Bibliotekdagene i Buskerud 2012

Tirsdag 5. og onsdag 6. juni arrangerte Buskerud fylkesbibliotek Bibliotekdagene i Buskerud.

Tirsdag 5.6.: Prosjektverksted
var det prosjektarbeid som var hovedtema. Siden jeg måtte bile en herre med gips til sykehuset, slik at han kunne få klippet av gipsen først, kom jeg litt ut i innledningen til Odd Eyvind Hovland. Jeg fikk dessverre ikke med meg tre gode eksempler fra virkeligheten: Elin Mariboe Hovde som fortalte om prosjektet "Surface board i Modum bibliotek", Pål Ødemark som fortalte om prosjektet "Rom for deltakelse" på Nedre Eiker bibliotek og Jannicke Røgler som rapporterte om framdriften i prosjektet "Elån i Buskerud"

Men Odd Eyvind Hovland var svært engasjerende! Første spørsmål man må stile seg, er "Hvofor skal vi jobbe i prosjekt?" Det kan vært uike grunner til det. "Vi trenger penger" er en gammel kjenning. Men også "Vi kan få prøvd noe nytt" eller "Vi kan få vist oss fram". Det er viktig å ha klart for seg hvorfor man vil ha prosjekt, for det er ikke bare fordeler med det. Det krever ressurser, både i tid og økonomisk. Det kan være en utfordrende arbeidsform og det er slett ikke alltid vellykket.

Prosjektleder har et viktig ansvar for god planlegging og for å etablere et godt forhold mellom basisorganisasjonen og prosjektet. Resultatene av prosjektet skal komme basisorganisasjonen til gode i etterkant. Viktig å forstå at resultatene kommer etter at prosjektet er avsluttet, og det er dette som er i basisorganisasjonens interesse. Prosjektleders oppgave er også å få folk til å samarbeide, men enn å kontrollere og planlegge. Det er samarbeid som driver noe fram, og det er framdrift som gir resultater.

Det er også svært viktig at alle som er med i prosjektet har en felles oppfatning og er enige om av hva det er man skal få til. Uten felles forståelseramme er det vanskelig å ha framdrift og prosjektgruppa kan lett gå i oppløsning.

Når er et prosjekt vellykket? Hovland eksemplfiserte med verdens første hjertetranslantasjon. Transplantasjonen ble evaluert som vellykket, men passienten døde etter 18 dager. Om noe er vellykket kommer an på hvem som ser. Medisinsk var det en sensasjon, men for passienten spilte det vel liten rolle fra eller til, han døde jo allikevel.

Andre del av prosjektverkstede var praksis.Vi var blitt plassert i grupper, og hadde allerede hatt flere små diskusjonsoppgaver. Så skulle vi bli enige om et prosjekt, og skrive ned formål/hensikt og mål. Det viste seg å slett ikke være så lett i alle tilfeller. Det er svært lett å tenke at formålet er målet. Men formålet er langtidseffekten. Det vil ofte ikke være med i prosjektet i det hele tatt. Kanskje ser vi ikke formålet før etter 10 år ... "Å få en digital samling av ulike kulturuttryk i Buskerud" kan være formålet med en Studiobuss - en buss med lyd- og videoutstyr som durer rundt i fylket og tilbyr lokale band, besteforeldre, innvandrere, lokale diktere osv. å gjøre opptak og lagre det i bibliotekets katalog. "Å ha en ferdig utstyrt buss - klar til å legg ut på veiene" kan være målet i et prosjekt.

Og til slutt er det jo slik at man ofte lærer mest av sine feil. Så hva er de vangliste feilene i prosjektarbeid?
1: Man setter i gang før målene er tilstrekkelig klarlagt
2: Prosjektet er for dårlig avgrenset
3: Ambisjonsnivået er for høyt
4: Man overser betydningen av aksept fra deltakerne
5: For lite kontakt med interessentene - prosjektgruppen isoleres

Onsdag 6.6.: Endringsledelse og Nettressurser
1: Endringsledelse!
Unni Knutsen fra HiOA kom og ga en innføring i endringsledelse. Dette er først og fremst myntet på ledere, men jeg syntes det var relevant også for en menig bibliotekar - for å få en forståelse av hva det er man blir "utsatt" for når det skjer endringer initiert ovenfra ...

Endringkynisme: det er når ansatte reagerer negativt på endringer. Det er et lederansvar når det oppstår, men det er ikke all verden som skal til for å unngå det heller: gi de ansatte reell innfytelse og involver dem tidligst mulig  i prosessen. Det gir den enkelte anledning til i større grad å kunne gjøre endringen til en mulighet for seg selv. både fordi man kanskje kan påvirke prosessen og fordi diskusjon og medvirkning generelt åpner opp for å se nye muligheter og dermed letter gir aksept.

Reaksjonen hos ansatte kan grupperes i fire: aksept,likegyldighet (BOHEMICA=bend over, here it comes again), passiv motstand og aktiv motstand

Men typen organisasjon er også medvirkende til hvordan endringer oppfattes. Bibliotek er typiske verdibaserte organisasjoner. Det betyr at organisasjonen er mer enn selv seg, den har en verdiforankret eksisensbegrunnelse. Endringer som utfordrer det verdigrunnlaget som disse organisasjonen bygger på, er spesielt smertefulle. For eksempel volder det rabalder hvis/når gratisprinsippet blir utfordret i bibliotekvesenet. Dette eksemplifiserer også at typen endring er avgjørende for hvor mye kynisme som kan oppstå: organisasjonsendring (endringer i hvem vi er: institusjoner som gir gratis tilgang til informasjon og kultur) er mye vanskeligere enn organisasjonsutvikling (endringer i den vi er: endringer i metoder for utlån, kildeformat, aktiviteter og arrangement osv.)

Endringsledelse er en del av den strategiske ledelsen. Endringer innføres fordi en organisasjon eller bedrift skal møte og håndtere konkurranse og fordi man hele tiden ønsker å operere i markedet, helst med større markedsandeler. En GAP-analyse er et nyttig verktøy for å lage strategisk plan og for å fastsette hvilke endringer som må gjøres: Hvor står vi? Hvor ønsker vi å være? Svarene på disse to stpørsmålene vil avsløre et gap mellom nå-situasjon og mål. Spørsmålet Hvordan skal vi komme dit? gir føringer for hvilke endringer som bør settes i verk.

http://www.flickr.com/photos/toprankblog/2758685126/in/photostream/

2: Parallellsesjonene: Nettressurser!
Lasse Christensen fra Bærum bibliotek hadde en grundig gjenomgang av referansearbeid i internettjungelen. Christensen er ansvarlig for temasiden Nettguide på biblioteket hjemmesider. På Bærum bibliotek har de utviklet retningslinjer for referansetjenesten, hvor det blant annet heter at bibliotekarene skal tilby digitale referanser der det er aktuelt. Bærum bibliotek er mer enn et utlånsbibliotek! Så hver gang man får et referansespørsmål, må man spørre seg selv: Hvordan er det med de digitale kildene på dette området? Er man usikker, så skriv ned spørsmålet og ta det med tilbake på kontorplassen. Sjekk nettet! Slik bygger de ansatte opp sin egen digitale kompetanse. Christensen gikk igjennom mange forskjellige nettsteder, søketeknikker og digitale utfordringer. Jeg anbefaler en grundig lesing av ressurssidene.

Hva er et bibliotek?

Christian Tybring-Gjedde i Oslo FrP tok før sommeren fram et gammelt kort fra ermet: privatisering av bibliotekene. Han foreslår at brukere av bibliotekene i Oslo skal betale en årsavgift. Denne gangen er argumentasjonen at “det har folk råd til” og at informasjon er lett tilgjengelig på nett. Ergo trenger ikke kommunen "sponse" biblioteket lengre. Tidligere har liknende forslag vært begrunnet i konkurransevridning i forhold til bokhandlere og butikker som leier ut eller selger filmer, og at det er urettferdig at folk som ikke bruker biblioteket skal være med på å betale for tjenesten over skatteseddelen. Utspill av denne typen, som ser biblioteket kun som en utgiftspost og ikke som en verdiskaper, dukker opp fra tid til annen. De baserer seg også på en forestilling om at biblioteket er et rent utlånssted for samtidslitteratur. Men bibliotekene er mye mer enn det, og har vært det lenge. De legger til rette for møter mellom mennesker, mellom mennesker og tekster, for opplevelser og læring. De har samtidens bredde i medieutvalget og den historiske dybden, ikke minst fordi det enkelte bibliotek er ledd i et nasjonalt og internasjonalt nettverk som gjør at de kan skaffe så og si “alt”. Jeg vil derfor bruke denne anledningen til å forklare hvorfor vi skal ha en slik gratis institusjon også i dagens Norge.

Norge er et demokrati. Et demokrati krever en opplyst befolkning som kan orientere seg og sette seg inn i saker, diskutere og gjøre seg opp meninger slik at de kan delta i debatter og stemme ved valg. Biblioteket er ett av flere politiske virkemiddel for å stimulere til dette. Bibliotekets oppgave er å stille informasjonskilder gratis til disposisjon og veilede i "jungelen", slik at folk kan orientere seg og bygge kunnskap som fundament for egne meninger. Demokrati og marked går godt i lag, men markedet er ingen garantist for demokratiet. Det kan Kina tjene som eksempel på. Det er ikke nødvendigvis i markedets interesse at befolkningen er opplyst. Opplysning er derfor ikke et oppdrag man kan overlate til markedskreftene.

Samtidig er det slik at for å kunne hevde seg i det globale markedet, så trenger norsk næringsliv en befolkning som er nysgjerrige, vitebegjærlige, omstillingsdyktige og innovative. Vårt samfunn baserer seg mer og mer på høyteknologi. Innovasjon og nytenking er essensielt for bedrifters utvikling og produktivitet. Biblioteket er igjen et politisk virkemiddel for å stimulere befolkningen til å søke kunnskap. For eksempel er alle universitetsbibliotekene offentlige og samlingene deres tilgjengelige for alle over 18 år. Men du kan også bestille lån fra samlingene via ditt lokale bibliotek. På skattebetalernes vegne burde FrP heller forlange at forskningsresultater produsert av norske forskere, som har fått gratis utdannelse i Norge og som jobber ved norske offentlige forskningsinstitusjoner, skal være gratis tilgjengelig for alle. I dag er det tidsskriftforlag som tjener penger og får enerett på mye av norske forskeres artikkelproduksjon.

Norge trenger en lesende og skrivende befolkning. Uten leselyst ingen varig leseferdighet. Bibliotekene stimulerer til leselyst. Sett i lys av konkurranseargumentet er det jo interessant at bestselgerforfattere som for eksempel Jo Nesbø også har de lengste ventelistene på biblioteket. De som selger bra, leses av enda flere. Bokhandlere og bibliotek er ikke nødvendigvis i konkurranse med hverandre. I Drammen samarbeider for eksempel Norli og Drammen bibliotek om Litteraturuka. Pocket-bøker er billige, ja. Og at folk kjøper og leser dem er viktig for leseferdighetene. Men for eksempel barn fra 8-10 årsalderen kan over flere år være storlesere og pløye haugevis av bøker; på biblioteket er tilgangen uendelig og uavhengig av foreldres prioriteringer.

At informasjon finnes “på nettet” er heller ikke noe argument for å legge ned bibliotekene. Det er fortsatt mye som ikke er tilgjengelig elektronisk. Og av det som finnes, er det ikke alt alle har adgang til. Ofte er verdifull informasjonen som jeg allerede har nevnt, abonnementsbasert. Men alle er heller ikke like flinke eller i stand til å finne frem i den informasjonen som er tilgjengelig. Når for eksempel offentlig sektor digitaliseres, er suksessen avhengig av brukernes it-kunnskaper. Mange bibliotek tilbyr allerede opplæring i søking, kildekritikk og bruk av Internett, og potensialet er mye større.

Men bibliotekene er også fysiske møteplasser i sitt lokalsamfunn. Her møtes folk som bor i samme område, men fra ulike generasjoner, og med ulik sosial- og kulturell bakgrunn. Slik fungerer bibliotekene integrerende og er med på å gi tilhørighet og lokal identitet.

Visse samfunnsmessige ordninger krever at alle er med og betaler. Det er ordninger som gavner samfunnet, men kanskje ikke direkte alle enkeltindivid. Barnetrygden er et virkemiddel for å stimulere til at det fødes barn i Norge. Det er ikke alle som får egne barn og dermed får direkte nytte av denne trygden, men det er et gode for alle at folketallet ikke synker. Hvem skal ta seg av deg når du blir gammel? Biblioteket er på samme måte en ordning som sikrer at folk leser, at de har tilgang til usensurert informasjon og at det finnes ett ikke-kommersielt sted i lokalsamfunnet hvor hvem som helst kan møte hvem som helst. Alle benytter det ikke i like stor grad, men alle har nytte av det.

Folkebiblioteket er den mest brukte kommunale tjenesten. Bibliotekstatistikken fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at bibliotekene hadde over 22 millioner besøkende i 2009. Innbyggerundersøkelsen fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT), viser at folkebibliotekene skårer høyest av alle offentlige tjenester når det gjelder innbyggernes tilfredshet. For noen år siden ble det i førsteamanuensis Svanhild Aabøs doktoravhandling slått fast at folkebiblioteket er verdt fire ganger mer enn det koster. For hver skattekrone til bibliotek får samfunnet det firedobbelte igjen. Aabø viste at biblioteket har verdi både for brukerne og for dem som ikke selv bruker det. Folk mener at biblioteket er viktig for dem selv og familien, men verdsetter også at andre personer bruker det, at det sprer kultur og kunnskap, tar vare på litteraturarven og fremmer demokrati og likhet.

Innlegget har jeg skrevet som leder av NBF avd. Buskerud og det er sendt lokalavisene i fylket.