Å være profet i eget land ...

Dette var tittelen på foredraget med Lars Egeland (Læringssenterdirektør v/ HiO) på Bibliotekmøtet på Hamar onsdag 17.3. Tema er hvordan skape forståelse for biblioteket i egen institusjon. I første omgang handler det om evnen til å forstå omverdenen og det miljøet biblioteket er en del av, for derigjennom å lære seg det språket moderinstitusjonen snakker. Når man kan de interne kodene, kan man formulere de målene man tenker seg og utvikle en strategi for å nå dem.

Egeland viser til SVs kurs i lobbyvirksomhet, og peker på at det er mye å hente her:
1: troverdighet: må være målbevisst og behersket, og vise at man er med på å tjene en sak større enn seg selv. Kunne lære av egne feil og vise at man gjør det, kunne samarbeide og lede.
2: spille på lag med institusjonen og dens mål: hva kan biblioteket gjøre for måloppnåelse i institusjonen, delta i andres diskusjoner, ikke bare de bibliotekfaglige
3: sette seg inn i institusjonens tankegang og forstå dens logikk
4: være et redskap for institusjonen
5: informere: i en årsmelding, skriftlig til ledegruppa, bruke nyhetskanaler internt og eksternt
6: bygge allianser og kunne gi ære til andre
7: ha en klar og tydelig profil og en strategi
8: evne å endre seg når omverdenen og institusjonen endrer seg
9: velge riktig tidspunkt

I tillegg er det et faktum at suksess avler suksess; alle vil være med på vinnerlaget og ingen liker sutrete unger.

Det handler også om å kunne lage en (vinner)fortelling om seg selv, en fortelling som skaper forståelse i egen institusjon. I denne sammenhengen var det interessant hvordan betegnelsen "læringssenter" og fortellingen om dette, fungerte som et middel til å synliggjøre biblioteket ved HiO, mens samme betegnelse var en rød klut ved HiB og ikke kunne brukes. Det tok de heller i bruk "læringsarena". Ved UiS har de beholdt betegnelsen "bibliotek" og jobbet med å modernisere og revitalisere begrepet.

Dette er svært relevant for skolebibliotek. Hvordan kan man fortelle en vinnerhistorie om seg selv ved et skolebiblioteksom opplever at det er usynelig? Hvis målet er synliggjøring, må man finne de veiene som fører dit. Det å signalisere at man er en del av skolen, ikke bare ved å gjøre de tingene jeg opplever at skolebiblioteket kan bidra med, men også de tingene skolen tenker at jeg kan bidra med. Man må tørre å være et redskap for noe større enn "seg selv", påta seg oppgaver, gjennomføre dem og så vise dem frem og fortelle om hva man har gjort.

Takk for inspirerende foredrag!
Og her følger lenke til pdf av foredraget