iPad i skolen

Onsdag 16.11. dro Mari Hopland og jeg på et spennende lite fagmøte i regi av NBF avd. Vestfold. På programmet sto erfaringen fra to prosjekt i vgs., hvor man har brukt iPad.

Arne-Olav Klevsgård er rektor på Gjennestad videregående skole, en privat skole med yrkesfaglig utdanningsprogram. Der valgte de våren 2011 å kjøpe iPad i stedenfor PC til alle elever. Det er 250 elever ved skolen. Klevsgård kunne fortelle om flere praktiske og administrative fordeler, særlig økonomisk og på support. Elevene lærer seg iTunes, oppdateringer og nedlasting av aktuelle app-er osv. og gjør dette selv. Undervisningsmessig var det også mange gode ord: Batteriet varer i opptil 10 timer, noe som gjør at ledninger og annet styr er vekke fra klasserommet. Man bruker ikke tid til pålogging. Læreren ser elevene, de kan ikke gjemme seg bak en skjerm.

Einar Myreng er lærer i hagebruk. Han har hatt store pedagogiske fordeler av å bruke iPad. Elevene bruker den til å ta bilder og dokumenterer arbeidsprosesser. De skriver logg mens de sitter ute (trenger ikke gå inn igjen i klasserommet) og mange opplever det som lettere å skrive direkte på skjermen enn med tastatur. I hvert fall for korte notater. De bruker mye video og film. Diktafon har vært aktivt brukt i språkfagene. Elevene må lese inn og får så høre seg selv og kan justere uttale osv. Både rektor og læereren mente at elevene ble flinkere til å lete opp informasjon. De opplevde at elevene intuitivt søkte etter info når de har iPaden (slik mange av oss opplever det med iPhone).

Det finnes en blogg om prosjektet: http://ipadgjennestad.blogspot.com/ 

Grethe Fjelldalen er hovedbibliotekar læringssenteret på Sandefjord videregående. Der har de hatt forsøksprosjektet Lesebrett som bokerstatter og digitalt samarbeidsverktøy. Her er bruk av iPad både som erstatter for PC, men også som lesebrett. De har forsøkt seg med én klasse, vg1 salg og service. Lærer Olav Reitan er svært fornøyd med iPad som arbeidsverktøy for å fremme læring. Den er lett og intuitiv og bruke, i tillegg til at elevene synes det er kuult! For lengre skriveoppgaver bruker de trådløst tastatur. AppleTV gjør at man for eksempel kan ha en trådløs powerpoint-fremvising.

Som lesebrett har bibliotekt hatt blandet erfaring. Det skyldes forlagene. På et informajonsmøte før sommeren var det flere forlag som lovet at de skulle kunne levere skolebøkene innen fristen, i et format som skulle kunne brukes på iPad (altså som en app). Så langt er det kun pdf-formatet de har klart å levere, og bare Fagbokforlaget klarte å levere til skolestart. For skolebiblioteket var det dette som var mest spennende. Kan vi få en slutt på den vanvittige skolebokorganiseringen?

Et veldig interessant fagmøte. NBF avd. Buskerud vil få til noe av det samme til våren. Kanskje kan vi inspirere noen skoler og lærere til å gjøre slike prosjekt i vårt fylke også, og presse forlagene til å utvikle de løsningene vi som fagfolk ønsker :-)

Duell i biblioteket

Inspirert av Ingrid Svennevig Hagen og hennes Bråk i biblioteket satt jeg i gang med Duell i biblioteket på Lier vgs. Dette handler om skolebiblioteket som tilrettelegger for diskusjon og debatt. Den første runden hadde vi onsdag 13. oktober, og den handlet om likestilling. Vi har 25 minutter i spisefri. Lærerne Espen og Åge ble invitert til å ta hvert sitt standpunkt (for eller i mot likestilling), og Ellen skulle være debattleder. Bibliotekaren er arrangør og tar bilder. Jeg haddde hengt opp plakater før høstferien og lagt ut info på Bibliotekets fagsider i It's.

Det kom ca. 20 elever og noen ansatte til duellen. Espen og Åge fikk noen minutter hver til å presentere sine synspunkt, så ble ordet gitt fritt. Det gikk litt trått i begynnelsen. Ellen hadde noen spørsmål klare som hun stilte de to kamphanene, men elevene var litt usikre. Espen og Åge utfordret hverandre og svarte på hverandres påstander, og noen lærere blant publikum hadde innspill. Elevene kom med mot slutten. Det ble etter hvert nokså krevende å være den som skulle være "motstander" av likestilling, og tilslutt fløt debatten litt ut.

Erfaringene fra den første runden var allikevel positive. Noen elever ble sittende igjen etter spisefri og diskutere seg i mellom, og Espen (som var motsander) fikk spørsmål om han virkelig mente det han hadde sagt. Vi syntes dette var gode tilbakemeldinger og fant ut at vi ville forsøke en gang til før jul.

Neste tema var bistand. Vi var den sammen gjengen som satte oss ned og diskuterte hvordan vi skulle lage opplegget. Denne gangen kunne ikke Ellen stille som debattleder, så det gjorde jeg. Da fikk jeg ikke tatt noen bilder, men bibliotekaren fikk en mer aktiv rolle i selve debatten, noe som også var svært positivt. På bakgrunn av første forsøk hadde jeg denne gangen spurt noen lærere på skolen om de ville stille som publikum og ha noen spørsmål på lur, slik at publikum ville bli dratt med i debatten nokså tidlig. Det viste seg at denne gangen var det helt unødvendig. Tema engasjerte elevene, og det var flere med sterke synspunkt. Åge hadde fått rollen som "motstander" (eller i hvert fall med en kritisk holdning til) bruk av bistandsmidler, og det var stort sett han som måtte svare for seg og forsvare sine standpunkt. De elevene som deltok i ordvekslingen hadde sterke meninger om ansvar og moralske forpliktelser, og igjen ble "motstanderen" av de to lærerne konfronter med sitt standpunkt i etterkant og spurt om dette virkelig var noe vedkommende mente.

Om en uke går neste arrangement av stabelen. Tema er (selvsagt) papirløse flyktninger, personifisert gjennom Maria Amelie. Enten er hun sendt ut eller så har hun fått bli. Uansett er det en diskusjon verdig, og jeg regner med at både elever og lærere er engasjert i dette. Igjen er vi den samme arrangementskomitéen. Jeg opplever det som en stor fordel at vi er de samme. Åge ville gjerne at vi skulle se på mulighetene for å "utvide" konseptet litt. Han er lærer i samfunnsfag, og elever fra hans klasse har vært ivrige oppmøtere. Vi diskuterte nå om det kunne være mulig å forberede elevene litt ved å ta 10-15 minutter av en time den samme uka, og ta opp tema. La elevene diskutere litt på forhånd, kanskje skrive ned noen spørsmål eller i hvert fall la tankene modnes. Åge sa han ville sende melding til noen andre av 3.klasselærerne og tipse dem om dette. Mens vi diskuterte kom det også to andre lærere til, den ene i samfunnsfag og den andre i engelsk. De ble også engasjert i diskusjonene våre, og ville ta med seg saken til sine klasser.

For meg er denne siste utviklingen særlig spennende, for nå får arrangementet en faglig vridning som knytter det mer direkte opp mot klasserommet og utvikling av elevene som debattanter. Biblioteket tilbyr en arena hvor elevene kan få øvet seg i å diskutere. Ikke bare på eget initiativ, men også forberedt. Så følg med i neste bolken ...

Symposium for IKT-prosjekter i Buskerud

I dag er jeg på samling for alle i vgs i Buskerud som har fått midler av fylket til å lage prosjekter med IKT og læring. Det er 12 ulike prosjekter som har fått støtte, og i tre av dem er skolebibliotekarer involvert. Det er veldig inspirerende! Les om prosjektene på Delogbruk

Siri Kvæstad, som er norsklærer, og jeg samarbeider om et prosjekt hvor vi skal bruke testverktøyet i It'slearning til å forbedre tospråklige elevers begrepsforståelse. Det er Siri som først og fremst har erfaring med elever på Vg3 påbygg (yrkesfag), hvor hun opplever at elever som egentlig er flittige og innsatsvillige, ikke får ståkarakter fordi de har dårlig språkforståelse. Det er jo urettferdig! Testverktøyet i It's gjør det mulig å bruke ulike teknikker og spørsmål/svaralternativer for teste en ferdighet. Vi vil nå se om det også kan brukes til å utvikle begrepsforståelsen. Et begreps betydning er ofte avhengig av konteksten, den setningen det står i. Det kan også være snakke om verdigradering i betydningen (f.eks. forskjellen mellom "å se" og "å glane"). En utfordring for oss blir å lage spørsmål hvor disse nyansene kan komme tydelig frem.

Første del av prosjektet har gått med til å kartlegge årets elever. Det er Siri som har gjort denne jobben. Fordi det er store utskiftninger av elever hos oss helt frem til høstferien, var det egentlig etter den at testene kunne gjøres. Elevene har tatt kartleggingsprøven for Vg1 Siri har etterspurt kartleggingsprøver for Vg3, men i lesing viser det seg at elevene ikke utvikler seg som lesere fra Vg1 til Vg3, og derfor kan Vg1-prøven brukes på våre elever. (Det finne teoretikere som nok vil være uenige i dette, blant andre J.A. Appleyard i boka Becoming a reader : the experience of fiction from childhood to adulthood (1991)).

Bibliotekets rolle: tanken er å utnytte biblioteket som en utvidet pedagogisk arena. Det er meningen at elevene skal kunne gjøre testene i forkant av undervisning, og de vil ikke få mulighet til å bruke ordinær undervisningstid på dette. De vil derfor få tilbud om faste timer i biblioteket, slik at de kan komme dit å jobbe. Da vil jeg stå til deres disposisjon! Vi håper dette kan fungere både motiverende for elevene og at de skal oppleve at de kan få faglig veiledning og støtte i biblioteket.

Neste steg for prosjektlederne er å lage første test :-)

"School Libraries 21C: the conversation begins"

School Libraries Futures Project var et prosjekt som ble gjennomført i New South Wales (Australia). Som del av prosjektet ble det i juni 2009 opprettet en blogg, hvor ulike aktører som burde/kunne ha interesser for skolebibliotek, ble invitert til å delta i en debatt. Denne artikkelen oppsummerre svarene og refleksjonene som kom frem i innleggene på bloggen

Her er oversikten over de spørsmålene debattantene kunne legge inn svar på og kommentarer til :
The themes and focus questions for the discussion were: 

Foto: buskfybs fotostrøm på flikcr

1. The future of school libraries
(1a) Do we need a school library in 21st century schools?
(1b) How, if at all, do current school libraries impact on student learning?
2. The school library of the future
(2a) What would a school library of the future look like?
(2b) What would be its primary responsibilities and functions to meet the learning goals of schools?
(2c) What would be the essential work of the teacher librarian?
(2d) What would be its key impacts on student learning?
3. What will it take to get there?
(3a) Identify strategies / initiatives / support at the practitioner level
(3b) Identify strategies / initiatives / support at the school level
(3c) Identify strategies / initiatives / support at the NSW Department of Education level


Svarene på spørsmålene gir en oversikt over hva skolebibliotekarer tenker om egen virksomhet per juni 2009, og hvordan de tenker om fremtiden. Hva de ser for seg. På bakgrunn av svarene gir forskerne Lyn Hay og Ross Todd tilslutt anbefalinger til hvordan skolebibliotekene kan satse videre for å sikre seg selv en bærekraftig fremtid. Jeg tror mange av de rådene også gjelder norske forhold. Disse fire synes jeg er spesielt relevante for meg:

1) Policy of action (invisibility of outcome): bibliotekarene må slutte å se på seg selv som ofre og heller jobbe strategisk. Posisjonere seg ved å "take action" slik at man kan vise hvordan skolebiblioteket er med på å sørge for kontinuerlig forbedring og forvandling av skolekulturen. 
2) Evidence-based practitioners (invisibiblity of role): bibliotekarene må sette seg inn i forskning som er gjort rundt skolebibliotek og læring, og bruke forskningbaserte argumenter som forklarer hvorfor og hvordan skolebiblioteket påvirker og støtter elevers læring.
3) Evidence-based practice programs (invisibility of need to have TLs): skolebibliotekarene må kunne måle og vise til konkrete resultat (målbare størrelser) på læringsutbytte hos elevene. Praksis i skolebibliotekene er alt for erfaringsbasert og for lite forsknings- eller kunnskapsbasert.
4) School libraries as centres of inquiery: idéen om fremtidens bibliotek som en læringsallmenning (learning commons). Denne idéen konseptualiserer et endret syn på skolebiblioteket; fra å være samlingsbasert med fokus på tilgjengeliggjøring, til å bli "et senter for undersøkelser, oppdagelser, kreativitet, kritisk engasjement og nytenkende pedagogikk". Men en slik utvikling krever en helhetlig og forskningsbasert pedagogisk modell som forklarer prosessen informasjon-til-kunnskap som elevene går igjennom.

Så da var det bare å finne den modellen, da ...

Digital utvikling og læring: The Horizon Report

I forbindelse med masterstudiet skal jeg gjøre et prosjektarbeid denne høsten. Utgangspunktet er ønsket om å gjøre skolebibliotekets undervisningsopplegg mer kunnskapsbasert. Hvordan kan jeg undersøke effekten av de kursene jeg holder? Og hvordan kan jeg tilpasse de samme kursene bedre til de "nye" måtene å lære på som oppstår i kjølevannet av nye teknologier? Teknologier som for elevene er del av en virkelighet de ikke reflekterer over.

Jeg har begynt i en helt annen ende, ved å sette meg inn i internasjonal forskning på teknologier som påvirker læring og undervisning. Den første rapporten er The Horizion Repport Rapporten lages hvert år, og forsøker å identifisere og beskrive de teknologiene som er i utvikling, og som det er sannsynlig vil ha en innflytelse på undervisning, læring og kreative undersøkelser. Til å begynne med identifiseres fire trender: 1: Overflod av kilder og relasjoner som er lett tilgjengelig via Internett, utfordrer oss i større og større grad som undervisere. 2: Folk forventer å kunne arbeide, lære og studere hvor som helst og når som helst. Det forventes effektiv og betimelig læring. 3: Sky-baserte teknologier gjør at vi ikke bryr oss om hvor materiale er lagret, men at det er tilgjengelig over alt hele tiden. 4: Elev- og studentarbeid blir forstått som kollektivt i sin natur, og nye gratis programvarer for deling har gjort samarbeid enklere enn noen gang.

Så identifiseres fire utfordringer, hvor 2 er særlig relevante for meg: 1: Akademia må ta opp i seg de nye siterings- og publiseringsverktøyene, som gjenkvitring (retweeting), tagging, blogging, lenking osv. 2: Digital kompetanse (Digital media literacy) øker som tverrfaglig ferdighet. "[...] training in digital literacy skills and techniques is rare in any dicipline, and especially rare in teacher education programs" (s.5). Dette er tilfelle i Norge òg, tror jeg. Like interessant er observasjonen at "as technology continues to evolve, digital literacy must necessarily be less about tools and more about ways of thinking and seeing, and of crafting narrative. That is why skills and standards based on tools and platforms have proven to be somewhat ephemeral and difficult to sustain". (s.5)

Den typen teknologier rapporten så mener vil påvirke læringsinstitusjonene fremover, er delt inn i tre grupper etter tidsperspektiv. Den nærmeste fremtid er de neste 12 månedene: mobil databehandling og åpent innhold er de to teknologiene som vil påvirke sterkes det året vi er inne i nå. De neste tre årene vil bli påvirket av e-bøker og utvidet virkelighet (augmented reality). Fire-fem år fram i tid vil bevegelsebasert databehandling, som nå kanskje er best kjent gjennom dataspill f eks Nintendo Wii, og visuell data-analyse komme sterkere på banen.

Det er viktig å undersøke hvordan teknologien påvirker vår måte å produsere og spre kunnskap på. Kan jeg "kopiere" kildekritikken som vi har brukt på trykt materiale direkte over på elektroniske kilder? Et eksempel på at det ikke fungerer, er "kampen" mellom Store norske og Wikipedia. Å hevde at en kilde er kvalitetssikret fordi den er skrevet av en navngitt fagperson og utgitt av et forlag, har beviselig ikke holdt stikk. Heller ikke er det en direkte sammenheng mellom kollektiv og "anonym" produksjon og desinformasjon. Kildekritikk på forskjellige digitale kilder må altså utvikles i forhold til disse kildenes egenskaper ...

To be continued ...

4. samling: seminar om informasjonskompetanse

Hva er målet med disse samlingene? Vi har diskutert forskjellige ting vi kan gjøre, og et forslag er å lage en eksempelsamling. Eksemplene må være fra hele skoleløpet, fra 1. klasse i grunnskolen til universitets- og høgskolenivå, og vise hvordan det kan jobbes bibliotekspedagogisk i forhold til informasjonskompetanse. Etter tredje samling ble det laget et felles googledokument hvor alle kunne legge inn eksempler på hvordan de har tenkt eller jobbet med dette. Det kom inn tre eksempler. Eksemplene var ganske forskjellige, og slik jeg leste dem, var de eksempler på tre ulike holdninger til bibliotek og undervisning.

Det første eksempelet er tilgjengeliggjøring av kvalitetssikret kildemateriale. Det tar utgangspunkt i at en fjerdeklasse har fått en oppgave om verdensrommet. På skolens blogg legges både kompetansemål og oppgavetekst ut, og så følger en liste med bøker og nettsteder som er relevante og på elevenes nivå. Lærer og elev, enten sammen eller hver for seg, kan bruke lista slik de finner det for godt.

Det andre eksempelet er "just-in-case" i informasjonskompetanse, dog tilpasset et kompetansemål i videregående opplæring. Bibliotekaren har funnet et kompetansemål fra læreplanen i et gitt fag; her: programfag for naturbruk Vg1, og har selv laget en oppgave. Tema er kildebruk. Oppgaven handler om å sammenligne to nettsteders behandling av et emne; her: rovdyrforvaltning. Elevene skal så finne frem til en artikkel om rovdyrforvaltning fra hvert av nettstedene. De skal gjengi synspunktene som kommer frem, skrive noen egen tanker rundt emnet, skrive hvorfor man skal oppgi de to nettsidene som kilder og lage en enkel kildeliste. Poenget med en slik oppgave er at bibliotekaren på egenhånd kan tilby en klasse en innføring i informasjonskompetanse. Eksemplene er knyttet opp mot noe som er kjent for elevene og et kompetansemål som er relevant i undervisningssammenheng.

Det tredje eksempelet er en oppgave gitt til førstekasseelever i Design og håndverk, en stor 10-timersoppgave, hvor tema er kultur- og håndverkstradisjon. Det er ingen av kompetansemålene i oppgaven som handler om informasjonskompetanse, men læringsmålene (det utbyttet eleven skal ha av å gjøre oppgaven), har flere punkter som er relevante:

1. Kunne finne og bruke kilder
2. Innhente og velge ut informasjon
3. Bruke bilder i presentasjon (kan knyttes opp til lovlig bruk av bilder fra nettet)

I selve oppgaveteksten er det også flere punkter hvor informasjonskompetanse er relevant:

• Du skal finne informasjon om kultur- og håndverkstradisjoner i et gitt yrke innen design og håndverk. Læreboka skal brukes som kilde, og du skal se etter stoff i andre bøker. Kilder til bilder og tekst skal oppgis.

I vurderingen vektlegges det blant annet at elevene har valgt ut viktig informasjon og hvordan kildene er blitt brukt.

Dette er en spennende oppgave for en skolebibliotekar, og det er vel egentlig hit vi vil? Vi vil inn i den timen hvor oppgaven blir levert ut og kjøre et opplegg om hvordan elevene kan søke etter relevante bøker og nettsteder, hvordan de kan vurdere ulike nettsteder, hvorfor og hvordan vi setter opp en kildeliste. Her blir informasjonskompetansen del av et fag.

Hvilke eksempler bør en eksempelsamling bestå av? Etter mye diskusjon tenker jeg at det må være helt konkrete eksempler, som kan overføres direkte eller brukes som mal. Det bør være så mange som mulig av oppgaver som elevene får i ulike fag, både store og små, hvor kildebehandling og informasjonssøking skal brukes for å kunne gi et så godt som mulig svar på oppgaven.

Hvis noen gode kolleger har eksempler de vil dele, så tar jeg gjerne imot :-)

3. samling: seminar om Informasjonskompetanse

Oppsummeringsvis er vi enige om at informasjonskompetanse ikke er et kontekstuavhengig begrep, men at denne kompetansen henger tett sammen med et spesifikt fagfelt. Det vil si at den informasjonskompetansen som trengs i et fag som matte, vil skille seg fra den du lærer i helsefag. Dette er på et nivå ganske logisk, og dessuten tror jeg det for mange bibliotekarer tas som en selvfølge. Vi har hørt det (og praktisert det) tusen ganger.

Men nå begynner jeg å lure på hva det egentlig er jeg gjør på Lier vgs. Og hva betyr det egentlig at informasjonskompetanse er kontekstavhengig? Betyr det at vi ikke kan undervise i for eksempel søketeknikker og kildekritikk på en generell måte? Er det slik at informasjonskompetanse ikke er en teknikk eller en metode som kan læres i ett fag med overføringsverdi til et annet fag? Kildelister vil selvsagt være generelt, men hva med en metode i forbindelse med søkefasen? Jeg innbiller meg faktisk at det går an å lære elevene en viss systematisk form for "start" når de skal begynne å søke etter kilder til en oppgave. En metode vil være å starte med å lete i et leksikon. En annen metode vil være å starte med å lete i A-tekst eller i aviser. Dette er det to metoder, som brukes avhengig av hva slags oppgave elevene har fått. Elevene bør ha lært i informasjonskompetanse at det finnes flere ulike kilder man kan oppsøke avhengig av hva det er de leter etter.


Her handler det kanskje om hva målet med undervisningen er. Hos meg er gjerne målet å gjøre elevene oppmerksom på at det kan finnes andre metoder enn å starte rett i google, og at det finnes kilder de kan oppsøke direkte hvis de kjenner til dem.

Er det da ikke mulig at elevene kan tenke at disse teknikkene kan jeg bruke hver gang jeg leter etter informasjonskilder? Jeg tror at jeg underviser etter en generell mal, selv om jeg kommer inn i visse fag og i forbindelse med spesielle oppgaver. Det jeg mangler er data om hvordan undervisningen fungere.

Det andre poenget jeg sitter igjen med etter samlingen, var diskusjonene rundt undervisningsteknikk. En måte å starte undervisningen på, er ved å spørre: "Hva gjør dere?" Ut fra svaret på spørsmålet kan man legge opp undervisningen. Dette er en induktiv metode, som starter med en observasjon og lager en definisjon ut fra denne. Den starter med kommunikasjon, og hva som undervises den aktuelle timen, avhenger av hvilke svar og innspill du får. Jeg tror det er lettere å være "induktiv" når da har litt erfaring med å stå i klasserommet, og jeg innbiller meg at det er mer spennende. Jeg er ikke så induktiv, men opplever at når jeg kjører et kurs jeg har kjørt flere ganger, er det morsommere når elevene kommer med innspill utenfor løypa. Da må jeg tenke høyt og vi kan diskutere friere.