"School Libraries 21C: the conversation begins"

School Libraries Futures Project var et prosjekt som ble gjennomført i New South Wales (Australia). Som del av prosjektet ble det i juni 2009 opprettet en blogg, hvor ulike aktører som burde/kunne ha interesser for skolebibliotek, ble invitert til å delta i en debatt. Denne artikkelen oppsummerre svarene og refleksjonene som kom frem i innleggene på bloggen

Her er oversikten over de spørsmålene debattantene kunne legge inn svar på og kommentarer til :
The themes and focus questions for the discussion were: 

Foto: buskfybs fotostrøm på flikcr

1. The future of school libraries
(1a) Do we need a school library in 21st century schools?
(1b) How, if at all, do current school libraries impact on student learning?
2. The school library of the future
(2a) What would a school library of the future look like?
(2b) What would be its primary responsibilities and functions to meet the learning goals of schools?
(2c) What would be the essential work of the teacher librarian?
(2d) What would be its key impacts on student learning?
3. What will it take to get there?
(3a) Identify strategies / initiatives / support at the practitioner level
(3b) Identify strategies / initiatives / support at the school level
(3c) Identify strategies / initiatives / support at the NSW Department of Education level


Svarene på spørsmålene gir en oversikt over hva skolebibliotekarer tenker om egen virksomhet per juni 2009, og hvordan de tenker om fremtiden. Hva de ser for seg. På bakgrunn av svarene gir forskerne Lyn Hay og Ross Todd tilslutt anbefalinger til hvordan skolebibliotekene kan satse videre for å sikre seg selv en bærekraftig fremtid. Jeg tror mange av de rådene også gjelder norske forhold. Disse fire synes jeg er spesielt relevante for meg:

1) Policy of action (invisibility of outcome): bibliotekarene må slutte å se på seg selv som ofre og heller jobbe strategisk. Posisjonere seg ved å "take action" slik at man kan vise hvordan skolebiblioteket er med på å sørge for kontinuerlig forbedring og forvandling av skolekulturen. 
2) Evidence-based practitioners (invisibiblity of role): bibliotekarene må sette seg inn i forskning som er gjort rundt skolebibliotek og læring, og bruke forskningbaserte argumenter som forklarer hvorfor og hvordan skolebiblioteket påvirker og støtter elevers læring.
3) Evidence-based practice programs (invisibility of need to have TLs): skolebibliotekarene må kunne måle og vise til konkrete resultat (målbare størrelser) på læringsutbytte hos elevene. Praksis i skolebibliotekene er alt for erfaringsbasert og for lite forsknings- eller kunnskapsbasert.
4) School libraries as centres of inquiery: idéen om fremtidens bibliotek som en læringsallmenning (learning commons). Denne idéen konseptualiserer et endret syn på skolebiblioteket; fra å være samlingsbasert med fokus på tilgjengeliggjøring, til å bli "et senter for undersøkelser, oppdagelser, kreativitet, kritisk engasjement og nytenkende pedagogikk". Men en slik utvikling krever en helhetlig og forskningsbasert pedagogisk modell som forklarer prosessen informasjon-til-kunnskap som elevene går igjennom.

Så da var det bare å finne den modellen, da ...

Google-generasjonen!

Vi elsker å sette navn på, og å bli navnsatt på for den saks skyld. Selv tilhører jeg generasjon X, ironigenerasjonen, og jeg husker at det var fasinerende å bli beskrevet og å lese "om seg selv". Litt mer usikker er jeg på om Google-generasjonen vil oppleve det samme. Men så er i grunn ikke hensikten med denne beskrivelsen den samme som beskrivelsen av X og Y.

I artikkelen "Information behaviour of the researcher of the future" (2008) forsøker forskere ved JISC og British Library å gi en beskrivelse av hvordan de antar fremtidens forskere vil søke etter og bruke informasjonskilder, basert på tendenser de ser blant unge mennesker i dag (hos dem født etter 1993). En del av disse tingene vet vi jo. Men samtidig lurer jeg også på om det egentlig er så forskjellig fra "da jeg var ung" og gikk på videregånde. Jeg skrev jo også av, fra lærebøker og andre bøker jeg fant. Så er det mulig det oppsto litt selvstendig refleksjon mens jeg satt der og skrev.

Alt er så mye mer synlig i dag. Men for våre ungdommer er dette en virkelighet de selvsagt ikke problematiserer på samme måte som oss. Spørsmålet er hvordan vi som pedagoger og veiledere skal forholde oss til denne virkeligheten. 

Undersøkelsen peker på noen ganske klare utfordringer, for eksempel at  unge mennesker ikke evaluerer kilder de finner elektronisk. Det viser seg også at selv om læreren er informasjonskompetent, så overføres ikke dette til elevene (s.23). Det kan ha sammenheng med at lærer-generasjonen mangler et mentalt kart over hvordan Internett fungerer, og dermed ikke formidler sin kunnskap på en slik måte at det oppleves som relevant eller interessant for elevene.

Samtidig kan den faktisk ikke slå fast at unge mennesker i dag har så mye dårligere informasjonskompetanse enn tidligere generasjoner, men risikoen er mye større i dag. "Ansvar for egen læring" er mye mer utbredt, kravet om den selvstendige tenkningen slår inn tidligere, i tillegg til at det er mange flere studenter på høyere utdanning i dag, og dermed kreves denne typen ferdigheter av flere enn tidligere.

Den overordnede konklusjonen i undersøkelsen er allikevel at man mener det er forsket for mye på IKTs innflytelse på yngre generasjoner, og for lite på teknologiens virkning på middelaldrende og oppover. For i bunn og grunn er vi jo "alle" medlemmer av Google-generasjonen; de nye teknologiene påvirker eldre folk like mye som de unge, men kanskje på andre måter.

For meg er det relevant å finne ut av forskjellen mellom elevenes og lærernes digitale verden. Jeg opplever at lærere komme til meg og gjerne vil at jeg skal snakke med elevene om "kildekritikk, nettvett og bruk av bilder". Det er aldri noen som tenker at dette bør gis i en faglig sammenheng, men alle tenker at det kan formidles som en egen time: "I denne timen skal dere ha kildekritikk". I blant opplever jeg at jeg snakker om ting som lærerne heller ikke har noen formening eller kunnskap om. Er det slik at jeg snakker til elevene om noe noen lærere ikke bruker i sin egen praksis? Det er mange skolebibliotekarer som har jobbet like mye med å gi lærere undervisning som elevene, ikke bare i kildekritikk, men i digital kompetanse mer generelt. Et nytt mentalt kart må legges, integreres i det gamle og ut fra den nye egne erfaringen etablere en undervisning ...
(to be continued)

Digital utvikling og læring: The Horizon Report

I forbindelse med masterstudiet skal jeg gjøre et prosjektarbeid denne høsten. Utgangspunktet er ønsket om å gjøre skolebibliotekets undervisningsopplegg mer kunnskapsbasert. Hvordan kan jeg undersøke effekten av de kursene jeg holder? Og hvordan kan jeg tilpasse de samme kursene bedre til de "nye" måtene å lære på som oppstår i kjølevannet av nye teknologier? Teknologier som for elevene er del av en virkelighet de ikke reflekterer over.

Jeg har begynt i en helt annen ende, ved å sette meg inn i internasjonal forskning på teknologier som påvirker læring og undervisning. Den første rapporten er The Horizion Repport Rapporten lages hvert år, og forsøker å identifisere og beskrive de teknologiene som er i utvikling, og som det er sannsynlig vil ha en innflytelse på undervisning, læring og kreative undersøkelser. Til å begynne med identifiseres fire trender: 1: Overflod av kilder og relasjoner som er lett tilgjengelig via Internett, utfordrer oss i større og større grad som undervisere. 2: Folk forventer å kunne arbeide, lære og studere hvor som helst og når som helst. Det forventes effektiv og betimelig læring. 3: Sky-baserte teknologier gjør at vi ikke bryr oss om hvor materiale er lagret, men at det er tilgjengelig over alt hele tiden. 4: Elev- og studentarbeid blir forstått som kollektivt i sin natur, og nye gratis programvarer for deling har gjort samarbeid enklere enn noen gang.

Så identifiseres fire utfordringer, hvor 2 er særlig relevante for meg: 1: Akademia må ta opp i seg de nye siterings- og publiseringsverktøyene, som gjenkvitring (retweeting), tagging, blogging, lenking osv. 2: Digital kompetanse (Digital media literacy) øker som tverrfaglig ferdighet. "[...] training in digital literacy skills and techniques is rare in any dicipline, and especially rare in teacher education programs" (s.5). Dette er tilfelle i Norge òg, tror jeg. Like interessant er observasjonen at "as technology continues to evolve, digital literacy must necessarily be less about tools and more about ways of thinking and seeing, and of crafting narrative. That is why skills and standards based on tools and platforms have proven to be somewhat ephemeral and difficult to sustain". (s.5)

Den typen teknologier rapporten så mener vil påvirke læringsinstitusjonene fremover, er delt inn i tre grupper etter tidsperspektiv. Den nærmeste fremtid er de neste 12 månedene: mobil databehandling og åpent innhold er de to teknologiene som vil påvirke sterkes det året vi er inne i nå. De neste tre årene vil bli påvirket av e-bøker og utvidet virkelighet (augmented reality). Fire-fem år fram i tid vil bevegelsebasert databehandling, som nå kanskje er best kjent gjennom dataspill f eks Nintendo Wii, og visuell data-analyse komme sterkere på banen.

Det er viktig å undersøke hvordan teknologien påvirker vår måte å produsere og spre kunnskap på. Kan jeg "kopiere" kildekritikken som vi har brukt på trykt materiale direkte over på elektroniske kilder? Et eksempel på at det ikke fungerer, er "kampen" mellom Store norske og Wikipedia. Å hevde at en kilde er kvalitetssikret fordi den er skrevet av en navngitt fagperson og utgitt av et forlag, har beviselig ikke holdt stikk. Heller ikke er det en direkte sammenheng mellom kollektiv og "anonym" produksjon og desinformasjon. Kildekritikk på forskjellige digitale kilder må altså utvikles i forhold til disse kildenes egenskaper ...

To be continued ...