2. februar 2010 ble den nye handlingsplanen for skolebibliotekene i videregående opplæring i Buskerud vedtatt av fylkespolitikerne. Det ble først utarbeidet et grunnlagsdokument, før Kirsti Slettevoll i Utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune laget en konsentrert og tydelig plan på kun 3 sider. Vi er svært stolte av den nye Handlingsplan 2010-2013 Skolebibliotek vgo Buskerud
Det ligger makt i planer, for de forteller oss hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. Vår plan er ambisiøs på skolebibliotekarenes vegne, blant annet skal vi være blant de mest utviklingsorienterte i landet. Dette legger et ansvar på oss som jobber i skolebiblioteket. Vi må holde oss orientert på hva som skjer på skolebibliotekfronten både her til lands og utenlands, og vi må følge med på hva som skjer på andre fronter. Vi må tenke nytt og nyttig rundt bruk av skolebiblioteket og vi må tørre å eksperimentere med bruk.
Innen 2011 skal vi alle være digitalt kompetente. Hva innebærer det å være digitalt kompetent som skolebibliotekar? Kanskje må man bli ekspert i skolens læringsplattform, eller kanskje er det viktigst med web 2.0 og nye teknologier. Må man bli som elevene? Trenger man å "brette seg ut på nettet"? Kanskje må jeg lære noe som jeg tenker at jeg ikke har bruk for. For egen del synes jeg at det er enklest å bli kompetent i noe jeg selv bruker og finne nyttig. Men kravet til oss er at vi må være villige til å prøve ut både det ene og det andre, og bruke tid på å bli kjent i terrenget.
Vår handlingsplanen er rullerende, det vil si at den skal tas opp til politisk behandling hvert år. Det gir oss muligheten til å gå inn og forbedre den, at den blir et verktøy vi må forholde oss til mer aktivt. Videre er den godt integrert i andre fylkesplaner, som IKT-plan 2010-2013 og Pedagogisk bruk av IKT 2008-2012.
Vi er svært stolte av den nye planen og tror at den kommer til å vise oss hvordan planer virkelig kan brukes for å nå mål og sørge for utvikling.
fredag 26. mars 2010
torsdag 18. mars 2010
Å være profet i eget land ...
Dette var tittelen på foredraget med Lars Egeland (Læringssenterdirektør v/ HiO) på Bibliotekmøtet på Hamar onsdag 17.3. Tema er hvordan skape forståelse for biblioteket i egen institusjon. I første omgang handler det om evnen til å forstå omverdenen og det miljøet biblioteket er en del av, for derigjennom å lære seg det språket moderinstitusjonen snakker. Når man kan de interne kodene, kan man formulere de målene man tenker seg og utvikle en strategi for å nå dem.
Egeland viser til SVs kurs i lobbyvirksomhet, og peker på at det er mye å hente her:
1: troverdighet: må være målbevisst og behersket, og vise at man er med på å tjene en sak større enn seg selv. Kunne lære av egne feil og vise at man gjør det, kunne samarbeide og lede.
2: spille på lag med institusjonen og dens mål: hva kan biblioteket gjøre for måloppnåelse i institusjonen, delta i andres diskusjoner, ikke bare de bibliotekfaglige
3: sette seg inn i institusjonens tankegang og forstå dens logikk
4: være et redskap for institusjonen
5: informere: i en årsmelding, skriftlig til ledegruppa, bruke nyhetskanaler internt og eksternt
6: bygge allianser og kunne gi ære til andre
7: ha en klar og tydelig profil og en strategi
8: evne å endre seg når omverdenen og institusjonen endrer seg
9: velge riktig tidspunkt
I tillegg er det et faktum at suksess avler suksess; alle vil være med på vinnerlaget og ingen liker sutrete unger.
Det handler også om å kunne lage en (vinner)fortelling om seg selv, en fortelling som skaper forståelse i egen institusjon. I denne sammenhengen var det interessant hvordan betegnelsen "læringssenter" og fortellingen om dette, fungerte som et middel til å synliggjøre biblioteket ved HiO, mens samme betegnelse var en rød klut ved HiB og ikke kunne brukes. Det tok de heller i bruk "læringsarena". Ved UiS har de beholdt betegnelsen "bibliotek" og jobbet med å modernisere og revitalisere begrepet.
Dette er svært relevant for skolebibliotek. Hvordan kan man fortelle en vinnerhistorie om seg selv ved et skolebiblioteksom opplever at det er usynelig? Hvis målet er synliggjøring, må man finne de veiene som fører dit. Det å signalisere at man er en del av skolen, ikke bare ved å gjøre de tingene jeg opplever at skolebiblioteket kan bidra med, men også de tingene skolen tenker at jeg kan bidra med. Man må tørre å være et redskap for noe større enn "seg selv", påta seg oppgaver, gjennomføre dem og så vise dem frem og fortelle om hva man har gjort.
Takk for inspirerende foredrag!
Og her følger lenke til pdf av foredraget
Egeland viser til SVs kurs i lobbyvirksomhet, og peker på at det er mye å hente her:
1: troverdighet: må være målbevisst og behersket, og vise at man er med på å tjene en sak større enn seg selv. Kunne lære av egne feil og vise at man gjør det, kunne samarbeide og lede.
2: spille på lag med institusjonen og dens mål: hva kan biblioteket gjøre for måloppnåelse i institusjonen, delta i andres diskusjoner, ikke bare de bibliotekfaglige
3: sette seg inn i institusjonens tankegang og forstå dens logikk
4: være et redskap for institusjonen
5: informere: i en årsmelding, skriftlig til ledegruppa, bruke nyhetskanaler internt og eksternt
6: bygge allianser og kunne gi ære til andre
7: ha en klar og tydelig profil og en strategi
8: evne å endre seg når omverdenen og institusjonen endrer seg
9: velge riktig tidspunkt
I tillegg er det et faktum at suksess avler suksess; alle vil være med på vinnerlaget og ingen liker sutrete unger.
Det handler også om å kunne lage en (vinner)fortelling om seg selv, en fortelling som skaper forståelse i egen institusjon. I denne sammenhengen var det interessant hvordan betegnelsen "læringssenter" og fortellingen om dette, fungerte som et middel til å synliggjøre biblioteket ved HiO, mens samme betegnelse var en rød klut ved HiB og ikke kunne brukes. Det tok de heller i bruk "læringsarena". Ved UiS har de beholdt betegnelsen "bibliotek" og jobbet med å modernisere og revitalisere begrepet.
Dette er svært relevant for skolebibliotek. Hvordan kan man fortelle en vinnerhistorie om seg selv ved et skolebiblioteksom opplever at det er usynelig? Hvis målet er synliggjøring, må man finne de veiene som fører dit. Det å signalisere at man er en del av skolen, ikke bare ved å gjøre de tingene jeg opplever at skolebiblioteket kan bidra med, men også de tingene skolen tenker at jeg kan bidra med. Man må tørre å være et redskap for noe større enn "seg selv", påta seg oppgaver, gjennomføre dem og så vise dem frem og fortelle om hva man har gjort.
Takk for inspirerende foredrag!
Og her følger lenke til pdf av foredraget
søndag 14. mars 2010
Informasjonskompetanse i Agder
Universitetet i Agder er nasjonalt ressurssenter for skolebibliotek, og har blant annet ansvar for nettstedet Skolebibliotek. Fredag 12.3. var vi en gjeng som møttes for å diskutere begrepet informasjonskompetanse og hvordan skolebiblioteknettstedet kan bli en brukervennlig ressurssamling.
Program for skolebibliotekutvikling hviler på to stolper: lesing/leseopplæring og informasjonskompetanse. Tiltak for leseutvikling er rettet mot grunnskolen, mens tiltak for informasjonskompetanse favner fra 1. trinn til og med vgo. Sistnevnte skal formidles hovedsaklig gjennom en nettbasert idésamling, og det var det tema vi diskuterte. Det var flere spennede innlegg, men jeg referer bare noen av dem her.
Tove Pemmer Sætre, Høgskolen i Bergen, definerte informasjonskompetanse som "en evne til å søke, lokalisere, vurdere og ta i bruk informasjon i egen kunnskapsutvikling". Det tilsvarer ALAs definisjon som sier at: "To be information literate, a person must be able to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information"
Videre differensierte hun mellom informasjonskompetanse IK og digital kompetanse DK: DK er videre enn IK; det er ferdigheter, kunnskap og holdninger, og derfor ikke så knyttet opp mot læring av fag og emner som IK. DK er også tekniske ferdigheter og kreativ bruk. IK henger også sammen med leseferdigheter, bl.a. Louise Limberg viser i Textflytt och sökslump hvordan leseforståelsen er nødvendig for å kunne forstå sitt informasjonsbehov.
Anne Mangen fra Lesesenteret ved UiS fortalte om sine funn i doktorgradavhandling "Ja takk begge deler, om perspektiver på lesing og skolebiblioteket i overgangen fra papir til skjerm". Hvilke konsekvenser får forskjellen papir-skjerm for læring og skolebibliotekets rolle? Teknologien gjør noe med våre kognitive tilbøyeligheter, måten vi tenker på, og ulike teknologier inngir til ulike måter å lese på. I vår kontekst er det interessant at man kan lese for informasjonsinnhenting, og man kan lese for kunnskapstilegnelse. Mangen mente det var for mye fokus på eksperimentering og en fascinasjon for alt det nye i skolen, og at man godt kan ha en konservativ og forsiktig tilnærming til bruk av for eksempel web 2.0-teknologier i undervisningen. Vi må ha som mål at elevene skal kunne den mer krevende ferdigheten å lese for kunnskapstilegnelse, ikke bare den mer overflatiske lesingen for informasjonsinnhenting.
Lise Alsted Henrichsen fra Professionshøjskolen UCC i København fortalte om hvordan de jobber med informasjonskompetanse i Danmark. Noe av det jeg grep fatt i av det hun sa, var viktigheten av pedagogisk utdanning for skolebibliotekarene. De trenger et felles språk med lærerne for å kunne samarbeide effektivt og konstruktivt. Det er pedagogenes fagspråk som dominerer i skolehverdagen, og bibliotekarene må beherske dette for å kunne nå frem.
Helena Francke fra Høgskolan i Borås fortalte om to prosjekt de holder på med der. StilBib, om leseutvikling og skolebibliotekets pedagogiske rolle og "EXAKT: Expertis, auktoritet och kontroll på Internet : en studie av formandet av källkritik i webb 2.0-miljöer". I sistnevnte undersøkes elevers bruk av informasjonen og kildekritikk. Resultatene tyder på at lærere/bibliotekarer bør bruke tid på å lære elevene formulering av problemstillinger, at elevene bør styrke sine evner i å vurdere og ta i bruk informasjon heller enn å søke spesifikt, og at man bør gå fra å bruke generelle sjekklister for kildekritikk til å kunne finne kildekritiske aspekter koblet til det spesifikke faget/emnet. Læreren og/eller bibliotekaren bør være aktive medskapere i læreprosessen, altså drive aktiv veiledning.
Alle innleggene var interessante, og det ble dessverre alt for liten tid til å diskutere de enkelte og hva de kan bety for hvordan vi bør jobbe med informasjonskompetanse. Den siste timen brukte vi til å diskutere hvordan en ressursside om dette bør bygges opp og presentere seg. Noen av momentene var:
- hvem er målgruppen? (lærere, skolebibliotekarer, elever?)
- hvem/hvilken gruppe kan gi siden legitimitet? Det at visse personer knytter seg til siden, vil tiltrekke seg andre
- informasjonskompetansebegrepet bør brytes ned i sine enkelte bestanddeler, "blomst med kronblad", og hver enkelt del presenteres skikkelig
- bør det være en redaksjonell side eller en side hvor "hvem som helst" kan legge inn informasjon? Det ble vist til Kolla källan, hvor man både kan legge inn egne opplegg, men som samtidig styres av en redaktør i hel stilling.
- hvordan kan man sikre at eksempelsamlingen er så konkret at den kan "brukes direkte", men samtidig ikke så smal at den ikke kan overføres til mer generelle forhold? En idé her er kanskje å la brukere selv legge inn egne undervisningsopplegg, samtidig som det også utarbeides mer generelle forslag fra UiA.
- kanskje man burde gjøre en spørreundersøkelse for å avdekke hvilket behov som finnes i forhold til en slik ressursside?
Det skal bli spennende å følge med på hva som skjer videre ved UiA
Program for skolebibliotekutvikling hviler på to stolper: lesing/leseopplæring og informasjonskompetanse. Tiltak for leseutvikling er rettet mot grunnskolen, mens tiltak for informasjonskompetanse favner fra 1. trinn til og med vgo. Sistnevnte skal formidles hovedsaklig gjennom en nettbasert idésamling, og det var det tema vi diskuterte. Det var flere spennede innlegg, men jeg referer bare noen av dem her.
Tove Pemmer Sætre, Høgskolen i Bergen, definerte informasjonskompetanse som "en evne til å søke, lokalisere, vurdere og ta i bruk informasjon i egen kunnskapsutvikling". Det tilsvarer ALAs definisjon som sier at: "To be information literate, a person must be able to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information"
Videre differensierte hun mellom informasjonskompetanse IK og digital kompetanse DK: DK er videre enn IK; det er ferdigheter, kunnskap og holdninger, og derfor ikke så knyttet opp mot læring av fag og emner som IK. DK er også tekniske ferdigheter og kreativ bruk. IK henger også sammen med leseferdigheter, bl.a. Louise Limberg viser i Textflytt och sökslump hvordan leseforståelsen er nødvendig for å kunne forstå sitt informasjonsbehov.
Anne Mangen fra Lesesenteret ved UiS fortalte om sine funn i doktorgradavhandling "Ja takk begge deler, om perspektiver på lesing og skolebiblioteket i overgangen fra papir til skjerm". Hvilke konsekvenser får forskjellen papir-skjerm for læring og skolebibliotekets rolle? Teknologien gjør noe med våre kognitive tilbøyeligheter, måten vi tenker på, og ulike teknologier inngir til ulike måter å lese på. I vår kontekst er det interessant at man kan lese for informasjonsinnhenting, og man kan lese for kunnskapstilegnelse. Mangen mente det var for mye fokus på eksperimentering og en fascinasjon for alt det nye i skolen, og at man godt kan ha en konservativ og forsiktig tilnærming til bruk av for eksempel web 2.0-teknologier i undervisningen. Vi må ha som mål at elevene skal kunne den mer krevende ferdigheten å lese for kunnskapstilegnelse, ikke bare den mer overflatiske lesingen for informasjonsinnhenting.
Lise Alsted Henrichsen fra Professionshøjskolen UCC i København fortalte om hvordan de jobber med informasjonskompetanse i Danmark. Noe av det jeg grep fatt i av det hun sa, var viktigheten av pedagogisk utdanning for skolebibliotekarene. De trenger et felles språk med lærerne for å kunne samarbeide effektivt og konstruktivt. Det er pedagogenes fagspråk som dominerer i skolehverdagen, og bibliotekarene må beherske dette for å kunne nå frem.
Helena Francke fra Høgskolan i Borås fortalte om to prosjekt de holder på med der. StilBib, om leseutvikling og skolebibliotekets pedagogiske rolle og "EXAKT: Expertis, auktoritet och kontroll på Internet : en studie av formandet av källkritik i webb 2.0-miljöer". I sistnevnte undersøkes elevers bruk av informasjonen og kildekritikk. Resultatene tyder på at lærere/bibliotekarer bør bruke tid på å lære elevene formulering av problemstillinger, at elevene bør styrke sine evner i å vurdere og ta i bruk informasjon heller enn å søke spesifikt, og at man bør gå fra å bruke generelle sjekklister for kildekritikk til å kunne finne kildekritiske aspekter koblet til det spesifikke faget/emnet. Læreren og/eller bibliotekaren bør være aktive medskapere i læreprosessen, altså drive aktiv veiledning.
Alle innleggene var interessante, og det ble dessverre alt for liten tid til å diskutere de enkelte og hva de kan bety for hvordan vi bør jobbe med informasjonskompetanse. Den siste timen brukte vi til å diskutere hvordan en ressursside om dette bør bygges opp og presentere seg. Noen av momentene var:
- hvem er målgruppen? (lærere, skolebibliotekarer, elever?)
- hvem/hvilken gruppe kan gi siden legitimitet? Det at visse personer knytter seg til siden, vil tiltrekke seg andre
- informasjonskompetansebegrepet bør brytes ned i sine enkelte bestanddeler, "blomst med kronblad", og hver enkelt del presenteres skikkelig
- bør det være en redaksjonell side eller en side hvor "hvem som helst" kan legge inn informasjon? Det ble vist til Kolla källan, hvor man både kan legge inn egne opplegg, men som samtidig styres av en redaktør i hel stilling.
- hvordan kan man sikre at eksempelsamlingen er så konkret at den kan "brukes direkte", men samtidig ikke så smal at den ikke kan overføres til mer generelle forhold? En idé her er kanskje å la brukere selv legge inn egne undervisningsopplegg, samtidig som det også utarbeides mer generelle forslag fra UiA.
- kanskje man burde gjøre en spørreundersøkelse for å avdekke hvilket behov som finnes i forhold til en slik ressursside?
Det skal bli spennende å følge med på hva som skjer videre ved UiA
lørdag 13. mars 2010
Seminar om Informasjonskompetanse
Andre samling i forbindelse med Heidis førstebibliotekarprosjekt har vært avholdt, og agenda for denne samlingen var å diskutere definisjoner av informasjonskompetanse. Vi tok utgangspunkt i engelsk wikipedias artikkel om begrepet. Ganske humoristisk at det første som møter deg er en advarsel fra wikipedia om at artikkelens siteringsstil er usikker og rotete :-)
Den starter med tre ulike definisjoner, og vi diskuterte innholdet i dem:
1: One conception defines information literacy in terms of a set of competencies that an informed citizen of an information society ought to possess to participate intelligently and actively in that society
Denne definisjonen ser ut til å handle om hva det vil si å være en aktiv deltager i et demokratisk samfunn. Jeg er også litt usikker på koblingen mellom informasjonskompetanse og det å opptre intelligent og aktivt.
2: To be information literate, a person must be able to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information
Denne er laget av ALA og er den bibliotekfolk stort sett forholder seg til. Tord Høivik peker i Informasjonskompetanse og sveitserost humoristisk på hvordan denne definisjonene egentlig beskriver all aktivitet i livet. I våre diskusjoner ble flere av oss mer og mer skeptiske til denne definisjonen, nettopp fordi den ved nærlesing viser seg å romme mer enn det vi egentlig oppfatter denne kompetansen til å handle om.
3: A new liberal art that extends from knowing how to use computers and access information to critical reflection on the nature of information itself, its technical infrastructure and its social, cultural, and philosophical context and impact
I denne definisjonen blir informasjonskompetanse en del av det humanistiske dannelsesbegrepet. Bringer det oss nærmere en forståelse av hva som egentlig ligger i begrepet? For meg blir det igjen vagt og for vidt.
Felles for disse definisjonen er at de er vide og omfattende. Fra egen erfaring i forhold til å skulle snakke om og argumentere for behovet for utvikling av informasjonskompetanse hos elever i vgo, er det alltid det konkrete som alltid må fremheves. Hva er det egentlig elevene lærer? Hvorfor må de lære dette? Hvordan kan det gjøres? Jeg vil altså argumentere for at det trengs en definisjon som peker mer mot teknikker og fremgangsmåter.
Under overskriften "History of the consept" skriver artikkelen i wikipedia at begrepet første gang ble beskrevet i 1974 av Paul G. Zurkowski. Han brukte frasen til å beskrive de "teknikkene og ferdighetene en informasjonskompetent person kjenner til for å kunne utnytte det brede spekteret av informasjonsverktøy, til å finne informasjonsløsninger på problemene sine (min oversettelse).
For øyeblikket kjenner jeg meg mest igjen i denne forståelsen. At når jeg underviser i informasjonskompetanse, så ønsker jeg å formidle visse teknikker og tips til bruk av verktøy, som kan hjelpe elevene til å søke etter gode informasjonskilder, forstå og vurdere dem, vite hvordan de skal bruke dem og hvordan de skal referere korrekt. That's it!
Den starter med tre ulike definisjoner, og vi diskuterte innholdet i dem:
1: One conception defines information literacy in terms of a set of competencies that an informed citizen of an information society ought to possess to participate intelligently and actively in that society
Denne definisjonen ser ut til å handle om hva det vil si å være en aktiv deltager i et demokratisk samfunn. Jeg er også litt usikker på koblingen mellom informasjonskompetanse og det å opptre intelligent og aktivt.
2: To be information literate, a person must be able to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information
Denne er laget av ALA og er den bibliotekfolk stort sett forholder seg til. Tord Høivik peker i Informasjonskompetanse og sveitserost humoristisk på hvordan denne definisjonene egentlig beskriver all aktivitet i livet. I våre diskusjoner ble flere av oss mer og mer skeptiske til denne definisjonen, nettopp fordi den ved nærlesing viser seg å romme mer enn det vi egentlig oppfatter denne kompetansen til å handle om.
3: A new liberal art that extends from knowing how to use computers and access information to critical reflection on the nature of information itself, its technical infrastructure and its social, cultural, and philosophical context and impact
I denne definisjonen blir informasjonskompetanse en del av det humanistiske dannelsesbegrepet. Bringer det oss nærmere en forståelse av hva som egentlig ligger i begrepet? For meg blir det igjen vagt og for vidt.
Felles for disse definisjonen er at de er vide og omfattende. Fra egen erfaring i forhold til å skulle snakke om og argumentere for behovet for utvikling av informasjonskompetanse hos elever i vgo, er det alltid det konkrete som alltid må fremheves. Hva er det egentlig elevene lærer? Hvorfor må de lære dette? Hvordan kan det gjøres? Jeg vil altså argumentere for at det trengs en definisjon som peker mer mot teknikker og fremgangsmåter.
Under overskriften "History of the consept" skriver artikkelen i wikipedia at begrepet første gang ble beskrevet i 1974 av Paul G. Zurkowski. Han brukte frasen til å beskrive de "teknikkene og ferdighetene en informasjonskompetent person kjenner til for å kunne utnytte det brede spekteret av informasjonsverktøy, til å finne informasjonsløsninger på problemene sine (min oversettelse).
For øyeblikket kjenner jeg meg mest igjen i denne forståelsen. At når jeg underviser i informasjonskompetanse, så ønsker jeg å formidle visse teknikker og tips til bruk av verktøy, som kan hjelpe elevene til å søke etter gode informasjonskilder, forstå og vurdere dem, vite hvordan de skal bruke dem og hvordan de skal referere korrekt. That's it!
Abonner på:
Innlegg (Atom)