. oktober, og den handlet om likestilling. Vi har 25 minutter i spisefri. Lærerne Espen og Åge ble invitert til å ta hvert sitt standpunkt (for eller i mot likestilling), og Ellen skulle være debattleder. Bibliotekaren er arrangør og tar bilder. Jeg haddde hengt opp plakater før høstferien og lagt ut info på Bibliotekets fagsider i It's.

Det kom ca. 20 elever og noen ansatte til duellen. Espen og Åge fikk noen minutter hver til å presentere sine synspunkt, så ble ordet gitt fritt. Det gikk litt trått i begynnelsen. Ellen hadde noen spørsmål klare som hun stilte de to kamphanene, men elevene var litt usikre. Espen og Åge utfordret hverandre og svarte på hverandres påstander, og noen lærere blant publikum hadde innspill. Elevene kom med mot slutten. Det ble etter hvert nokså krevende å være den som skulle være "motstander" av likestilling, og tilslutt fløt debatten litt ut.

Erfaringene fra den første runden var allikevel positive. Noen elever ble sittende igjen etter spisefri og diskutere seg i mellom, og Espen (som var motsander) fikk spørsmål om han virkelig mente det han hadde sagt. Vi syntes dette var gode tilbakemeldinger og fant ut at vi ville forsøke en gang til før jul.

Neste tema var bistand. Vi var den sammen gjengen som satte oss ned og diskuterte hvordan vi skulle lage opplegget. Denne gangen kunne ikke Ellen stille som debattleder, så det gjorde jeg. Da fikk jeg ikke tatt noen bilder, men bibliotekaren fikk en mer aktiv rolle i selve debatten, noe som også var svært positivt. På bakgrunn av første forsøk hadde jeg denne gangen spurt noen lærere på skolen om de ville stille som publikum og ha noen spørsmål på lur, slik at publikum ville bli dratt med i debatten nokså tidlig. Det viste seg at denne gangen var det helt unødvendig. Tema engasjerte elevene, og det var flere med sterke synspunkt. Åge hadde fått rollen som "motstander" (eller i hvert fall med en kritisk holdning til) bruk av bistandsmidler, og det var stort sett han som måtte svare for seg og forsvare sine standpunkt. De elevene som deltok i ordvekslingen hadde sterke meninger om ansvar og moralske forpliktelser, og igjen ble "motstanderen" av de to lærerne konfronter med sitt standpunkt i etterkant og spurt om dette virkelig var noe vedkommende mente.

Om en uke går neste arrangement av stabelen. Tema er (selvsagt) papirløse flyktninger, personifisert gjennom Maria Amelie. Enten er hun sendt ut eller så har hun fått bli. Uansett er det en diskusjon verdig, og jeg regner med at både elever og lærere er engasjert i dette. Igjen er vi den samme arrangementskomitéen. Jeg opplever det som en stor fordel at vi er de samme. Åge ville gjerne at vi skulle se på mulighetene for å "utvide" konseptet litt. Han er lærer i samfunnsfag, og elever fra hans klasse har vært ivrige oppmøtere. Vi diskuterte nå om det kunne være mulig å forberede elevene litt ved å ta 10-15 minutter av en time den samme uka, og ta opp tema. La elevene diskutere litt på forhånd, kanskje skrive ned noen spørsmål eller i hvert fall la tankene modnes. Åge sa han ville sende melding til noen andre av 3.klasselærerne og tipse dem om dette. Mens vi diskuterte kom det også to andre lærere til, den ene i samfunnsfag og den andre i engelsk. De ble også engasjert i diskusjonene våre, og ville ta med seg saken til sine klasser.

For meg er denne siste utviklingen særlig spennende, for nå får arrangementet en faglig vridning som knytter det mer direkte opp mot klasserommet og utvikling av elevene som debattanter. Biblioteket tilbyr en arena hvor elevene kan få øvet seg i å diskutere. Ikke bare på eget initiativ, men også forberedt. Så følg med i neste bolken ...

Interessert i læringsopplegg om informasjonskompetanse?

Nasjonal digital læringsarena har et tverrfaglig emne som heter Digital kompetanse. Der er det nå publisert noen læringsmoduler i informasjonskompetanse, under tema "Å finne og bruke informasjon" Det er Siv Marit Erdal og jeg som har utarbeidet innholdet. Vi håper de kan være til nytte, både for bibliotekfolk, lærere og elever.