onsdag 21. april 2010

3. samling: seminar om Informasjonskompetanse

Oppsummeringsvis er vi enige om at informasjonskompetanse ikke er et kontekstuavhengig begrep, men at denne kompetansen henger tett sammen med et spesifikt fagfelt. Det vil si at den informasjonskompetansen som trengs i et fag som matte, vil skille seg fra den du lærer i helsefag. Dette er på et nivå ganske logisk, og dessuten tror jeg det for mange bibliotekarer tas som en selvfølge. Vi har hørt det (og praktisert det) tusen ganger.

Men nå begynner jeg å lure på hva det egentlig er jeg gjør på Lier vgs. Og hva betyr det egentlig at informasjonskompetanse er kontekstavhengig? Betyr det at vi ikke kan undervise i for eksempel søketeknikker og kildekritikk på en generell måte? Er det slik at informasjonskompetanse ikke er en teknikk eller en metode som kan læres i ett fag med overføringsverdi til et annet fag? Kildelister vil selvsagt være generelt, men hva med en metode i forbindelse med søkefasen? Jeg innbiller meg faktisk at det går an å lære elevene en viss systematisk form for "start" når de skal begynne å søke etter kilder til en oppgave. En metode vil være å starte med å lete i et leksikon. En annen metode vil være å starte med å lete i A-tekst eller i aviser. Dette er det to metoder, som brukes avhengig av hva slags oppgave elevene har fått. Elevene bør ha lært i informasjonskompetanse at det finnes flere ulike kilder man kan oppsøke avhengig av hva det er de leter etter.


Her handler det kanskje om hva målet med undervisningen er. Hos meg er gjerne målet å gjøre elevene oppmerksom på at det kan finnes andre metoder enn å starte rett i google, og at det finnes kilder de kan oppsøke direkte hvis de kjenner til dem.

Er det da ikke mulig at elevene kan tenke at disse teknikkene kan jeg bruke hver gang jeg leter etter informasjonskilder? Jeg tror at jeg underviser etter en generell mal, selv om jeg kommer inn i visse fag og i forbindelse med spesielle oppgaver. Det jeg mangler er data om hvordan undervisningen fungere.

Det andre poenget jeg sitter igjen med etter samlingen, var diskusjonene rundt undervisningsteknikk. En måte å starte undervisningen på, er ved å spørre: "Hva gjør dere?" Ut fra svaret på spørsmålet kan man legge opp undervisningen. Dette er en induktiv metode, som starter med en observasjon og lager en definisjon ut fra denne. Den starter med kommunikasjon, og hva som undervises den aktuelle timen, avhenger av hvilke svar og innspill du får. Jeg tror det er lettere å være "induktiv" når da har litt erfaring med å stå i klasserommet, og jeg innbiller meg at det er mer spennende. Jeg er ikke så induktiv, men opplever at når jeg kjører et kurs jeg har kjørt flere ganger, er det morsommere når elevene kommer med innspill utenfor løypa. Da må jeg tenke høyt og vi kan diskutere friere.

fredag 9. april 2010

Oppgaver i Informasjonskompetanse

Mandag 12. april skal det være ny samling med seminaret om informasjonskompetanse. Hjemmeleksa har vært å utarbeide noen oppgaver i informasjonskompetanse til elever, knyttet opp mot kompetansemål i et fag. Så skal vi reflektere litt rundt hva det er vi vil elevene skal lære av oppgaven.

Jeg har laget to oppgaver: en til Naturbruk Vg1 og en til Helse- og sosialfag eller Naturfag vg1.

Oppgave - Rovdyrforvaltningen

Naturbruk vg1 har følgende kompetansemål:
”beskrive og begrunne bruk av natur ut fra økologiske forståelse og etiske normer”
  1. Gå inn på sidene http://www.bondelaget.no.
  2. Gå på tema A-Å og finn ”rovdyr”. Da kommer det opp flere artikler om Bondelagets holdninger til rovdyrforvaltningen.
  3. Åpne så sidene til Foreningen våre rovdyr http://www.fvr.no/ og finn en artikkel om jakt/fellingstillatelse på rovdyr.
  4. De to artiklene du har funnet vil ha forskjellig syn på rovdyrforvaltningen.
  5. Skriv en halv side hvor du først skriver noen linjer om hva Bondelaget mener, og så skriver du noen linjer om hva Foreningen våre rovdyr mener.
  6. Skriv så du litt om hva du selv tenker om rovdyrforvaltningen. Lag en ny overskrift: "Kildeliste" og lim inn de to URLene under den.
  7. Tilslutt svarer du på følgende spørsmål: Hvorfor må du oppgi kildene dine i denne oppgave?
Hva tenker jeg at elevene skal lære her?
1: De skal kunne gjengi noe av en informsjonskildes innhold med egne ord
2: De skal få en forståelse av at de kan gjengi andres meninger og formulere egne meninger (uten å kopiere)
3: Sette opp en meget enkel kildeliste
4: De må tenke gjennom hvorfor vi oppgir kilder

Oppgave - Informasjonssider fra hamburgerrestauranter

Helse- og sosialfag vg1 har følgende kompetansemål i helsefremmende arbeid:
"drøfte helse-, livsstils- og kosthaldsinformasjon og reklame i media"

Naturfag vg1 tema Kropp og helse (Ernæring og helse) har følgende kompetansemål:
"drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser,livsstilssykdommer og soling"

Du skal vurdere hjemmesidene til to forskjellige hamburgerrestauranter. Hvordan de informerer om næringsinnholdet i maten de serverer? Du kan sammenligne dem og se om det er noen forkjeller eller likheter i måten de presenterer informasjonen på. Når du vurderer sidene, kan du ha noen momenter i bakhodet:
- Målgruppe: Hvem henvender siden seg til? Vil målgruppa finne frem til informasjonen? Er informasjonen skrevet slik at målgruppa vil forstå det som står der?
- Tilgjengelighet: Er det enkelt å finne frem til den informasjonen du leter etter? Hva er det evt. som gjør det vanskelig? Hvor mange ganger må du klikke på et nytt element for å komme frem?
- Oversikt: Hvordan ser sidene ut? Er de enkle å lese eller er det mye "støy" og forstyrrende elementer? Hvordan er grafikken?
- Objektivitet: Er hensikten å overbevise deg om noe eller er den være nøytral og informativ? Hva er det som gjør at du føler at siden er enten det ene eller det andre?
 
Se på sidene til McDonalds: http://www.mcdonalds.no/no.html og Burger King: http://www.burgerking.no/
1: Finn frem til informasjonssidene om næringsinnholdet i maten
2: Hvordan vil du beskrive dem?

Med denne oppgaven er det meningen at elevene skal 
1. Reflektere rundt presentasjon av informasjon. 
2. Målgruppe, tilgjengelighet og objektivitet er viktige kriterier å se på når du skal vurdere en sides troverdighet. Jeg ønsker at de skal vurdere informasjonskildene ut fra disse ytre kriteriene. og se på innholdet i sidene (det er sannsynlig at McDonalds er like troverdig som Burger King, men de er vanskeligere tilgjengelig).
3. Jeg ønsker også at de skal erfare at det kan være krevende å finne og forstå den informasjonen som ligger ute (jeg antar at McDonalds blir vurdert som mer komplisert enn Burger King, men det kan også være at elevene har mer sans for de sidene: de har mer "liv og røre")

Kanskje det er litt for mange spørsmål til hvert kriterium. Kanskje det er en litt stor oppgave ...

onsdag 7. april 2010

Hva er skolebibliotekarens spesialkompetanse?

Liv Evju har på oppdrag fra BF gjort en undersøkelse om hvordan skolebokordningen påvirker arbeidsforholdene på skolebibliotek i videregående opplæring rundt om i landet. Over hele fire sider legges resultatene fra undersøkelsen frem i siste nummer av Bibliotekaren (3/2010). Ikke uventet er det begredelig lesing. Som skolebibliotekar ved en videregående skole og medlem av BF svarte jeg selv på undersøkelsen, men jeg må medgi at jeg nølte litt med å svare. Grunnen var at jeg ante at undersøkelsen allerede hadde en fasit som den søkte å få bekreftet: at skolebokordningen er en stor fysisk og psykisk belastning for skolebibliotekarene, påført dem av en ignorant skoleledelse.

Jeg blir altså ikke overrasket over resultatet; at bibliotekarene i det store og hele er blitt degradert til noe så nedverdigende som å organisere inn- og utlån av skolebøker på bekostning av andre mye viktigere oppgaver. Vi som kunne vært lekre travhester i jevnt løp rundt banen med halen rett ut og manen blafrende i vinden, må nå svette foran plogen.

Det er klart at dette er en stor jobb, både organisatorisk og fysisk. Min hensikt med kommentaren til undersøkelsen er ikke å kritisere bibliotekarer som opplever skolebokordningen som en arbeidsbelastning, men jeg mener at spørsmålene og utgangspunktet for undersøkelsen gjør at denne typen erfaringer får ufortjent mye oppmerksomhet i forhold til andre erfaringer. Vi er flere skolebibliotekarer i Buskerud som ikke kjenner oss igjen i beskrivelsen, og som synes fremstillingen av bibliotekarene som syke og svake ofre for skoleledelsens skalting og valting, ikke kan stå uimotsagt.

Skolebibliotekars spesialkompetanse
Et av Evjus argumenter mot at denne ordningen skal legges til skolebiblioteket, er at bibliotekarens spesialkompetanse blir skadelidende. Jeg må da spørre om Evju virkelig mener at organisering og ekspedering av inn- og utlån ikke tilhører bibliotekarens spesialkompetanse? Skolen min betaler hvert år noen tusen for et biblioteksystem hvor inn- og utlånsmodulen, sammen med katalogen, er de to mest sentrale delene, og hvert år er jeg på todagers brukermøte i regi av min biblioteksystemleverandør. Det kan faktisk være at noen skolebibliotekarer ville oppfattet det som en overseelse hvis ikke rektor skulle spørre om dette er noe biblioteket kan organisere og ekspedere.

Evju mener at det kun er én administrativ oppgave som kan karakteriseres som skolebibliotekfaglig spesialkompetanse, nemlig ”innsamling og kontroll av boktitler - det vi kaller verifisering i vårt fagspråk”. Jeg oppfatter at hun her mener at vi skal dobbeltsjekke isbn-numre og antall eksemplar, men ikke foreta selve bestillingen. Hun bruker faktisk ganske mye plass på å beskrive hvor viktig det er å kunne finne riktig isbn-nummer. Hvorfor kan ikke skolebibliotekaren like gjerne foreta bestillingen når hun allerede har brukt såpass mye tid på å verifisere den? Bokbestilling er ellers noe jeg allerede gjør flere ganger i uka, og jeg føler absolutt at dette er innenfor mitt fagområde.

I min arbeidsdag på en videregående skole, bruker jeg det aller meste av tiden på inn- og utlån, samtaler med og praktisk hjelp til brukere, samt innkjøp og registrering i katalog. Det jeg er mest interessert i og som jeg prioriterer høyest, men som jeg bruker minst tid på, er besøk i klassene - enten det dreier seg om bokprat, informasjonskompetanse, forfatterbesøk eller andre kurs og innlegg for lærere eller elever. Jeg trenger imidlertid ikke å legge denne typen aktiviteter til de tre første eller de fire siste ukene av skoleåret. Selv om andre skolebibliotek bruker mer tid på pedagogisk virksomhet, finner jeg det likevel overdrevent å påstå at skolebibliotekordningen skulle komme i vegen for dette. Det er jo skolebibliotekaren som organiserer ut- og innlånet. Hos meg får ingen lånt eller levert skolebøker når jeg er i klassebesøk. Da er det bare selvbetjent utlån som er tilgjengelig og elever som ikke har fått skolebøker må komme tilbake når jeg er der. Klassebesøk er viktigst! Derfor prioriterer jeg klassebesøk når de tre første ukene med utlevering av skolebøker er over, noe jeg da mener å ha både bibliotekfaglige og pedagogiske argumenter for å gjøre.

Det å kunne organisere skolebokordningen handler blant annet om å kunne vurdere når og hvordan utdeling av bøker skal skje. Det er ikke nødvendig å holde åpent hele dagen hele året for inn- og utlevering. Det kan for eksempel settes opp en timeplan for når de ulike aktivitetene i biblioteket skal foregå. I hvilken grad og på hvilket detaljnivå man ønsker å organisere skolebokutlånet, det får den enkelte bibliotekar avgjøre. Slike vurderinger og avgjørelser faller etter mitt syn innenfor mitt fagområde og mitt kompetansefelt. Jeg vil faktisk hevde at det er en del av min spesialkompetanse.

Hvilket bilde skapes det av skolebibliotekarene i vgo.?
En annen fare med Evjus fremstilling er at leseren kan få inntrykk av det virkelig ikke er en eneste skolebibliotekarer i videregående opplæring som har klart å gjøre noe positivt ut av denne oppgaven. Rett skal være rett, det står faktisk tre linjer om at fem bibliotekarer kommer med positive kommentarer. Men ingen av disse fem blir referert på hvordan ordningen har vært med på å synliggjøre dem eller gi status. Tvert i mot blir de nevnt under den misvisende overskriften "Frustrasjon og oppgitthet”.

Men faktisk har jeg og flere av mine kolleger opplevd å få nærmere kontakt med lærere og ledelse gjennom skolebokordningen. For noen har den gitt mulighet til å utvise organisatorisk kompetanse og bli et sentralt ledd i organiseringen av ordningen. I undersøkelsen spørres det spesifikt om viktige skolebibliotekoppgaver blitt skadelidende i perioden. Hvorfor spørres det ikke like spesifikt om bibliotekaren har opplevd positive ringvirkninger eller gjort erfaringer som gjør at hun opplever ordningen som positiv?

Skolebibliotekets største fare er å sette seg på sin høye hest og være seg selv nok. Jeg sier ikke at skolebokutlånet er en velsignelse, også jeg opplever at det er mye styr og mas akkurat ved ut-og innlevering. Jeg har heller ikke fått nok lønnskompensasjon, og jeg er veldig glad for at BF i Buskerud gjør en jobb for at vi som har påtatt oss oppgaven skal få dette kompensert. Men som skolebibliotekar er jeg en del av en moderinstitusjon, og den eneste måte jeg kan oppnå anseelse og respekt på er ved å være med på å løse de utfordringene institusjonen får, og så vise fram hva jeg gjør og hvor viktig den jobben er.

Dessverre føler jeg at Evjus undersøkelse tegner et bilde av skolebibliotekaren som et hjelpeløst offer for en arbeidsgiver som hverken forstår hennes spesialkompetanse eller er interessert i den. I stedet for å liste opp en masse oppgaver som hun allerede har definert som innenfor eller utenfor bibliotekarens spesialkompetanse, burde hun interessert seg for hvilken spesialkompetanse en skolebibliotekar tilegner seg gjennom jobben. Og nei, det handler ikke om å utvikle muskler til å lempe tonnevis av bøker med papir laget av pulverisert stein, det handler om å organisere denne store mengden bøker slik at det blir så lite løfting og ekstra-arbeid som mulig. Det handler om å sørge for at det blir så lite svinn som mulig og samtidig kunne vurdere når svinnet koster mindre enn å bruke tid på administrasjon. Det handler om å samarbeide med andre kolleger som også har fått sin del av administrasjon av denne ordningen, slik at man sammen kan få til et smidig system og drive en skole.

En av bibliotekarene i undersøkelsen peker at statistikken er misvisende fordi den ikke gjengir den aktiviteten som faktisk foregår i biblioteket, når man ikke kan registrere skolebokutlånet. Det synes jeg virkelig er noe å gripe fatt i. Liv Evju burde heller ta en prat med dem som utarbeider statistikkene, slik at vi får mulighet til å tallfeste hvilke oppgaver som gjøres og hva som faktisk foregår i skolebiblioteket.


Dette svaret er publisert i Bibliotekaren 4/2010