Folkebiblioteket som formidler av helseinformasjon

7.11.2012 har Drammens tidende en artikkel med tittelen Buskerud på krefttoppen. I artikkelen vises det til en rapport som Kreftregisteret har utarbeidet for avisa, og som viser at fylket ligger som nr. 3 på landsbasis, for tidsrommet 2006-2010. Det er føflekkreft og leukemi som er de to største kreftformene i Buskerud. Men også rystkreft og prostata er høyt.

Fra AltzheimerHelps fotostrøm på Flickr, CC BY-SA 2.0

På Drammensbiblioteket har Høgskolen i Buskerud sitt biblioteket spisskompetanse på å jobbe forskningsbasert for kildesøk i helsedatabaser, de kjenner faglitteraturen innenfor helsefagfeltet, og de jobber hele tiden med å utvikle sine biblitoekfaglige kompetanse på helsefag. Kompetansen der er rettet mot studenter, fagpersonell og forskere. I Drammen deler folkebiblioteket lokaler med høgskolebiblioteket. Fagboksamlingene står om hverandre i reolene, og skrankene våre står sammen i en enhet. Vi har fortsatt to katalogsystem, dessverre; noe som gjør at brukerne våre og vi selv hele tiden må forholde oss til at vi er to bibliotek. Men tilgangen til hverandres medier og kompetanse er allikevel en stor fordel for hvert enkelt biblioteks brukere. Men hvordan har det påvirket den faglige utviklingen av de to bibliotekene?

Et av de forslagene som har kommet opp til videre samarbeid, er folkebiblioteket som en formidler av helseinformasjon til allmenn befolkening. Hvordan kan folkebiblioteket møte det informasjonsbehovet som mennesker som enten selv er rammet av sykdom, eller deres pårøreden, har?

Det er allerede folk som kommer og spør etter informasjon om ulike sykdommer. Noen ganger skjønner ,an at vedkommende selv er syk, andre ganger er det mer usikkert. Folkebiblioteket har ingen oversikt over denne brukergruppa eller hvor mange lån det er snakk om. Dermed har vi heller ingen idé om hvor mange det kan være der ute som ville vært interessert i å bruke biblioteket til å få fatt i informasjon.

Fra AltzheimerHelps fotostrøm på Flickr, CC BY-SA 2.0

Når lokalavisa skriver artikler om hvordan fylket ligger i det nasjonale toppskiktet på tilfeller av kreft, vil jeg tror at det finnes et stort informasjonsbehov ute blant folk. En god del informasjon og kontakt får man antagelig gjennom organisasjoner og foreninger, som Kreftforeningen, Diabetesforbundet og andre. Jeg synes det vil være spennende å finne ut av hvilket informasjonsbehov folk som er syke kan ha, og hvilket behov deres pårørende har. Jeg antar at folkebiblioteket kan være en mye mer bevisst formidler av denne typen litteratur og informasjon - om det nå finnes på nett eller i papir. Det kan bli gøy å undersøke dette nærmere.

Rapport for stipend brukt til deltakelse på pre-konferansen The Road to Information Literacy : librarians as facilitators of learning, Tampere 8.-10.8.2012

Om konferansen

Fra 8. til 10. august var jeg på plass i Tampere på pre-konferansen til IFLA; Theroad to information literacy : librarians as facilitators of learning En konferanse kanskje mest for bibliotekarer i UH-sektoren og skolebibliotek, som jobber aktivt med informasjonskompetanse. Men Petter von Krogh og jeg var der som representanter for fylkesbibliotek og folkebibliotek, fordi vi har hatt et prosjekt hvor vi har jobbet med
å utvikle folkebiblioteket som læringsarena, se Bibarena : Buskerudbibliotekenesom læringsarena. Skal folkebibliotekene legge mer eller bedre tilrette for læring og kunnskapstilegnelse i sine lokaliteter, vil det også måtte medføre at bibliotekarens rolle og oppgaver vil endre seg - kanskje mer i retning av en aktiv veileder. Kanskje kan det være aktuelt å utvikle en bibliotekspedagogikk også i folkebiblioteket?

http://www.flickr.com/photos/taykirjasto/7752355004/sizes/m/in/set-72157630982989118/

Konferansen var preget av undervisningsbibliotekarene. Jeg gikk på et par workshops. Men på grunn av dårlig tid, ble det lite jobbing og mer som et foredrag. Jeg fikk også med meg hovedforedragene, og det var nyttige perspektiver på læring i kunnskapssamfunnet og teorier om hvordan læring skjer. Særlig Carol Kuhlthaus presentasjon “Librarians facilitating learning through guided Inquiry” var inspirerende. Hennes teorier og modeller kjenner jeg fra da jeg jobbet i videregående skole, og det var artig å oppleve henne “live”.

Om å presentere
For meg ble det faglig viktigste utbyttet å skulle presentere noe selv. Den språklige utfordringen var en del av det. Jeg har ikke presentert faglig på engelsk før, og det var en god erfaring å kunne gjøre det her.

Presentasjonen vår
Det var flere delmål i prosjektet, men et av dem vi jobbet mest med, var utvikling av en modell for måling av folkebiblioteket som læringsarena. Modellen heter BUMM (Buskerud measuring modell).



At vi skulle presentere på pre-konferansen gjorde at vi fikk oppsummert prosjektet og modellen veldig godt. Vi fikk også laget en virkelig fin presentasjon - som kan brukes i andre sammenhenger.

Om å bygge nettverk
IFLA er en stor og viktig “happening” som samler bibliotekfolk fra hele verden. Prekonferansene er også viktige, fordi de samler fagfolk som jobber innenfor samme felt. Det er en ypperlig anledning til å få presentert idéer og diskutert dem med andre med samme interesseområde.

Bibliotekvesenet i Norge, og verden for øvrig, er relativt lite. Allikevel er det jo ikke slik at man kjenner alle og en hver. Det er uvurderlig å kunne treffe folk ansikt-til-ansikt, prate, diskutere og slik bygge nettverk.

Markedsføring av eget bibliotek
Jeg er utrolig glad for å kunne ha gjort denne reisen. For prosjektets del, for min egen faglige utviklings del og for å kunne knytte forbindelser med andre kolleger. Til slutt er jeg også glad på mitt biblioteks vegne. Det er nemlig PR for Drammensbiblioteket og Drammen folkebibliotek (min arbeidsgiver) at noen fra vår stab drar ut og viser at vi holder på med spennende ting her. For folkebibliotekene kan det være vanskelig å
prioritere store og dyre utenlandskonferanser, selv om man kan argumenterer for at halvparten av utgiftene til slike reiser bør settes på budsjett for markedsføring. Da er det en viktig mulighet for arbeidstakere at vi kan søke stipend og slik gjøre det enklere for arbeidsgiver å gi permisjon med lønn til å reise.

Rapporten er også publisert på NBF sine nettsider

Bibliotekdagene i Buskerud 2012

Tirsdag 5. og onsdag 6. juni arrangerte Buskerud fylkesbibliotek Bibliotekdagene i Buskerud.

Tirsdag 5.6.: Prosjektverksted
var det prosjektarbeid som var hovedtema. Siden jeg måtte bile en herre med gips til sykehuset, slik at han kunne få klippet av gipsen først, kom jeg litt ut i innledningen til Odd Eyvind Hovland. Jeg fikk dessverre ikke med meg tre gode eksempler fra virkeligheten: Elin Mariboe Hovde som fortalte om prosjektet "Surface board i Modum bibliotek", Pål Ødemark som fortalte om prosjektet "Rom for deltakelse" på Nedre Eiker bibliotek og Jannicke Røgler som rapporterte om framdriften i prosjektet "Elån i Buskerud"

Men Odd Eyvind Hovland var svært engasjerende! Første spørsmål man må stile seg, er "Hvofor skal vi jobbe i prosjekt?" Det kan vært uike grunner til det. "Vi trenger penger" er en gammel kjenning. Men også "Vi kan få prøvd noe nytt" eller "Vi kan få vist oss fram". Det er viktig å ha klart for seg hvorfor man vil ha prosjekt, for det er ikke bare fordeler med det. Det krever ressurser, både i tid og økonomisk. Det kan være en utfordrende arbeidsform og det er slett ikke alltid vellykket.

Prosjektleder har et viktig ansvar for god planlegging og for å etablere et godt forhold mellom basisorganisasjonen og prosjektet. Resultatene av prosjektet skal komme basisorganisasjonen til gode i etterkant. Viktig å forstå at resultatene kommer etter at prosjektet er avsluttet, og det er dette som er i basisorganisasjonens interesse. Prosjektleders oppgave er også å få folk til å samarbeide, men enn å kontrollere og planlegge. Det er samarbeid som driver noe fram, og det er framdrift som gir resultater.

Det er også svært viktig at alle som er med i prosjektet har en felles oppfatning og er enige om av hva det er man skal få til. Uten felles forståelseramme er det vanskelig å ha framdrift og prosjektgruppa kan lett gå i oppløsning.

Når er et prosjekt vellykket? Hovland eksemplfiserte med verdens første hjertetranslantasjon. Transplantasjonen ble evaluert som vellykket, men passienten døde etter 18 dager. Om noe er vellykket kommer an på hvem som ser. Medisinsk var det en sensasjon, men for passienten spilte det vel liten rolle fra eller til, han døde jo allikevel.

Andre del av prosjektverkstede var praksis.Vi var blitt plassert i grupper, og hadde allerede hatt flere små diskusjonsoppgaver. Så skulle vi bli enige om et prosjekt, og skrive ned formål/hensikt og mål. Det viste seg å slett ikke være så lett i alle tilfeller. Det er svært lett å tenke at formålet er målet. Men formålet er langtidseffekten. Det vil ofte ikke være med i prosjektet i det hele tatt. Kanskje ser vi ikke formålet før etter 10 år ... "Å få en digital samling av ulike kulturuttryk i Buskerud" kan være formålet med en Studiobuss - en buss med lyd- og videoutstyr som durer rundt i fylket og tilbyr lokale band, besteforeldre, innvandrere, lokale diktere osv. å gjøre opptak og lagre det i bibliotekets katalog. "Å ha en ferdig utstyrt buss - klar til å legg ut på veiene" kan være målet i et prosjekt.

Og til slutt er det jo slik at man ofte lærer mest av sine feil. Så hva er de vangliste feilene i prosjektarbeid?
1: Man setter i gang før målene er tilstrekkelig klarlagt
2: Prosjektet er for dårlig avgrenset
3: Ambisjonsnivået er for høyt
4: Man overser betydningen av aksept fra deltakerne
5: For lite kontakt med interessentene - prosjektgruppen isoleres

Onsdag 6.6.: Endringsledelse og Nettressurser
1: Endringsledelse!
Unni Knutsen fra HiOA kom og ga en innføring i endringsledelse. Dette er først og fremst myntet på ledere, men jeg syntes det var relevant også for en menig bibliotekar - for å få en forståelse av hva det er man blir "utsatt" for når det skjer endringer initiert ovenfra ...

Endringkynisme: det er når ansatte reagerer negativt på endringer. Det er et lederansvar når det oppstår, men det er ikke all verden som skal til for å unngå det heller: gi de ansatte reell innfytelse og involver dem tidligst mulig  i prosessen. Det gir den enkelte anledning til i større grad å kunne gjøre endringen til en mulighet for seg selv. både fordi man kanskje kan påvirke prosessen og fordi diskusjon og medvirkning generelt åpner opp for å se nye muligheter og dermed letter gir aksept.

Reaksjonen hos ansatte kan grupperes i fire: aksept,likegyldighet (BOHEMICA=bend over, here it comes again), passiv motstand og aktiv motstand

Men typen organisasjon er også medvirkende til hvordan endringer oppfattes. Bibliotek er typiske verdibaserte organisasjoner. Det betyr at organisasjonen er mer enn selv seg, den har en verdiforankret eksisensbegrunnelse. Endringer som utfordrer det verdigrunnlaget som disse organisasjonen bygger på, er spesielt smertefulle. For eksempel volder det rabalder hvis/når gratisprinsippet blir utfordret i bibliotekvesenet. Dette eksemplifiserer også at typen endring er avgjørende for hvor mye kynisme som kan oppstå: organisasjonsendring (endringer i hvem vi er: institusjoner som gir gratis tilgang til informasjon og kultur) er mye vanskeligere enn organisasjonsutvikling (endringer i den vi er: endringer i metoder for utlån, kildeformat, aktiviteter og arrangement osv.)

Endringsledelse er en del av den strategiske ledelsen. Endringer innføres fordi en organisasjon eller bedrift skal møte og håndtere konkurranse og fordi man hele tiden ønsker å operere i markedet, helst med større markedsandeler. En GAP-analyse er et nyttig verktøy for å lage strategisk plan og for å fastsette hvilke endringer som må gjøres: Hvor står vi? Hvor ønsker vi å være? Svarene på disse to stpørsmålene vil avsløre et gap mellom nå-situasjon og mål. Spørsmålet Hvordan skal vi komme dit? gir føringer for hvilke endringer som bør settes i verk.

http://www.flickr.com/photos/toprankblog/2758685126/in/photostream/

2: Parallellsesjonene: Nettressurser!
Lasse Christensen fra Bærum bibliotek hadde en grundig gjenomgang av referansearbeid i internettjungelen. Christensen er ansvarlig for temasiden Nettguide på biblioteket hjemmesider. På Bærum bibliotek har de utviklet retningslinjer for referansetjenesten, hvor det blant annet heter at bibliotekarene skal tilby digitale referanser der det er aktuelt. Bærum bibliotek er mer enn et utlånsbibliotek! Så hver gang man får et referansespørsmål, må man spørre seg selv: Hvordan er det med de digitale kildene på dette området? Er man usikker, så skriv ned spørsmålet og ta det med tilbake på kontorplassen. Sjekk nettet! Slik bygger de ansatte opp sin egen digitale kompetanse. Christensen gikk igjennom mange forskjellige nettsteder, søketeknikker og digitale utfordringer. Jeg anbefaler en grundig lesing av ressurssidene.

Hvordan kan høgskolebiblioteket og folkebiblioteket samarbeide?

Mandag 30. januar var jeg på kurs med bibliotekarer som deltar i prosjektet Bibarena, for å bli orientert om høgskolebibliotekets arbeidsmetoder og hvordan de virker i sin hverdag. Karin Bakkem og Jana Myrvold fra HiBu orienterte.

CCBYNC2.0 Hentet fra buskfybs fotostrøm på flickr

“Velkommen til videreutdanning i sår 12. sep. 2011” Dette er en video som informerer om forventninger og tips til fjernstudenter i videreutdanning. Beskrivelse av et studium på HiBu. Videoen fungere godt som et eksempel på utfordringer som møter fjernstudenter. Det er de studentene som ikke til daglig er på campus, men som leser og studerer andre steder i landet. Fjernstudenter er en stor og økende brukergruppe p folkebibliotekene.

HiBu Drammen:
16.000 bind. Utlån: 30.000. Høye omløpstall. Halvparten til Drammen bibliotek, 12.000 til fjernlån i Buskerud (særlig til Ål). 15.000 e-bøker, 11.000 e-tidsskrift: biblioteket skal pushe e-utgaver helle enn papirtidsskrift når det finnes. Bokbudsjett: 450.000 til bøker og 1,5 mill. til databaser og e-tidsskrift.

HiBu er netto yter til bibliotekverden når det gjelder fjernlån. Karin har en fortelling om fjernstudenten som bor i Bergen, og som bestiller et lån via HiBu, på en bok som HiBu låner inn fra Høgskolen i Bergen. Boka går dermed att og fram 4 ganger Bergen-Drammen/Drammen-Bergen og tilbake. Dette kan ikke være samfunnsøkonomisk bruk av samlingene.

Tips til folkebibliotekene!
1: utnytte hjemmesidene til høgskolene. Ta seg tid til å se hvilke fag har hvilke høgskoler. Hvilken høgskole kommer ”dine” studenter fra? HiBu-bibliotekets side.
2: Databasene med kort beskrivelse: vet studentene hva de har tilgang til her? Og hvordan de får “tilgang hjemmefra”? Studentene skal være i stand til å søke finne fram sjøl!!
3: Orientere seg i hvilke krav skolen stiller til oppgaveskriving/referansehåndtverk. Dette ligger på bibliotekets eller læringssenterets sider
4: Orientere seg om elektroniske nettkurs i oppgaveskriving og kildekritikk, for eksempel sokogskriv.no og VIKO.no
5: Søking i BIBSYS: hvordan man gjør det og hvordan man får bestilt lån
6: Kjenne høgskolens utlånsreglement: f eks. som masterstudent på HiBu kan man få tilsendt litteraturen direkte, og dermed trenger de ikke bestille gjennom folkebiblioteket.

Hentet fra HiBu-bibliotekets sider på Facebook

Introduksjon om bruk av biblioteket til studentene!
Undervisning er en meget viktig del av aktivitetene til et høgskolebibliotek. Jana presenterte den første introduksjonen nye studenter får av biblioteket når de kommer på skolen. Se innledningen på slideshare.
 
HiBus forventninger til studenten:1: skaffe seg kjernepensum selv, enten ved å kjøpe den eller finne den i BIBSYS
2: søke etter bøker, bestille og administrere lån i BIBSYS
3: kan finne artikler og sjekke HiBus til gang til e-tidsskrift
4: hente bøker selv på hylla
5: følger bibliotekets undervisning i dette!

Studentene skal bli mest mulig selvhjulpne. Presentasjon av biblioteket og dets hjemmeside. Vise hvordan man bruker bibliotekets elektroniske tjenester. Bestillinger kan gjøres hjemmefra. Bli kjent med BIBSYS.

En student er først og fremst opptatt av å finne pensum! Dette skal de lære å bestille, reservere og administrere lånene sine selv, og kan søke for å se om biblioteket har tilgang til e-tidsskriftet og e-bøker.
"Tilgang hjemmefra" betyr at studenten skal finne fram artikkelen, lagre den på egen pc og evt selv skrive ut. Dette behøver ikke folkebiblioteket gjøre for dem! Hvis studenten IKKE får tilgang via sitt bibliotek, kan de bestille artikkelen selv. Da får de artikkelen i posten. Det samme gjelder e-bøker.

Dette vil være et relevant tema for en debatt hos oss i 3. etasje på Drammensbiblioteket: Hvordan skal vi koordinere fjernlånet? Hvordan skal vi forholde oss til studenter som "shopper" bibliotektjenester? For å sikre at studenter som kommer via folkebiblioteket ikke forfordeles i forhold til studenter på HiBu når det gjelder tilgang til pensum-medier. Høgskolebiblioteket er et verktøy som studenter skal lære seg å bruke som del av sin utdannelse. Biblioteket som læringsarena må ha et godt samarbeid med høgskolen, slik at de to bibliotekstypene jobber i fellesskap, og vi må sette opp grensenegangene og diskutere de ulike praksisene. Det vil være til det beste både for den enkelte student og for utdanningssystemet. Det vil også være en fordel for bibliotekene at vi ser hverandres funksjoner og utfyller hverandre.

En erfaring som så dukket opp, er de voksne som ikke har vært i utdanningssystemet på 10-15 år, og som ikke har innarbeidet en studieteknikk. For mange kan det trengs en "realitetsorientering". Kan folkebiblioteket hjelpe dem med å planlegge studiene? Kan vi bygge opp et faglig felleskap for disse på biblioteket? Hva kreves i så fall?

Høgskolebibliotekets ønskeliste til folkebibliotekene:

• Kan søke i Bibsys
• Følge opp (så langt som mulig) våre “krav” til studenten
• Villig til å ta “bryet” med å lære studenten å søke selv
• Gjennomfører et godt intervju – bidra til vårt mandat
• Sjekker utlånsdata i Bibsys
• Sjekker referansen (avsender fy.bib)
• Orienterer seg litt i vanlige baser – for å kunne gi studentene ” 1. hjelp”

Det ble mange fine diskusjoner både underveis og i etterkant. Flere spørsmål enn svar, men også erfaringsdeling som de fire prosjektbibliotekene tar med seg videre. På Drammensbiblioteket er jeg nå interessert i å teste ut noen ting i praksis, slik at vi kan få noen konkrete case å evaluere. "Følg med i neste bolken" :-)

Sluttkonferanse : Rom for dannelse

Nordplusprosjektet Rom for dannelse ble avsluttet med en sluttkonferanse på svært fasjonable Farris Bad hotell i Larvik 11.01 – 12.01.2012. To dager med fokus på biblioteket som læringsarena. Fra Drammensbiblioteket deltok Petter von Krogh, Anne Stenhammer og jeg. Dette innlegget er en saming av våre notater og Petters bilder.
Flere bilder finner du her. 
Innlegget er også publisert på prosjektbloggen Bibarena.wordpress.com

DAG 1

Mustafa Can

Om bildning, dannelse og kunnskap som filosofisk fortelling

Antikken: hva dannelse innebar i “begynnelsen”

Hva er det som legger tilrette for dannelse; Can vokste opp i en illitterær kultur. Forskjellen forstå vs undersøke, bøndene representerer de første, de utdannede de andre

Nysgjerrig; skaffe seg et annet språk som kunne romme andre erfaringer

Det er en fantastisk vakker fortelling om det søkende barnet som kommer fra den fattige landsbygden til sosialdemokratiet i Sverige; og om muligheten til å selv søke kunnskap og dannelse.

 Jeg tenker at han er den perfekte representant, innvandrer som har blitt integrert og har brukt biblioteket aktivt på sin dannelsesreise. Følelsen av inne/ute. Jeg tenker at han er en fantastisk forfatter og et spennende menneske, men i vår kontekst er han også en foredrager som bibliotekarer elsker å lytte til, en hyllest til biblioteket og bibliotekene. Litterær, forteller, om overgangen fra urtid til sivilisasjon?

Innvandrernes dilemma: når man ikke føler seg integrert vil man idealisere sitt opphav. Fortellingen om den viktige læreren. Nils Holgerson. Viktig: det har gått bra for denne innvandrergenerasjonen. Ungdommer som lærer opp sine foreldre.

Dannelse handler om å bevare nysgjerrigheten, en læreprosess,

Prosjektpresentasjon om for dannelse

v/ Arne Gundersen, Nasjonalbiblioteket

Arne ergjennomgikk det toårige prosjektet og fortalte om eksempeheftet med prosjekter han har gjort i publikasjonen vi fikk utdelt på konferansen. Se Dannelsebloggen for å lese mer!

“Fortell meg!” og familielæring

-En metode for veiledning v/
Tønsberg voksenopplæringssenter

Norskopplæring/kvalifisering

Bygge på familiens ressurser; foreldreengasjement og skoleprestasjoner

Kurs for foreldre og barn i biblioteket

Familiefortelinger fra hjemlandet

• Integrering
• Synliggjøring: deltakerne får mulighet til å vise seg fram; av Det flerspråklige bibliotek ogTønsberg bibliotek
• Samfunnsdeltakelse:
• Språk- og lesestimulering

Skjæringspunkt og potensial 

Møteplass

Utvikle verktøy til å nå nye brukere

Utvikle biblioteket som læringsarena

Muntlig fortelling i norskopplæring: “da jeg var liten…” > Fortell meg hva du gjorde på skolen i dag? Det kommunikative læringssynet!! primært mellom foreldre og barn, men også i gruppa 

Samfunnsdeltakelse

Anerkjennelse av egen bakgrunn

Når jeg forteller en fortelling fremstår jeg som litt mindre endimensjonal enn når jeg ikke sier noen ting. Et enkelt eksempel er en kvinne fra Somalia. Personlig fortellinger berører og endrer

For å utvikle biblioteket som læringsarena må det være et aspekt at man “tar del”, vi må ta del i brukernes liv …

Familiegjenforente.

Metodeveileder

Milepæler: utstillinger, fortellerkvelder/ fortellersamlinger, digitale fortellinger

Se Fortell meg-bloggen!

Se masse videoresultater fra Fortell meg! prosjektet her!

DAG 2

Digital kompetanse i befolkningen

Lene Guthu fra analyseavdelingen hos VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) startet den andre konferansedagen. Guthu holdt et interessant foredrag med statistikk på digital kompetanse i Norge. Foredraget hennes vil bli lagt ut på konferansearrangørerns hjemmesider, men vi merket oss spesielt tre store publikasjoner fra VOX på dette området:

A: Behovet for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen

Notatet drøfter de voksnes opplevde behov for å styrke sin digitale kompetanse, og hvordan de ønsker å utvikle denne kompetansen. (Publisert 2011)

B: Fremdeles mange som står igjen

Målet med undersøkelsen har vært å skaffe mer kunnskap om kompetansenivået i bruk av data og internett i den voksne befolkningen – hvem mestrer, og hvem står utenfor det digitale samfunnet? (Publisert 2011)

C: Innvandrere på nett

Rapporten er en analyse av den digitale kompetansen til de fem største innvandrergruppene i Norge; innvandrere fra Polen, Pakistan, Irak, Somalia og Vietnam. (Publisert 2010)

Undersøkelsen viser at ni av ti innvandrere bruker pc og Internett. Majoriteten av de som bruker pc, gjør dette daglig. Nesten alle har tilgang til pc hjemme, mens bare en av fire innvandrere bruker pc på jobb.

Etter Lene Guthus foredrag fikk vi tre presentasjoner på en time.

Den kompetente Borger

Først ut var Den kompetente borger (DK). Britta Hedegaard Christensen fra Århus bibliotek delte sine erfaringer fra prosjektet. De har kommet frem til en rekke nyttige hjelpemidler for hvordan man kan arbeide med å gjøre innbyggerne mer digitalt kompetente, alt samlet på prosjektets hjemmeside.

Foredragsholderen anbefalte også et annet produkt fra prosjektet, nemlig denne filmen:

Digidel 2013

I Sverige har de et stort nasjonalt prosjekt på gang for å minke antallet mennesker som ikke har digital kompetanse. Ann Wiklund og Christine Cars Ingels fra Digidel fortalte mer om prosjektet.

Vid kampanjstarten 2011 stod 1,5 miljoner svenskar utanför Internet. Hjälp oss minska klyftan med 500 000 fram till utgången av 2013.

Også i dette prosjektet er det laget film!

Ny på nett : Larvik bibliotek 

Biblioteksjef Anne Verde ved Larrvik bibliotek fortalte om prosjektet Ny på nett. Biblioteket grep fatt i kommunenes målsetning om å gjøre alle borgere e-kompetente. Jeg ble imponert over hvordan bibliotekets ansatte hadde satt i gang og laget et skikkelig opplegg. En grunnleggende kursrekke på 8 kvelder, og en videregående. Til nå har de hatt 130 personer på den grunnleggende kursrekka. Høsten 2011 hadde de et videregående kurs for 45 personer. Verde snakket også om overgangen fra prosjekt til drift, som alltid er en kritisk fase. Hvordan fortsette med dette når midlene forsvinner? Foreløpig hadde de ingen konkrete svar på hvordan det skal gjøres. Les mer om prosjektet her

Bedre og mer utfyllende informasjon om prosjektet Rom for dannelse finner du på prosjektbloggen. God lesning!