Framtidsbiblioteket: Avkobling/påkobling

Drammensbiblioteket. Foto: Anders Ericson.

Fredag 27.5. var det tredje runde om framtidsbiblioteket. Torsdagens fikk jeg ikke med meg. Mustafa Can, Abid Raja og Henriette Westhrin fra BLD satt i panelet og Svein Arne Tinnesand var ordstyrer. Jeg må med en gang si at jeg bare fikk med meg halvparten. Med to unger på slep var jeg glad til. Da damene på rekkene fremover begynte å snu seg og sende sure blikk, var det bare å innse at 2-åringen høres bedre av andre enn av en mor som er blitt mer eller mindre døv på det øret ;-)

Mustafa Can startet med å lese fra boka si, Tett inntil dagene. Der forteller han hvor viktig biblioteket var for ham, at det åpnet verden og tok ham med ut på en evigvarende reise. Han forteller også om den ene viktige bibliotekaren som ba ham lese Strindberg da han var ferdig med Den siste mohikaner. Han leste Röda rummet uten å skjønne en tøddel, men kjente at det var en fantastisk historie. Cans historie er fortellingen om litteraturformidleren og om opplevelsen av å bli sett som leser.

Også Abid Raja hadde en lignende historie: Moren er analfabet, faren hadde tre jobber og hjemme hos dem ble bøker oppfattet som rot. Da var det biblioteket som fanget ham inn. Raja fortalte at han ikke kom dit første gang for å lese, men for å spille bordtennis. Han begynte med barnebøker på urdu, men også i det biblioteket jobbet det en litteraturformidler som anbefalte andre bøker og som sendte ham videre i litteraturen.

Henriette Westhrin hiver seg på integrering; vi kan oppdage "de andres" verden og de kan bli kjent med vår gjennom litteraturen.

Disse fortellingene om barndommens opplevelse av litteraturen og lesingen vil Vetle Lid Larssen elske. De bekrefter en romantisk idé om biblioteket og litteraturen som kilder til å utvide vår mentale horisont og menneskelige innsikt. Mange bibliotekarer og litteraturelskere gleder seg selvfølgelig over å høre dette, jeg også. Men det er ikke nytt, og det tar oss ikke videre.



Så hva med påkoblingen?
Og det var selvsagt her min 2-åring oppdaget at når traktoren hans laget høy, skarp lyd ble mamma stressa og nervøs, og at lyden dermed var den letteste metoden for å få oss ut derfra.

Kan framtidsbiblioteket stimulere den litterære opplevelsen selv om papirromanen forsvinner? 

Lillehammer bibliotek på Facebook

Ja, så klart, tenker jeg. I dag var jeg innom biblioteket i Lillehammer. Det er et vakkert bibliotek med et torg i midten og halvetasjer på to av sidene. Folk kan henge over rekkverkene og se ned. Bibliotekkaféen Leseriet har inngang fra biblioteket. Det er absolutt et sted folk vil oppsøke og ønske å bruke selv om mange av papirbøkene forsvinner. Folk vil ha litterær veiledning, de vil ønske den litterære samtalen og det løse fellesskapet man kan kjenne med de andre som er i lokalet samtidig som en selv, uavhengig av om de leser en papirbok, jobber på pc, leser en e-bok, ser på utstillingene eller samtaler med noen. Det som er viktig for oss, er å markedsføre det geniale konseptet "bibliotek" slik at politikere og andre med makt og myndighet blir klar over at vi er oppdaterte, påkoblet og aktuelle.