Hvordan etablere en arbeidskultur for nyvinning?

Innovasjon er egentlig et litt farlig ord, for det kan romme så mye - ikke minst er det et trendord. Vi skal alle være innovative og vi må sørge for nytenking. Buskerud fylkesbibliotek holder på å utarbeide en strategi for bibliotekutvikling. Hva skal en slik strategi fokusere på? Hvilke utfordringer står vi overfor? På Bibliotekdagene i Buskerud 2014, ble jeg sammen med fire andre biblioteksjefer og bibliotekledere utfordret til å peke på to eller tre ting som er en utfordring ved mitt bibliotek. For meg blir det Øvre Eiker bibliotek.

Foto: Difi, Kva kjennetegner ei innovativ verksem?

Jeg trakk fram utfordringene som ligger i den nye bibliotekloven, hvor vi skal bli "en møteplass for offentlig samtale og debatt". Jens Thorhauge hadde tidligere på dagen presisert for oss hvor utrolig sjelden det er at det kommer en slik endring i loven. Politikerne vil om noen år komme tilbake og spørre, hva fikk dere ut av dette? Hva har dere gjort? Så ja, der ligger det en utfordring. Men hva er egentlig utfordringen? Å få til debatter, sånn helt konkret?

Det er jo ikke første gangen bibliotek skal begynne med noe "nytt" - eller skal definere seg selv på nytt. Nå skal "alle" bli litteraturhus og ha debatt. Litteraturhusbiblioteket. Sjefer som durer i vei og vil følge med i tiden - og så gjør de det samme alle sammen. Men hvem får de egentlig med seg på denne ferden?

Jeg tror at dette egentlig er utfordringen for meg når jeg begynner på Øvre Eiker: Hvordan kan jeg etablere en arbeidskultur for nyvinning? Biblioteket har de rammene det har, vi kommer ikke til å få økonomiske rom til å prøve ut alt mulig. Nyvinning og nytenking må altså skje innenfor de rammene som er. Kan en strategisk plan være med på å inspirere til og fremme en arbeidskultur hvor det å tenke nytt ikke oppfattes som et brudd med det gamle eller som noe vi må gjøre ellers "dør" vi - men som en naturlig måte å drive bibliotek på?

Framtidsbiblioteket: "Bibliotekar, bli ved din lest"

Litteraturfestivalen på Lillehammer har en debattserie om framtidsbiblioteket. Det er Vetle Lid Larssen som har egget til diskusjon og meningsbryting. Han er en verdikonservativ og ideologisk intellektuell, og han har et sterkt følelsesmessig forhold til lesing og bibliotek. Nesten sterkere enn bibliotekarene, tenker jeg. Kronikken i Aftenposten holdt han også for deltagerne på Bibliotekdagene i Buskerud 9. mai 2011.

Men tilbake til Lillehammer: her deltok han i en ordveksling med Liv Sæteren, sjefen på Deichmanske. Tittelen er "Bibliotekar, bli ved din lest". Vetle Lid Larssens hovedpoeng innledningsvis er at lesing (eller "lesning" som han sier) trekker det korteste strået i konkurransen med alle de andre nye og mer spennende mediene. Men det burde vært omvendt. Mediene er ikke likestilte. Litteraturen inneholder en kompleksitet som er essensiell for å utvikle refleksjonsevne og empati. Leseprosessen fremmer intellektuell og emosjonell vekst. Detgjrø ikke dataspill og tegneserier. Kjernen i biblioteket er konsentrert lesing! Larssen har også gjort litt empirisk forskning: strategidokumentet til nye Deichmanske inneholder 11.150 ord. "Lesing" og "lese" er nevnt 10 ganger. Og han spør: "Hvis ikke biblioteket skal være bibliotek, hva skal vi da med biblioteket?"

Hva er et bibliotek?
Jeg synes dette er ærlige og viktige innspill i debatten om hva et bibliotek er eller skal være. Dessuten har jeg selv opplevd lesing slik Larssen beskriver, som en aktivitet som skjerper tanken og konsentrasjonen, gir forståelse og evne til å leve meg inn i andre mennesker, ulike verdener og fantasiens og virkelighetens muligheter. Men jeg er nå slett ikke sikker på om det bare er papirbasert lesing av romaner som fremmer denne evne, eller at biblioteket er et sted kun for litteraturformidling.

Liv Sæteren starter sitt innlegg på god (?) bibliotekarmanér: hun takker Larssen for debatten og sier at de egentlig ikke er uenige, men enige. Javel! Jeg oppfatter det som at hun ikke vil diskutere. Strategien til Deichmanske skal ta tak i det bibliotekarene ikke er gode i. Lesing og litteraturformidling er allerede gitt. Akkurat den kjøper jeg ikke. Hvis lesing og litteratur er vår kjerne, da vil vi vel fremheve og argumentere for det også i et strategidokument? Sæteren synes også det er forferdelig å kaste bøker, og slik jeg forsto henne er omløpstall alene ikke god nok grunn til å kassere en bok. Hvis den ikke har vært lest på 3 eller 5 år, må den ikke kasseres, men formidles. Høye utlånstall og fronting av bestselgere må ikke bli et mål, bibliotekarene må formidle det smale og vanskelige. Men Deichmnske skal kassere 100.000 bøker samtidig som de får 20.000 nye kvm., så jeg antar det må ligge en tanke om samlingsutvikling bak allikevel? Sæterens poeng er at det fysiske biblioteket skal fremme et møte mellom brukere/publikum og et innhold. Både bibliotekaren og rommet skal være med på å fremme dette møtet. Som eksempel bruker hun en utstilling hvor bøker, nettressurser, filmer, dataspill osv. belyser det samme tema, og dermed er med på å formidle kunnskap.

Larssen siterer en setning i strategien som sier at "bøkene skal være med å skape en atmosfære av bibliotek". Jeg skjønner jo at dette for en forfatter som oppfatter biblioteket som en arena for formidling av romaner, så er dette en fallitterklæring.

Så hva er et bibliotek? Slik jeg forsto ordskiftet er det dette Sæteren og Larssen er uenige om. Larssen mener at biblioteket skal fremme lesing, en aktivitet som gir intellektuell og emosjonell utvikling bedre enn noen annen aktivitet. Mens Sæteren mener at biblioteket er et rom som må koble ulike medier på en slik måte at det stimmulerer individet til kunnskapstilegnelse; gjennom formidling, ved å stimmulere til egenaktivitet, ved å iscensette innhold, være en møteplass og legge tilrette for læring. Så jeg oppfatter dem som ganske uenige, og jeg skulle ønske Sæteren kunne vært krassere mot Larssen og ikke bare være glad for at noen mener noe om bibliotek.

Tverrgående trafikktelling : hva gjør elevene i skolebiblioteket?

CC BY-NC-ND by Bellah

Etter å ha lest mye teori, mye nytt og spennende som jeg synes jeg kjenner meg igjen i og noe som jeg har lest før, men som fortsatt treffer en visjonær streng, så blir det liksom litt tomt i hodet mitt: hva skal jeg gjøre med alt dette? Hvis jeg ønsker å endre bibliotekets rolle i retning av mer pedagogisk bruk, så er det fordi jeg har en anelse om at i mitt bibliotek foregår det mer sosiale aktiviteter enn læringsorienterte. Da jeg kom som fersking fra bibliotekstudiet til Lier vgs., ville daværende ass.rektor at jeg skulle forby bruk av pc-spill på bibliotekets pc-er. Jeg kunne skjønne argumentene, men samtidig tenkte jeg at "da blir det jo ingen elever igjen i biblioteket". Så jeg satte ikke opp et skilt med PC-spill forbudt!

Men tilbake til dagens bibliotek. Det er fortsatt et prosjekt i mastermodulen som er utgangspunktet for disse funderingene. Og for at jeg skal ha noe å bruke all den spennende teorien på, må jeg skaffe meg litt empiri. Jeg skal derfor gjøre en tverrgående trafikktelling. Det er Tord Høivik som har utarbeidet metoden, og den er laget for at bibliotek i alle størrelser og med ulike økonomiske forutsetninger, skal kunne ha mulighet til å gjennomføre den. Hensikten er å få en oversikt over hvilke aktiviteter som foregår i biblioteket. Altså: ikke avdekke hva bibliotekarene gjør av arbeidsoppgaver, men hva brukerne bruker biblioteket til, eller som Tord skriver: "å kartlegge hvordan brukerne utnytter bibliotekets rom og ressurser".

Rommet på Lier videregående er på ca. 230 kvm. Metoden forutsetter at jeg deler rommet inn i soner. Fordi innredningen i biblioteket allerede danner flere "rom i rommet", blir det 7 ulike soner: Skrankeområdet, aviskroken, skjønnlitterært område, faglitterært område, pc-bordene, grupperommet og lesesalen. Det skal faktisk bli interessant å se om det er forskjell i bruken av de ulike sonene, slik tanken var (se innlegget om  Besøk av Buskerudgeriljaen).


Så har jeg laget et skjema over aktiviteter. Det har i grunn vært det som krever mest. I utgangspunktet ønsker en kartlegging bare å kartlegge hva som skjer. Jeg har egne interesser i tillegg, jeg vil ikke bare vite om en eller flere elever "jobber med pc", men hva slags jobb elevene gjør på den pc-en. Det kan bli litt vanskelig, sånn i første omgang, for det vil innebære at jeg faktisk må gå bort og kikke dem over skulderen, noe jeg vil føle som ubehagelig. Eller er det slik at det kanskje kunne gitt noen spennende effekter ... ;-)

I første omgang har jeg kommet frem til følgende aktivitetsskjema som skal krysses av på en gang i timen, i hver sone:

A	Sitter og jobber alene	Sitter stille og er konsentrert om noe
B	Sitter og jobber i grupper	De som sitter sammen to eller flere, og som er konsentrert om noe
C	Er sosial i gruppe	En gjeng som prater, tuller eller driver med andre sosiale aktiviteter
D	Spiser / drikker (kun det)	Bruker biblioteket som kantine
E	Kikker i hyllene alene	Går langs hyllene og gresser
F	Kikker i hyllene i gr.	Flere går langs hyllene og kikker sammen
G	Sitter og "surfer" eller ser film alene	Hvis noen helt tydelig er på nettet og chatter, facebook, youtube eller ser film (ikke i skolesammenheng)
H	Sitter og "surfer" eller ser film i gruppe	Hvis flere ser samme video el.lig. som helt tydelig ikke har noe med skolearbeid å gjøre
I	Kontakt med bibliotekar	Noen er i kontakt med bibliotekaren
J	Venter i kø	Enten ved skranken eller ved kopimaskinen
K	Bruker skriveren	Skriver ut eller kopierer
L	Annet	Noe som ikke kommer inn under A-L

De som "jobber i gruppe" vil ofte være dem som kommer i en time og hvor læreren stikker innom underveis for å spørre hvordan det går. Da er det i hvert fall meningen at de skal jobbe faglig, og det er en relativt styrt aktivitet fordi læreren går rundt. Når det gjelder den egne studieaktiviteten, som jeg tenker at biblioteket kanskje kan være med på å stimulere til, får jeg ikke dokumentert helt sikkert om den foregår. Jeg får kun dokumentert det hvis det er tydelig at den ikke skjer.

Noen som har kommentarer til aktivitetene?

Handlingsplan for skolebibliotekene i vgo i Buskerud

2. februar 2010 ble den nye handlingsplanen for skolebibliotekene i videregående opplæring i Buskerud vedtatt av fylkespolitikerne. Det ble først utarbeidet et grunnlagsdokument, før Kirsti Slettevoll i Utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune laget en konsentrert og tydelig plan på kun 3 sider. Vi er svært stolte av den nye Handlingsplan 2010-2013 Skolebibliotek vgo Buskerud

Det ligger makt i planer, for de forteller oss hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. Vår plan er ambisiøs på skolebibliotekarenes vegne, blant annet skal vi være blant de mest utviklingsorienterte i landet. Dette legger et ansvar på oss som jobber i skolebiblioteket. Vi må holde oss orientert på hva som skjer på skolebibliotekfronten både her til lands og utenlands, og vi må følge med på hva som skjer på andre fronter. Vi må tenke nytt og nyttig rundt bruk av skolebiblioteket og vi må tørre å eksperimentere med bruk.

Innen 2011 skal vi alle være digitalt kompetente. Hva innebærer det å være digitalt kompetent som skolebibliotekar? Kanskje må man bli ekspert i skolens læringsplattform, eller kanskje er det viktigst med web 2.0 og nye teknologier. Må man bli som elevene? Trenger man å "brette seg ut på nettet"? Kanskje må jeg lære noe som jeg tenker at jeg ikke har bruk for. For egen del synes jeg at det er enklest å bli kompetent i noe jeg selv bruker og finne nyttig. Men kravet til oss er at vi må være villige til å prøve ut både det ene og det andre, og bruke tid på å bli kjent i terrenget.

Vår handlingsplanen er rullerende, det vil si at den skal tas opp til politisk behandling hvert år. Det gir oss muligheten til å gå inn og forbedre den, at den blir et verktøy vi må forholde oss til mer aktivt. Videre er den godt integrert i andre fylkesplaner, som IKT-plan 2010-2013 og Pedagogisk bruk av IKT 2008-2012.

Vi er svært stolte av den nye planen og tror at den kommer til å vise oss hvordan planer virkelig kan brukes for å nå mål og sørge for utvikling.

Å være profet i eget land ...

Dette var tittelen på foredraget med Lars Egeland (Læringssenterdirektør v/ HiO) på Bibliotekmøtet på Hamar onsdag 17.3. Tema er hvordan skape forståelse for biblioteket i egen institusjon. I første omgang handler det om evnen til å forstå omverdenen og det miljøet biblioteket er en del av, for derigjennom å lære seg det språket moderinstitusjonen snakker. Når man kan de interne kodene, kan man formulere de målene man tenker seg og utvikle en strategi for å nå dem.

Egeland viser til SVs kurs i lobbyvirksomhet, og peker på at det er mye å hente her:
1: troverdighet: må være målbevisst og behersket, og vise at man er med på å tjene en sak større enn seg selv. Kunne lære av egne feil og vise at man gjør det, kunne samarbeide og lede.
2: spille på lag med institusjonen og dens mål: hva kan biblioteket gjøre for måloppnåelse i institusjonen, delta i andres diskusjoner, ikke bare de bibliotekfaglige
3: sette seg inn i institusjonens tankegang og forstå dens logikk
4: være et redskap for institusjonen
5: informere: i en årsmelding, skriftlig til ledegruppa, bruke nyhetskanaler internt og eksternt
6: bygge allianser og kunne gi ære til andre
7: ha en klar og tydelig profil og en strategi
8: evne å endre seg når omverdenen og institusjonen endrer seg
9: velge riktig tidspunkt

I tillegg er det et faktum at suksess avler suksess; alle vil være med på vinnerlaget og ingen liker sutrete unger.

Det handler også om å kunne lage en (vinner)fortelling om seg selv, en fortelling som skaper forståelse i egen institusjon. I denne sammenhengen var det interessant hvordan betegnelsen "læringssenter" og fortellingen om dette, fungerte som et middel til å synliggjøre biblioteket ved HiO, mens samme betegnelse var en rød klut ved HiB og ikke kunne brukes. Det tok de heller i bruk "læringsarena". Ved UiS har de beholdt betegnelsen "bibliotek" og jobbet med å modernisere og revitalisere begrepet.

Dette er svært relevant for skolebibliotek. Hvordan kan man fortelle en vinnerhistorie om seg selv ved et skolebiblioteksom opplever at det er usynelig? Hvis målet er synliggjøring, må man finne de veiene som fører dit. Det å signalisere at man er en del av skolen, ikke bare ved å gjøre de tingene jeg opplever at skolebiblioteket kan bidra med, men også de tingene skolen tenker at jeg kan bidra med. Man må tørre å være et redskap for noe større enn "seg selv", påta seg oppgaver, gjennomføre dem og så vise dem frem og fortelle om hva man har gjort.

Takk for inspirerende foredrag!
Og her følger lenke til pdf av foredraget