Digital utvikling og læring: The Horizon Report

I forbindelse med masterstudiet skal jeg gjøre et prosjektarbeid denne høsten. Utgangspunktet er ønsket om å gjøre skolebibliotekets undervisningsopplegg mer kunnskapsbasert. Hvordan kan jeg undersøke effekten av de kursene jeg holder? Og hvordan kan jeg tilpasse de samme kursene bedre til de "nye" måtene å lære på som oppstår i kjølevannet av nye teknologier? Teknologier som for elevene er del av en virkelighet de ikke reflekterer over.

Jeg har begynt i en helt annen ende, ved å sette meg inn i internasjonal forskning på teknologier som påvirker læring og undervisning. Den første rapporten er The Horizion Repport Rapporten lages hvert år, og forsøker å identifisere og beskrive de teknologiene som er i utvikling, og som det er sannsynlig vil ha en innflytelse på undervisning, læring og kreative undersøkelser. Til å begynne med identifiseres fire trender: 1: Overflod av kilder og relasjoner som er lett tilgjengelig via Internett, utfordrer oss i større og større grad som undervisere. 2: Folk forventer å kunne arbeide, lære og studere hvor som helst og når som helst. Det forventes effektiv og betimelig læring. 3: Sky-baserte teknologier gjør at vi ikke bryr oss om hvor materiale er lagret, men at det er tilgjengelig over alt hele tiden. 4: Elev- og studentarbeid blir forstått som kollektivt i sin natur, og nye gratis programvarer for deling har gjort samarbeid enklere enn noen gang.

Så identifiseres fire utfordringer, hvor 2 er særlig relevante for meg: 1: Akademia må ta opp i seg de nye siterings- og publiseringsverktøyene, som gjenkvitring (retweeting), tagging, blogging, lenking osv. 2: Digital kompetanse (Digital media literacy) øker som tverrfaglig ferdighet. "[...] training in digital literacy skills and techniques is rare in any dicipline, and especially rare in teacher education programs" (s.5). Dette er tilfelle i Norge òg, tror jeg. Like interessant er observasjonen at "as technology continues to evolve, digital literacy must necessarily be less about tools and more about ways of thinking and seeing, and of crafting narrative. That is why skills and standards based on tools and platforms have proven to be somewhat ephemeral and difficult to sustain". (s.5)

Den typen teknologier rapporten så mener vil påvirke læringsinstitusjonene fremover, er delt inn i tre grupper etter tidsperspektiv. Den nærmeste fremtid er de neste 12 månedene: mobil databehandling og åpent innhold er de to teknologiene som vil påvirke sterkes det året vi er inne i nå. De neste tre årene vil bli påvirket av e-bøker og utvidet virkelighet (augmented reality). Fire-fem år fram i tid vil bevegelsebasert databehandling, som nå kanskje er best kjent gjennom dataspill f eks Nintendo Wii, og visuell data-analyse komme sterkere på banen.

Det er viktig å undersøke hvordan teknologien påvirker vår måte å produsere og spre kunnskap på. Kan jeg "kopiere" kildekritikken som vi har brukt på trykt materiale direkte over på elektroniske kilder? Et eksempel på at det ikke fungerer, er "kampen" mellom Store norske og Wikipedia. Å hevde at en kilde er kvalitetssikret fordi den er skrevet av en navngitt fagperson og utgitt av et forlag, har beviselig ikke holdt stikk. Heller ikke er det en direkte sammenheng mellom kollektiv og "anonym" produksjon og desinformasjon. Kildekritikk på forskjellige digitale kilder må altså utvikles i forhold til disse kildenes egenskaper ...

To be continued ...