Interessert i læringsopplegg om informasjonskompetanse?

Nasjonal digital læringsarena har et tverrfaglig emne som heter Digital kompetanse. Der er det nå publisert noen læringsmoduler i informasjonskompetanse, under tema "Å finne og bruke informasjon" Det er Siv Marit Erdal og jeg som har utarbeidet innholdet. Vi håper de kan være til nytte, både for bibliotekfolk, lærere og elever.

THE DIGITAL STORY OF THE NATIVITY

Erfaringer med trafikktelling, så langt ...

Jeg brukte skjema fra forrige innlegg i 2 uker. Da var det modent for revisjon.

For det første viste det seg nokså umulig å registrere HVA elevene faktisk gjør på pc-en sin, uten å spørre dem. Om en elev har facebook oppe akkurat i det jeg går forbi, kan det godt være eleven jobber med andre ting minuttene etterpå. Det viste seg svært vanskelig å sette grensene mellom "gjør skolearbeid" og sosiale aktiviteter. Dessuten er det prosjekt med "facebook i undervisingen" her på skolen ... Ofte har jeg oppe facebook, youtube o.l. gjennom store deler av dagen selv også, uten at det betyr at jeg ikke jobber (sverger!)

Det er helt klart at noen elever "slår ihjel" tid på biblioteket med å se på film eller surfe. Det er også mange som soser rundt, tuller, flørter, koser seg og gjør mye rart. Men det jeg kan SE/OBSERVERE utenfra, er at de a) sitter eller går rundt i grupper uten medier b) leser eller skriver c) med egen pc eller d) på bibliotekets pc. Hvis jeg vil vite hva de gjør, må jeg spørre dem.

For det andre er jeg blitt interessert i å vite hvor store grupper de kommer i. Er de alene, er det to eller tre eller er det fire eller flere.

Dermed laget jeg et nytt skjema, mer basert på det originale aktivitetsskjema fra samstat, men med en tydeligere gruppedifferensiering. Dette har jeg registrert de siste ukene.

	Beskrivelse av aktiviteter som jeg ønsker å registrere
A	Står eller går alene	Omfatter det å stå eller gå omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale og uten å være sammen med andre brukere
B2-3	Står eller går i gruppe	To eller tre står eller går omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
B4+	Står eller går i gruppe	Tre står eller går omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
C	Sitter alene	Sitter for seg selv uten å forholde seg til medier, personale eller andre brukere
D2+3	Sitter i gruppe på 2 eller 3 uten medier	To eller tre sitter sammen i gruppe uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
D4+	Sitter i gruppe på 4 eller flere uten medier	Fire eller flere sitter i gruppe uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
E	Kikker/browser alene	Omfatter all stående eller vandrende kontakt (”hylle- vandring”, gressing) med de fysiske tekstene (bøker, blader, bilder, utstilte gjenstander) som biblioteket har gjort tilgjengelige for brukerne
F2+3	Kikker/browser i gruppe på 2 eller 3	To eller tre personer står eller går omkring i fellesskap og forholder seg til de fysiske tekstene biblioteket har gjort tilgjengelig
F4+	Kikker/browser i gruppe på 4 eller flere	Fire eller flere personer står eller går omkring i fellesskap og forholder seg til de fysiske tekstene biblioteket har gjort tilgjengelig
G	Sitter alene og leser/skriver/lytter	Sitter og leser. Arbeider på egen hånd uten å benytte PC. Omfatter både ren skriving og kombinert lesing og skriving. Omfatter all aktiv, “skrivende lesing” (med penn i hånd). Lytter til musikk/lydfiler.
G2+3	Sitter i gruppe på 2 eller 3 og bruker medier	Sitter sammen i gruppe på 2 eller 3 mens de forholder seg til bibliotekets medier eller personale (samtale, veiledning, høytlesing osv). Omfatter ikke gruppe med aktiv PC (bruk da J eller L)
H4+	Sitter i gruppe på 4 eller flere og bruker medier	Sitter sammen i gruppe på fire eller flere mens de forholder seg til bibliotekets medier eller personale (samtale, veiledning, høytlesing osv). Omfatter ikke gruppe med aktiv PC (bruk da J eller L)
I	Sitter alene med egen datamaskin	Sitter med egen PC slått på.
J2+3	Sitter i gruppe på 2 eller 3 med medbrakt datamaskin(er)	Sitter sammen i gruppe med aktiv bruk av egen PC (slått på).
J4+	Sitter i gruppe på 4 eller flere med medbrakt datamaskin(er)	Sitter sammen i gruppe på fire eller flere med aktiv bruk av egen PC (slått på).
K	Sitter alene ved en av bibliotekets datamaskiner	Sitter med bibliotek-PC slått på.
L2+3	Sitter i gruppe på 2 eller 3 med en av bibliotekets datamaskiner	Sitter sammen i gruppe med aktiv bruk av bibliotek-PC (slått på).
L4+	Sitter i gruppe med en av bibliotekets datamaskiner	Sitter sammen i gruppe på 4 eller flere med aktiv bruk av bibliotek-PC (slått på).
M	Kontakt med personalet	Omfatter all direkte kontakt med personalet. Vi ønsker å fange opp personalets tid sammen med brukerne, enten de nå snakker, skriver, viser eller går sammen omkring
N	Venter i kø	Omfatter all køing: venting på personalet, venting på systemer/utstyr (innlevering, utsjekking, kopiering), køing ved toalettet, osv.
O	Andre aktiviteter	Akltiviteter som ikke er dekket av A-N

Etter å ha brukt dette skjema i 8 dager, er det ennå noen momenter som har meldt seg.

For det første kan det være relevant å differensiere mellom kjønn og mellom roller (lærer, elever).

For det andre har jeg registrert hver hele time. Vi har en timeplan som gjør at tidspunkt på dagen kanskje vil være av betydning for når folk kommer og når det er stille. Siden jeg har registrert til samme tid hele tiden, vil det være relevant å registrere også på andre tidspunkt. Jeg tror derfor at jeg de neste to dagene skal forsøke en mer intensiv registrering, hver halvtime, og i tillegg registrere roller.

Tverrgående trafikktelling : hva gjør elevene i skolebiblioteket?

CC BY-NC-ND by Bellah

Etter å ha lest mye teori, mye nytt og spennende som jeg synes jeg kjenner meg igjen i og noe som jeg har lest før, men som fortsatt treffer en visjonær streng, så blir det liksom litt tomt i hodet mitt: hva skal jeg gjøre med alt dette? Hvis jeg ønsker å endre bibliotekets rolle i retning av mer pedagogisk bruk, så er det fordi jeg har en anelse om at i mitt bibliotek foregår det mer sosiale aktiviteter enn læringsorienterte. Da jeg kom som fersking fra bibliotekstudiet til Lier vgs., ville daværende ass.rektor at jeg skulle forby bruk av pc-spill på bibliotekets pc-er. Jeg kunne skjønne argumentene, men samtidig tenkte jeg at "da blir det jo ingen elever igjen i biblioteket". Så jeg satte ikke opp et skilt med PC-spill forbudt!

Men tilbake til dagens bibliotek. Det er fortsatt et prosjekt i mastermodulen som er utgangspunktet for disse funderingene. Og for at jeg skal ha noe å bruke all den spennende teorien på, må jeg skaffe meg litt empiri. Jeg skal derfor gjøre en tverrgående trafikktelling. Det er Tord Høivik som har utarbeidet metoden, og den er laget for at bibliotek i alle størrelser og med ulike økonomiske forutsetninger, skal kunne ha mulighet til å gjennomføre den. Hensikten er å få en oversikt over hvilke aktiviteter som foregår i biblioteket. Altså: ikke avdekke hva bibliotekarene gjør av arbeidsoppgaver, men hva brukerne bruker biblioteket til, eller som Tord skriver: "å kartlegge hvordan brukerne utnytter bibliotekets rom og ressurser".

Rommet på Lier videregående er på ca. 230 kvm. Metoden forutsetter at jeg deler rommet inn i soner. Fordi innredningen i biblioteket allerede danner flere "rom i rommet", blir det 7 ulike soner: Skrankeområdet, aviskroken, skjønnlitterært område, faglitterært område, pc-bordene, grupperommet og lesesalen. Det skal faktisk bli interessant å se om det er forskjell i bruken av de ulike sonene, slik tanken var (se innlegget om  Besøk av Buskerudgeriljaen).


Så har jeg laget et skjema over aktiviteter. Det har i grunn vært det som krever mest. I utgangspunktet ønsker en kartlegging bare å kartlegge hva som skjer. Jeg har egne interesser i tillegg, jeg vil ikke bare vite om en eller flere elever "jobber med pc", men hva slags jobb elevene gjør på den pc-en. Det kan bli litt vanskelig, sånn i første omgang, for det vil innebære at jeg faktisk må gå bort og kikke dem over skulderen, noe jeg vil føle som ubehagelig. Eller er det slik at det kanskje kunne gitt noen spennende effekter ... ;-)

I første omgang har jeg kommet frem til følgende aktivitetsskjema som skal krysses av på en gang i timen, i hver sone:

A	Sitter og jobber alene	Sitter stille og er konsentrert om noe
B	Sitter og jobber i grupper	De som sitter sammen to eller flere, og som er konsentrert om noe
C	Er sosial i gruppe	En gjeng som prater, tuller eller driver med andre sosiale aktiviteter
D	Spiser / drikker (kun det)	Bruker biblioteket som kantine
E	Kikker i hyllene alene	Går langs hyllene og gresser
F	Kikker i hyllene i gr.	Flere går langs hyllene og kikker sammen
G	Sitter og "surfer" eller ser film alene	Hvis noen helt tydelig er på nettet og chatter, facebook, youtube eller ser film (ikke i skolesammenheng)
H	Sitter og "surfer" eller ser film i gruppe	Hvis flere ser samme video el.lig. som helt tydelig ikke har noe med skolearbeid å gjøre
I	Kontakt med bibliotekar	Noen er i kontakt med bibliotekaren
J	Venter i kø	Enten ved skranken eller ved kopimaskinen
K	Bruker skriveren	Skriver ut eller kopierer
L	Annet	Noe som ikke kommer inn under A-L

De som "jobber i gruppe" vil ofte være dem som kommer i en time og hvor læreren stikker innom underveis for å spørre hvordan det går. Da er det i hvert fall meningen at de skal jobbe faglig, og det er en relativt styrt aktivitet fordi læreren går rundt. Når det gjelder den egne studieaktiviteten, som jeg tenker at biblioteket kanskje kan være med på å stimulere til, får jeg ikke dokumentert helt sikkert om den foregår. Jeg får kun dokumentert det hvis det er tydelig at den ikke skjer.

Noen som har kommentarer til aktivitetene?

Ungdomsbokgilde

Ungdomsbokgilde i Buskerud arrangeres årlig torsdagen i uke 42, i forbindelse med Litteraturuka i Drammen. Og for mange bibliotekarer, lærere og forlagsfolk har dette etter hvert blitt en fast årlig "happening". I år synes jeg det var nærmest perfekt!

Hovedprogrammet er de seks bibliotekarerenes presentasjoner av til sammen 30 av årets ungdomsbokutgivelser. "De seks" er Mari Nordø Pettersen, Stig Elvis Furset, Beate Ranheim, Randi Helgerud, Marit Gautneb og Vera Grønborg Aubert. Det som kjennetegner presentasjonene, er den levende og personlige formidlingen. Anmeldelsene er subjektive, men samtidig begrunnet i lang og bred lesererfaring, kjennskap til ungdomsbokas litterære felt, kjærlighet til litteraturen og i respekt og forståelse for ungdomsleseren. De har holdt på i noen år nå, og det merkes. De er alle profesjonelle, opptrer sikkert og scenevant. Det er herlig å være publikum og bli både opplyst og underholdt.

I mellom bokpratene er det ulike innslag. I år var det fire ungdommer som presenterte sine favorittbøker, og seinere tolv ungdommer som holdt egne bokprater. Det fungerte veldig bra. Ungdommene var godt forberedt, snakket med hjerte og engasjement og utstrålte den lesegleden vi som formidlere ønsker å vekke.

Ellers fortalte Kjetil Johnsen om det å skrive serielitteratur for undgom, og han slo også et slag for e-boka: vi må nå ungdommene gjennom de kanalene de bruker, som elektroniske lesebrett og dupeditter. Forlagssjef i Omnipax Anne Horn skrøt først uhemmet av arrangementet før hun snakket om det å utgi ungdomslitteratur. Hun ønsket også å diskutere om det finnes tabu'er i litteraturen for ungdom. Noe hun selv syntes var problematisk, var bøker hvor hovedpersonen ender med å ta sitt eget liv. Det kom flere gode kommentarer, blant annet spørsmålet om vi ikke skal kunne gi ungdom litterært stoff om noe som mange kanskje opplever i livet ... det kan jo også være noen tar avstand fra selvmord ved å lese om noen som gjør det.

Tilslutt avsluttet Stein Erik Lunde med å lese og fortelle fra sitt liv med Bob Dylan.

Og jeg gikk ut i oktoberhøsten, oppløftet og inspirert. Tusen takk til arrangørene!

Symposium for IKT-prosjekter i Buskerud

I dag er jeg på samling for alle i vgs i Buskerud som har fått midler av fylket til å lage prosjekter med IKT og læring. Det er 12 ulike prosjekter som har fått støtte, og i tre av dem er skolebibliotekarer involvert. Det er veldig inspirerende! Les om prosjektene på Delogbruk

Siri Kvæstad, som er norsklærer, og jeg samarbeider om et prosjekt hvor vi skal bruke testverktøyet i It'slearning til å forbedre tospråklige elevers begrepsforståelse. Det er Siri som først og fremst har erfaring med elever på Vg3 påbygg (yrkesfag), hvor hun opplever at elever som egentlig er flittige og innsatsvillige, ikke får ståkarakter fordi de har dårlig språkforståelse. Det er jo urettferdig! Testverktøyet i It's gjør det mulig å bruke ulike teknikker og spørsmål/svaralternativer for teste en ferdighet. Vi vil nå se om det også kan brukes til å utvikle begrepsforståelsen. Et begreps betydning er ofte avhengig av konteksten, den setningen det står i. Det kan også være snakke om verdigradering i betydningen (f.eks. forskjellen mellom "å se" og "å glane"). En utfordring for oss blir å lage spørsmål hvor disse nyansene kan komme tydelig frem.

Første del av prosjektet har gått med til å kartlegge årets elever. Det er Siri som har gjort denne jobben. Fordi det er store utskiftninger av elever hos oss helt frem til høstferien, var det egentlig etter den at testene kunne gjøres. Elevene har tatt kartleggingsprøven for Vg1 Siri har etterspurt kartleggingsprøver for Vg3, men i lesing viser det seg at elevene ikke utvikler seg som lesere fra Vg1 til Vg3, og derfor kan Vg1-prøven brukes på våre elever. (Det finne teoretikere som nok vil være uenige i dette, blant andre J.A. Appleyard i boka Becoming a reader : the experience of fiction from childhood to adulthood (1991)).

Bibliotekets rolle: tanken er å utnytte biblioteket som en utvidet pedagogisk arena. Det er meningen at elevene skal kunne gjøre testene i forkant av undervisning, og de vil ikke få mulighet til å bruke ordinær undervisningstid på dette. De vil derfor få tilbud om faste timer i biblioteket, slik at de kan komme dit å jobbe. Da vil jeg stå til deres disposisjon! Vi håper dette kan fungere både motiverende for elevene og at de skal oppleve at de kan få faglig veiledning og støtte i biblioteket.

Neste steg for prosjektlederne er å lage første test :-)

Hvordan lære fra seg?

For å få en bedre forståelse av undervisning og opplæring, har jeg begynt å lese om læring. Skal vi ta Ross Todd på alvor og endre skolebibliotekets primærområde fra å være et sted for tilgang til en samling, og til å bli en aktiv allmenning for læring, kreativitet og oppdagelser, må vi settes oss inn i hvordan læring skjer og se på hvilke krav det stiller til driften av skolebiblioteket.

Jeg har begynt med artikkelen "Undervisningens kompleksitet og lærerens valgmuligheter" av Thomas Nordahl (2007), publisert i artikkelsamlingen Kompetanse for tilpasset opplæring. Her analyserer Nordahl selve undervisningssituasjonen og ser på hvordan den realiserer og bestemmer mulighetene for tilpasset opplæring. Det er flere momenter som spiller inn. For meg er det interessant å se nærmere på det han kaller "lærerens kunnskapsmessige grunnlag for de pedagogiske valgene" (2007 s. 61). Lærerens valg i de ulike pedagogiske situasjonene er avgjørende for å kunne realisere tilpasset opplæring. Hva er det som ligger til grunn for de valgene læreren gjør?

BY NC SA creatorsdreams fotostrøm på flickr

Nordahl viser til tre ulike former for kunnskap som læreren kan ta i bruk "i konkrete pedagogiske valgsituasjoner i skolen" (sic.)

Erfaringsbasert kunnskap
Dette viser til de erfaringene en lærer selv har gjort seg gjennom sitt arbeid. Den vil være subjektiv, og dermed også forankret i mer private/individuelle verdier og standpunkt med relevans til undervisning og oppdragelse. Den dimensjonen ved kunnskap som av M. Polanyi (1967) blir beskrevet som taus vil også være en form for erfaringsbasert kunnskap. Ofte vil man ikke kunne sette spesifikke ord eller begrep på den, det er en erfaring, noe jeg "bare vet", men uten at jeg egentlig kan beskrive helt tydelig hva det er jeg vet. Lite variert undervisning kan være resualtat av at læreren velger med basis i egen erfaring.

Den erfaringsbaserte kunnskapen kan være sterkt styrt av egeninteresse, at man ønsker å opprettholde en autoritet basert på at læreren mestrer og kontrollerer undervisningssituasjonen. Men den vil også være basert i konkrete opplevelser av hva som lykkes og ikke lykkes i forhold til elevenes læring og mestring. Poenget hos Nordahl er at de er privat og dermed baserer seg på svært få valgmuligheter som man har i en undervisningssituasjon.

Forskning viser at et flertall av lærere stor sett underviser innenfor denne kunnskapssfæren (2007 s. 66). Men lærerens subjektive erfaring er ingen garanti for at det er god kvalitet i undervisningen.

Jeg tror at den erfaringsbaserte kunnskapen kanskje også kan være grunnlag for å gi variert undervisning. Som formidler må du ha gjort egne, subjektive erfaringer i formidling av et emne, for å kunne frigjøre deg fra manus/skjema og kunne resonnere fritt, svare på overraskende spørsmål eller gjøre noe "på sparket" ut fra plutselige problematiseringer som oppstår i undervisningssituasjonen. Som skolebibliotekar har jeg vært veldig opptatt av å skaffe meg erfaringsbasert lunnskap. Jeg hadde ingen erfaring med undervisning fra utdannelsen. Den eneste muligheten jeg hadde, var å kaste meg ut i det og oppdage klasserommet og elevene, hvor lang en undervisningstime er og hva jeg rekker å få sagt i løpet av den tiden.

Allikevel opplever jeg nå, at den erfaringsbaserte kunnskapen blir dominerende i min tilnærming og at den ikke er tilstrekkelig fordi jeg ikke nødvendigvis får noen nye idéer på hvordan jeg kan gjøre ting.

Brukerbasert kunnskap
Denne kunnskapsformen representeres av elever og foreldre. Ofte vil elevenes og lærernes opplevelse av en og samme undervisningssituasjon være svært ulike. Og ofte til læreren hevde at elevens misfornøydhet eller problemer, er noe som tilhører eleven. Jeg tror det er mye uenighet rundt en påstand som hevder at elever ikke blir hørt i norsk skole. Det gjennomføres årlig elevundersøkelse, det er vide muligheter for å klage både på karakter og undervisning, man har elevråd og elevsamtaler osv. Læreren blir man ikke kvitt, da - det er sant. Alt dette til tross: elevens opplevelse av undervisningssituasjonen kan være grunnlag for en kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

Foreldrene er den andre kategorien brukere. Nordahl refererer til flere forskere som kan vise til at et tett og konstruktivt skole-foreldresamarbeid gir positive utslag for barn både på læring og trivsel.

Jeg har aldri gjort noen form for brukerundersøkelser, hverken av biblioteket generelt eller av min undervisning. Det vil helt klart være av interesse for meg å kunne brukerorientere både bibliotekets tjenester og mine kurs.


Foreldrekontakten er dessverre stort sett oppstått i forbindelse med erstatningskrav på skolebøker. Det er hverken positivt eller noe som jeg vil skal forbindes for sterkt med biblioteket. Jeg vet at det er bokpratere i Buskerud som gjør en innsats på foreldremøter i grunnskolen. Dette er en arena hvor biblioteket kan vise seg frem, presentere seg og sine tjenester og virkeområder. På Lier vgs. har de fra i høst begynt med foreldremøter for vg1 og vg2. Kanskje det er en arena hvor skolebiblioteket skal gjøre sin entre ...

Forskningsbasert kunnskap (kunnskapsbasert praksis)
Dette er kunnskap utviklet gjennom teoriutvikling og empiri. Forskning kan vise til undersøkelser som sannsynliggjør at visse valg vil gi ønskede resultater. Å basere seg på denne typen kunnskap gir større handlingsrom enn kun å basere seg på egne erfaringer. Pedagogisk praksis bør derfor i følge Nordahl, i størst mulig grad bygge på forskningsbasert kunnskap (2007 s. 65).

"Det grunnleggende spørsmålet i forskningsbasert kunnskap er: Hvilke tiltak er det som gir ønskede resultater og under hvilke betingelser?" (sic.) Dette er et spørsmål ikke bare læreren må stille seg, men alle som formidler noe. Hva blir resultatet av det jeg driver med? For en lærer kan man vel til en viss grad få tilbakemelding om dette gjennom prøver og i kommunikasjon med elevene. Men for skolebiblioteket kan det være enda vanskeligere å innhente svar på et slikt spørsmål. Jeg kommer inn i en time, gjør det opplegget jeg har planlagt og forsvinner så ut igjen. En viss kommunikasjon med elevene har jeg underveis. Noen tilbakemeldinger får jeg i etterkant. Hvis læreren spør (evt. IKKE spør) meg om å komme igjen neste år, er det også en tilbakemelding. Allikevel er det for tilfeldig til å kunne basere en strukturert undervisning på.

Forskningsbasert kunnskap er ment å skulle gi veiledning til læreren om hvordan man kan legge opp undervisningen sin for å sikre seg at den blir så effektiv som mulig, i den frostand at flesteparten av elevene har utbytte av den.

På erfaringsnivå kan man oppleve at noe går bra, andre ting ikke. Det kreves da en bevisstgjørende analyse av eget undervisningsopplegg for å bli klar over "hva det var som fungerte i dag" Var det tilfeldig med den klassen? Eller var det en ny vri  jeg gjorde? Utløst av en tilfeldighet eller planlagt?

Det finnes faktisk mye forskning på hva slags undervisning som fungerer i skolebiblioteket. I informasjonskompetanse for eksempel, er det gjort grundige studier bl.a. fra Sverige, som viser at den mest effektive måten å gjøre dette på, er ved å inkludere informasjonskompetansen i en faglig kontekst. Forskningen forteller meg altså hvordan jeg bør gjøre det, for å få best mulig resultat. Utfordringen til meg, er å gjøre det forskningen anbefaler.

Erfaring og forskning i fellesskap
Et argument jeg kan bruke for å få lærere interessert i et nærmere samarbeid, er å vise til min egen erfaringsbaserte kunnskap. Etter timen kan jeg ta opp med den aktuelle læreren min opplevelse av at det jeg snakker om kommer litt på siden av det elevene ellers driver med. Og spørre om vi ikke skal prøve å lage et samarbeid hvor informasjonskompetansen kan flettes inn i undervisningen på en tettere måte ... Jeg tror på grunnlag av egen erfaring, men som Nordahl også hevder, at det er den erfaringsbaserte kunnskapen som veier tyngst, både når det gjelder troen på hva man kan få til og når man skal argumentere overfor kolleger.