Hvordan kan høgskolebiblioteket og folkebiblioteket samarbeide?

Mandag 30. januar var jeg på kurs med bibliotekarer som deltar i prosjektet Bibarena, for å bli orientert om høgskolebibliotekets arbeidsmetoder og hvordan de virker i sin hverdag. Karin Bakkem og Jana Myrvold fra HiBu orienterte.

CCBYNC2.0 Hentet fra buskfybs fotostrøm på flickr

“Velkommen til videreutdanning i sår 12. sep. 2011” Dette er en video som informerer om forventninger og tips til fjernstudenter i videreutdanning. Beskrivelse av et studium på HiBu. Videoen fungere godt som et eksempel på utfordringer som møter fjernstudenter. Det er de studentene som ikke til daglig er på campus, men som leser og studerer andre steder i landet. Fjernstudenter er en stor og økende brukergruppe p folkebibliotekene.

HiBu Drammen:
16.000 bind. Utlån: 30.000. Høye omløpstall. Halvparten til Drammen bibliotek, 12.000 til fjernlån i Buskerud (særlig til Ål). 15.000 e-bøker, 11.000 e-tidsskrift: biblioteket skal pushe e-utgaver helle enn papirtidsskrift når det finnes. Bokbudsjett: 450.000 til bøker og 1,5 mill. til databaser og e-tidsskrift.

HiBu er netto yter til bibliotekverden når det gjelder fjernlån. Karin har en fortelling om fjernstudenten som bor i Bergen, og som bestiller et lån via HiBu, på en bok som HiBu låner inn fra Høgskolen i Bergen. Boka går dermed att og fram 4 ganger Bergen-Drammen/Drammen-Bergen og tilbake. Dette kan ikke være samfunnsøkonomisk bruk av samlingene.

Tips til folkebibliotekene!
1: utnytte hjemmesidene til høgskolene. Ta seg tid til å se hvilke fag har hvilke høgskoler. Hvilken høgskole kommer ”dine” studenter fra? HiBu-bibliotekets side.
2: Databasene med kort beskrivelse: vet studentene hva de har tilgang til her? Og hvordan de får “tilgang hjemmefra”? Studentene skal være i stand til å søke finne fram sjøl!!
3: Orientere seg i hvilke krav skolen stiller til oppgaveskriving/referansehåndtverk. Dette ligger på bibliotekets eller læringssenterets sider
4: Orientere seg om elektroniske nettkurs i oppgaveskriving og kildekritikk, for eksempel sokogskriv.no og VIKO.no
5: Søking i BIBSYS: hvordan man gjør det og hvordan man får bestilt lån
6: Kjenne høgskolens utlånsreglement: f eks. som masterstudent på HiBu kan man få tilsendt litteraturen direkte, og dermed trenger de ikke bestille gjennom folkebiblioteket.

Hentet fra HiBu-bibliotekets sider på Facebook

Introduksjon om bruk av biblioteket til studentene!
Undervisning er en meget viktig del av aktivitetene til et høgskolebibliotek. Jana presenterte den første introduksjonen nye studenter får av biblioteket når de kommer på skolen. Se innledningen på slideshare.
 
HiBus forventninger til studenten:1: skaffe seg kjernepensum selv, enten ved å kjøpe den eller finne den i BIBSYS
2: søke etter bøker, bestille og administrere lån i BIBSYS
3: kan finne artikler og sjekke HiBus til gang til e-tidsskrift
4: hente bøker selv på hylla
5: følger bibliotekets undervisning i dette!

Studentene skal bli mest mulig selvhjulpne. Presentasjon av biblioteket og dets hjemmeside. Vise hvordan man bruker bibliotekets elektroniske tjenester. Bestillinger kan gjøres hjemmefra. Bli kjent med BIBSYS.

En student er først og fremst opptatt av å finne pensum! Dette skal de lære å bestille, reservere og administrere lånene sine selv, og kan søke for å se om biblioteket har tilgang til e-tidsskriftet og e-bøker.
"Tilgang hjemmefra" betyr at studenten skal finne fram artikkelen, lagre den på egen pc og evt selv skrive ut. Dette behøver ikke folkebiblioteket gjøre for dem! Hvis studenten IKKE får tilgang via sitt bibliotek, kan de bestille artikkelen selv. Da får de artikkelen i posten. Det samme gjelder e-bøker.

Dette vil være et relevant tema for en debatt hos oss i 3. etasje på Drammensbiblioteket: Hvordan skal vi koordinere fjernlånet? Hvordan skal vi forholde oss til studenter som "shopper" bibliotektjenester? For å sikre at studenter som kommer via folkebiblioteket ikke forfordeles i forhold til studenter på HiBu når det gjelder tilgang til pensum-medier. Høgskolebiblioteket er et verktøy som studenter skal lære seg å bruke som del av sin utdannelse. Biblioteket som læringsarena må ha et godt samarbeid med høgskolen, slik at de to bibliotekstypene jobber i fellesskap, og vi må sette opp grensenegangene og diskutere de ulike praksisene. Det vil være til det beste både for den enkelte student og for utdanningssystemet. Det vil også være en fordel for bibliotekene at vi ser hverandres funksjoner og utfyller hverandre.

En erfaring som så dukket opp, er de voksne som ikke har vært i utdanningssystemet på 10-15 år, og som ikke har innarbeidet en studieteknikk. For mange kan det trengs en "realitetsorientering". Kan folkebiblioteket hjelpe dem med å planlegge studiene? Kan vi bygge opp et faglig felleskap for disse på biblioteket? Hva kreves i så fall?

Høgskolebibliotekets ønskeliste til folkebibliotekene:

• Kan søke i Bibsys
• Følge opp (så langt som mulig) våre “krav” til studenten
• Villig til å ta “bryet” med å lære studenten å søke selv
• Gjennomfører et godt intervju – bidra til vårt mandat
• Sjekker utlånsdata i Bibsys
• Sjekker referansen (avsender fy.bib)
• Orienterer seg litt i vanlige baser – for å kunne gi studentene ” 1. hjelp”

Det ble mange fine diskusjoner både underveis og i etterkant. Flere spørsmål enn svar, men også erfaringsdeling som de fire prosjektbibliotekene tar med seg videre. På Drammensbiblioteket er jeg nå interessert i å teste ut noen ting i praksis, slik at vi kan få noen konkrete case å evaluere. "Følg med i neste bolken" :-)