EU-program Norge kan delta i
Innlederne startet med et rollespill, hvor den ene var en kommune med et behov og den andre var en forskningsinstitusjon med kompetanse. Hvordan kan vi slå oss sammen for å utvikle en god idé? Det finnes 19 sektorprogram, for eksempel Helse 2008-2013, Daphne - bekjempelse av vold, Livslang læring, Sjuende rammeverks-programmet - FP7. I sistnevnte er Forskningsrådet koordinator i Norge.
Europakontorets oppgave er å hjelpe interesserte med å finne søknadsfrister, samarbeidspartnere i Europa, utvikle en søknad som er god og dermed har sjanse til å få tilskudd osv. Og jeg skjønner etter hvert at det trengs hjelp til å skrive en søknad til disse programmene.
Forprosjektfasen
Christopher Tiller er ansatt i Forskningsrådet og er engasjert i FP7 med ansvar for ICT (Information og Communication Technology). Forprosjektfasen handler om å utvikle en god idé, hvordan man skal lese og forstå utlysningstekstene og hvilke elementer som må være med i en prosjektskisse.
Første punkt er å få fatt i et Work program (WP), eller et Arbeidsprogram. WP beskriver EUs målsetninger og hva EU vil med sektorprogrammet. Alle programmene er ment å skulle utføre EU politikk, og det er en forutsetning at man tenker stort og vidt. Samarbeid utover Norden, resultat som kan brukes og være nyttige både i Italia, Polen og Norge. "Hvordan blir Europa et bedre sted etter mitt prosjekt?"
Det er viktig å finne det rette programmet til sin idé. Ikke vri utlysningsteksten eller bruk kreativ tolkning. Let heller godt (det er jo mange sektorprogram), og tilpass i tilfelle din idé til det som står i utlysningen. Det kan også være smart å lese utlysningen for i fjor eller skissen for neste åt, slik at man kan få en følelse av "hvilken vei vinden blåser".
Så fikk vi to beskrivelser av et underprogram til ICT-programmene, fra 2007/08 og 2009/10. Det handlet om ICT og Learning. Kan dere se hva som er nytt og hva som er blitt borte? Det skulle være et gruppearbeid, men alle ble sittende å lese for seg. Det er litt tung engelsk, og vleldig mange momenter som ramses opp. Hva er blitt borte? Hva har kommet til? Men med litt drådling kom det opp flere momenter som folk så var ulike, og som til sammen viste en retning/utvikling. Slike tendenser kan det være lurt å bli oppmerksom på.
Hvilke program har fått støtte tidligere? EU støtter ikke "samme" prosjekt flere ganger. Men de er veldig interessert i å støtte prosjekt som overlapper hverandre eller som kan utfylle hverandre, slik at man kan skape en kompetansebase. Det kan også være lurt å se hvem i Norge som ofte får støtte, f eks SINTEF. Kanskje er det lurt å få til et samarbeid med dem?
One-Page
SINTEF har laget et forenkelt skjema som brukes i forprosjektfasen, til hjelp for å bli enkel og tydelig og kunne kommunisere til andre hva det er man skal gjøre og hvorfor. Alle fikk utdelt et skjema hver, så skulle vi gå til lunsj, men først ...
Rollespill
Dette var det mest kreative og "artigste" på programmet. Vi trakk alle en lapp hver, og fikk tildelt en rolle. Jeg var Mollymalone, en spillutvikler fra Irland. I lunsjen måtte vi mingle og danne nettverk og bygge opp et prosjekt. Fylle ut One-Pager'n. Det var mye kreativ tenking, tulling og diskusjon rundt formuleringer. I caset ble vi alle opptatt av hvordan alle skulle komme med. I virkeligheten er dette noe som kan bli en utfordring. Noe de to foredragsholderne stresset ganske mye, er hvor viktig det er med samarbeidspartnerne. En dårlig start blir bare verre. Ikke behold noen med bare fordi vi er "venner" osv. Et prosjekt varer gjerne i 3-4 år, og man må holde ut og kunne jobbe sammen hele tiden. Derfor hadde de flere konkrete tips på hvordan man kan sikre seg best mulig mot ubehagelige situasjoner.
Øivind Viktor Sand fra Skedsmo videregående skole har deltatt i mange europeiske prosjekt gjennom Comenius og Leonardo, to program under EUs livslang læring-programmer. Hans erfaring var at det er enklest med én samarbeidspartner. Det er store kulturelle forskjeller innad i Europa, og skal man få til noe konkret går det smidigere når det bare et to sett kulturforskjeller å håndtere ...
Til slutt
Siste del av programmet innholdt mer konkret informasjon om søknadsfasen. Budsjett, økonomi, oversikt over arbeidstimer, tellekanter og målbarhet. Dette er kjempeviktig for å kunne dokumentere både bruk av tid og penger, men også effekter. Referater fra møter, bilag, kvitteringer ...
Øivind Viktor Sand hadde en kommetanr på slutten snakket litt mer om sine erafringer på slutten, og anbefalte også andre program som er mindre formelle og lettere å forholde seg til. Det kommer kanksej litt an på hvor stort prosjekt man vil ha.
Det var en veldig grundig og informativt kursdag, og jeg forsto hvor viktig det er å søke hjelp hos Europakontoret hvis jeg vil søke om noe herfra. Men kurset ga også mulighet for å mingle med folk fra HiBu og bygge litt nettverk her på huset, som akkurat nå kan være like viktig som Europa ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar