Studentene har svart ...

I løpet av 2 dager har jeg fått inn 31 svar på Studentundersøkelsen. Det gir mulighet for å si noe av hvem disse brukerne er, hvordan de bruker oss i dag og hva de kunne tenke seg i framtiden.

Hvem er de?
Mandag 21. og tirsdag 22. spurte jeg alle som satt i 2. eller 3. etg. med en bok og skrivesaker og/eller med en pc. Det var elever på videregående eller studenter. 18 kvinner og 13 menn som har svart.

De kom fra 11 forskjellige høgskoler og universitet, en videregående skole og to studieforbund. Tre har ikke opplyst hvilke institusjoner de studerer ved.

39% er i aldergruppen 26-30 og 32% i gruppen 21-25. De dominerer totalt. Det er 1 representant (3%) i de tre neste, 31-35, 36-40 og 41-45. Mens de siste 19% er 18-20.

Hvordan bruker de biblioteket?
90% bruker det til å lese eller jobbe alene. 58% bruker det til gruppearbeid. Disse to svarene er helt dominerende. 35% har lett etter informasjon og litteratur på egenhånd, mens 16% gjør det samme med medstudenter.
19% spør ansatte om hjelp til å finne fram litteratur på papir. Ingen har bedt ansatte om hjelp til å søke i elektroniske databaser, google scholar el.lig. 13% bruker kopi-utskrift- eller skanning, og 3% har bruke hjemmesidene til å bestille og administrere lån.



Hvordan graderer de tjenester og fasiliteter?
Fjernlån. Biblioteket låner inn litteratur som vi ikke har i egen samling
48% har aldri benyttet fjernlån, mens 46% er godt eller meget godt fornøyd med fjernlånstjenesten. 3% er misfornøyd.

Hjelp til å finne faglitteratur
32% har aldri bedt om hjelp til å finne faglitteratur, mens 54% er godt eller svært godt fornøyd med denne hjelpen. Det er jo interessant når det bare er 19% som sier at de har bedt om hjelp til å finne litteratur. Kan det være at ”litteratur” og ”faglitteratur” oppfattes ulikt? Vi burde være mer konsekvente i ordbruken. 3% er misfornøyd med hjelpen de har fått til å finne faglitteratur.

Hjelp og veiledning i å lete etter elektroniske tidsskriftartikler
68% har aldri bedt om hjelp til å finne elektroniske tidsskriftartikler, men hele 33% er godt eller svært godt fornøyd med den hjelpen de har fått til dette. Det er interessant når ingen har krysset av på dette i ”Hvordan bruker du biblioteket”.  Det er tydelig at respondentene tolker spørsmålet annerledes enn vi har tenkt det.

Tilgangen på grupperom, stille lesesalsplasser og arbeidsplasser i biblioteket
Grupperom og lesesalsplasser ønsker de seg mer av. Det er særlig tilgangen på grupperom  som savnes, 52% er lite fornøyd med dagens tilbud. Men 19% har ikke brukt grupperom i det hele tatt. Hele 23% har aldri brukt lesesalene. 42% er fornøyd eller godt fornøyd, mens 35% er lite fornøyd. Derimot er et flertall, 67%, godt eller meget godt fornøyd med tilgangen til arbeidsplasser ute i biblioteket. 26% er misfornøyd og 6% har aldri brukt dem.

Tilgangen til trådløst nett
Hele 62% er godt eller meget godt fornøyd med det trådløse nettverket. 10% har aldri benyttet det, mens 29% er misfornøyd. Vi hadde kanskje trodd at prosenten lite fornøyd ville vært større her, da det ofte er stor pågang på nettverket og mange kan oppleve at de ikke får logget seg på. Det stemte ikke.

Tilgang til elektroniske databser som Idun, A-tekst, PubMed, Google scholar m.m.
Tilgangen til de elektroniske basene: 58% har ikke brukt dette. 13% er lite fornøyd, 13% er godt fornøyd og 16% er meget godt fornøyd. Ingen har krysset av på at de ber ansatte om hjelp til denne typen søking, så vi må anta at de leter på egenhånd eller sammen med medstudenter.

Hvilke tjenester ønsker de seg i framtiden?
De to ønskene som skiller seg ut, er generelle kurs i studieteknikk og veiledning i kildelister/henvisninger, 35% og ønsket om et rom med skjerm og prosjektor for å kunne øve på muntlige fremføringer, foredrag osv. , 45%.
23% ønsker seg generelle kurs med opplæring i bruk av power point og andre presentasjonsprogram. Like mange ønsker seg lenkesamling til nettforelesninger fra norske og internasjonale høgskoler/universitet. 23% ønsker seg også lenkesamling til selvinstruksjonsvideoer i bruk av power point, photo shop osv. 19% ønsker seg en lenkesamling til gratis programvare, mens 10% ønsker seg opplæring i bruk av slik programvare. Like mange vil ha opplæring i bruk av ”smarte web-verktøy”. Til sammen 16% ønsker seg opplæring i søk og gjenfinning av faglitteratur og artikler; 10% ved å låne en bibliotekar, 6% ved generelle kurs. Det er ingen som har krysset av på begge disse.

14% har ikke svart noe her. Det samme tallet 14% har hatt egne kommentarer i tillegg, men det er ikke de samme respondentene. Kommentarene handler om tilgang til lesesaler og utvidet åpningstid i eksamensperioden.

Svarene så langt forteller oss at studentene bruker biblioteket som lese- og arbeidssted. Graderingen av arbeidsplassene viser at studentene foretrekker ulike rom og svarene sprer seg på alle graderingene. Det de ønsker seg av nye tjenester er også tydelig studie-orientert: hjelp med studieteknikk og kildelisteskriving og tilgang til å øve på muntlig fremføring.

Skjemaene i denne første runden ble i hovedsak delt ut til folk som satt ute i biblioteket og jobbet. Jeg synes det vil være interessant også å be om svar kun fra dem som henvender seg i skranken, for å se om det gir noe utslag på svarene.

Innlegget  er også publisert på bloggen Bibarena