Google-generasjonen!

Vi elsker å sette navn på, og å bli navnsatt på for den saks skyld. Selv tilhører jeg generasjon X, ironigenerasjonen, og jeg husker at det var fasinerende å bli beskrevet og å lese "om seg selv". Litt mer usikker er jeg på om Google-generasjonen vil oppleve det samme. Men så er i grunn ikke hensikten med denne beskrivelsen den samme som beskrivelsen av X og Y.

I artikkelen "Information behaviour of the researcher of the future" (2008) forsøker forskere ved JISC og British Library å gi en beskrivelse av hvordan de antar fremtidens forskere vil søke etter og bruke informasjonskilder, basert på tendenser de ser blant unge mennesker i dag (hos dem født etter 1993). En del av disse tingene vet vi jo. Men samtidig lurer jeg også på om det egentlig er så forskjellig fra "da jeg var ung" og gikk på videregånde. Jeg skrev jo også av, fra lærebøker og andre bøker jeg fant. Så er det mulig det oppsto litt selvstendig refleksjon mens jeg satt der og skrev.

Alt er så mye mer synlig i dag. Men for våre ungdommer er dette en virkelighet de selvsagt ikke problematiserer på samme måte som oss. Spørsmålet er hvordan vi som pedagoger og veiledere skal forholde oss til denne virkeligheten. 

Undersøkelsen peker på noen ganske klare utfordringer, for eksempel at  unge mennesker ikke evaluerer kilder de finner elektronisk. Det viser seg også at selv om læreren er informasjonskompetent, så overføres ikke dette til elevene (s.23). Det kan ha sammenheng med at lærer-generasjonen mangler et mentalt kart over hvordan Internett fungerer, og dermed ikke formidler sin kunnskap på en slik måte at det oppleves som relevant eller interessant for elevene.

Samtidig kan den faktisk ikke slå fast at unge mennesker i dag har så mye dårligere informasjonskompetanse enn tidligere generasjoner, men risikoen er mye større i dag. "Ansvar for egen læring" er mye mer utbredt, kravet om den selvstendige tenkningen slår inn tidligere, i tillegg til at det er mange flere studenter på høyere utdanning i dag, og dermed kreves denne typen ferdigheter av flere enn tidligere.

Den overordnede konklusjonen i undersøkelsen er allikevel at man mener det er forsket for mye på IKTs innflytelse på yngre generasjoner, og for lite på teknologiens virkning på middelaldrende og oppover. For i bunn og grunn er vi jo "alle" medlemmer av Google-generasjonen; de nye teknologiene påvirker eldre folk like mye som de unge, men kanskje på andre måter.

For meg er det relevant å finne ut av forskjellen mellom elevenes og lærernes digitale verden. Jeg opplever at lærere komme til meg og gjerne vil at jeg skal snakke med elevene om "kildekritikk, nettvett og bruk av bilder". Det er aldri noen som tenker at dette bør gis i en faglig sammenheng, men alle tenker at det kan formidles som en egen time: "I denne timen skal dere ha kildekritikk". I blant opplever jeg at jeg snakker om ting som lærerne heller ikke har noen formening eller kunnskap om. Er det slik at jeg snakker til elevene om noe noen lærere ikke bruker i sin egen praksis? Det er mange skolebibliotekarer som har jobbet like mye med å gi lærere undervisning som elevene, ikke bare i kildekritikk, men i digital kompetanse mer generelt. Et nytt mentalt kart må legges, integreres i det gamle og ut fra den nye egne erfaringen etablere en undervisning ...
(to be continued)