Sluttkonferanse : Rom for dannelse

Nordplusprosjektet Rom for dannelse ble avsluttet med en sluttkonferanse på svært fasjonable Farris Bad hotell i Larvik 11.01 – 12.01.2012. To dager med fokus på biblioteket som læringsarena. Fra Drammensbiblioteket deltok Petter von Krogh, Anne Stenhammer og jeg. Dette innlegget er en saming av våre notater og Petters bilder.
Flere bilder finner du her. 
Innlegget er også publisert på prosjektbloggen Bibarena.wordpress.com

DAG 1

Mustafa Can

Om bildning, dannelse og kunnskap som filosofisk fortelling

Antikken: hva dannelse innebar i “begynnelsen”

Hva er det som legger tilrette for dannelse; Can vokste opp i en illitterær kultur. Forskjellen forstå vs undersøke, bøndene representerer de første, de utdannede de andre

Nysgjerrig; skaffe seg et annet språk som kunne romme andre erfaringer

Det er en fantastisk vakker fortelling om det søkende barnet som kommer fra den fattige landsbygden til sosialdemokratiet i Sverige; og om muligheten til å selv søke kunnskap og dannelse.

 Jeg tenker at han er den perfekte representant, innvandrer som har blitt integrert og har brukt biblioteket aktivt på sin dannelsesreise. Følelsen av inne/ute. Jeg tenker at han er en fantastisk forfatter og et spennende menneske, men i vår kontekst er han også en foredrager som bibliotekarer elsker å lytte til, en hyllest til biblioteket og bibliotekene. Litterær, forteller, om overgangen fra urtid til sivilisasjon?

Innvandrernes dilemma: når man ikke føler seg integrert vil man idealisere sitt opphav. Fortellingen om den viktige læreren. Nils Holgerson. Viktig: det har gått bra for denne innvandrergenerasjonen. Ungdommer som lærer opp sine foreldre.

Dannelse handler om å bevare nysgjerrigheten, en læreprosess,

Prosjektpresentasjon om for dannelse

v/ Arne Gundersen, Nasjonalbiblioteket

Arne ergjennomgikk det toårige prosjektet og fortalte om eksempeheftet med prosjekter han har gjort i publikasjonen vi fikk utdelt på konferansen. Se Dannelsebloggen for å lese mer!

“Fortell meg!” og familielæring

-En metode for veiledning v/
Tønsberg voksenopplæringssenter

Norskopplæring/kvalifisering

Bygge på familiens ressurser; foreldreengasjement og skoleprestasjoner

Kurs for foreldre og barn i biblioteket

Familiefortelinger fra hjemlandet

• Integrering
• Synliggjøring: deltakerne får mulighet til å vise seg fram; av Det flerspråklige bibliotek ogTønsberg bibliotek
• Samfunnsdeltakelse:
• Språk- og lesestimulering

Skjæringspunkt og potensial 

Møteplass

Utvikle verktøy til å nå nye brukere

Utvikle biblioteket som læringsarena

Muntlig fortelling i norskopplæring: “da jeg var liten…” > Fortell meg hva du gjorde på skolen i dag? Det kommunikative læringssynet!! primært mellom foreldre og barn, men også i gruppa 

Samfunnsdeltakelse

Anerkjennelse av egen bakgrunn

Når jeg forteller en fortelling fremstår jeg som litt mindre endimensjonal enn når jeg ikke sier noen ting. Et enkelt eksempel er en kvinne fra Somalia. Personlig fortellinger berører og endrer

For å utvikle biblioteket som læringsarena må det være et aspekt at man “tar del”, vi må ta del i brukernes liv …

Familiegjenforente.

Metodeveileder

Milepæler: utstillinger, fortellerkvelder/ fortellersamlinger, digitale fortellinger

Se Fortell meg-bloggen!

Se masse videoresultater fra Fortell meg! prosjektet her!

DAG 2

Digital kompetanse i befolkningen

Lene Guthu fra analyseavdelingen hos VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) startet den andre konferansedagen. Guthu holdt et interessant foredrag med statistikk på digital kompetanse i Norge. Foredraget hennes vil bli lagt ut på konferansearrangørerns hjemmesider, men vi merket oss spesielt tre store publikasjoner fra VOX på dette området:

A: Behovet for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen

Notatet drøfter de voksnes opplevde behov for å styrke sin digitale kompetanse, og hvordan de ønsker å utvikle denne kompetansen. (Publisert 2011)

B: Fremdeles mange som står igjen

Målet med undersøkelsen har vært å skaffe mer kunnskap om kompetansenivået i bruk av data og internett i den voksne befolkningen – hvem mestrer, og hvem står utenfor det digitale samfunnet? (Publisert 2011)

C: Innvandrere på nett

Rapporten er en analyse av den digitale kompetansen til de fem største innvandrergruppene i Norge; innvandrere fra Polen, Pakistan, Irak, Somalia og Vietnam. (Publisert 2010)

Undersøkelsen viser at ni av ti innvandrere bruker pc og Internett. Majoriteten av de som bruker pc, gjør dette daglig. Nesten alle har tilgang til pc hjemme, mens bare en av fire innvandrere bruker pc på jobb.

Etter Lene Guthus foredrag fikk vi tre presentasjoner på en time.

Den kompetente Borger

Først ut var Den kompetente borger (DK). Britta Hedegaard Christensen fra Århus bibliotek delte sine erfaringer fra prosjektet. De har kommet frem til en rekke nyttige hjelpemidler for hvordan man kan arbeide med å gjøre innbyggerne mer digitalt kompetente, alt samlet på prosjektets hjemmeside.

Foredragsholderen anbefalte også et annet produkt fra prosjektet, nemlig denne filmen:

Digidel 2013

I Sverige har de et stort nasjonalt prosjekt på gang for å minke antallet mennesker som ikke har digital kompetanse. Ann Wiklund og Christine Cars Ingels fra Digidel fortalte mer om prosjektet.

Vid kampanjstarten 2011 stod 1,5 miljoner svenskar utanför Internet. Hjälp oss minska klyftan med 500 000 fram till utgången av 2013.

Også i dette prosjektet er det laget film!

Ny på nett : Larvik bibliotek 

Biblioteksjef Anne Verde ved Larrvik bibliotek fortalte om prosjektet Ny på nett. Biblioteket grep fatt i kommunenes målsetning om å gjøre alle borgere e-kompetente. Jeg ble imponert over hvordan bibliotekets ansatte hadde satt i gang og laget et skikkelig opplegg. En grunnleggende kursrekke på 8 kvelder, og en videregående. Til nå har de hatt 130 personer på den grunnleggende kursrekka. Høsten 2011 hadde de et videregående kurs for 45 personer. Verde snakket også om overgangen fra prosjekt til drift, som alltid er en kritisk fase. Hvordan fortsette med dette når midlene forsvinner? Foreløpig hadde de ingen konkrete svar på hvordan det skal gjøres. Les mer om prosjektet her

Bedre og mer utfyllende informasjon om prosjektet Rom for dannelse finner du på prosjektbloggen. God lesning!

iPad i skolen

Onsdag 16.11. dro Mari Hopland og jeg på et spennende lite fagmøte i regi av NBF avd. Vestfold. På programmet sto erfaringen fra to prosjekt i vgs., hvor man har brukt iPad.

Arne-Olav Klevsgård er rektor på Gjennestad videregående skole, en privat skole med yrkesfaglig utdanningsprogram. Der valgte de våren 2011 å kjøpe iPad i stedenfor PC til alle elever. Det er 250 elever ved skolen. Klevsgård kunne fortelle om flere praktiske og administrative fordeler, særlig økonomisk og på support. Elevene lærer seg iTunes, oppdateringer og nedlasting av aktuelle app-er osv. og gjør dette selv. Undervisningsmessig var det også mange gode ord: Batteriet varer i opptil 10 timer, noe som gjør at ledninger og annet styr er vekke fra klasserommet. Man bruker ikke tid til pålogging. Læreren ser elevene, de kan ikke gjemme seg bak en skjerm.

Einar Myreng er lærer i hagebruk. Han har hatt store pedagogiske fordeler av å bruke iPad. Elevene bruker den til å ta bilder og dokumenterer arbeidsprosesser. De skriver logg mens de sitter ute (trenger ikke gå inn igjen i klasserommet) og mange opplever det som lettere å skrive direkte på skjermen enn med tastatur. I hvert fall for korte notater. De bruker mye video og film. Diktafon har vært aktivt brukt i språkfagene. Elevene må lese inn og får så høre seg selv og kan justere uttale osv. Både rektor og læereren mente at elevene ble flinkere til å lete opp informasjon. De opplevde at elevene intuitivt søkte etter info når de har iPaden (slik mange av oss opplever det med iPhone).

Det finnes en blogg om prosjektet: http://ipadgjennestad.blogspot.com/ 

Grethe Fjelldalen er hovedbibliotekar læringssenteret på Sandefjord videregående. Der har de hatt forsøksprosjektet Lesebrett som bokerstatter og digitalt samarbeidsverktøy. Her er bruk av iPad både som erstatter for PC, men også som lesebrett. De har forsøkt seg med én klasse, vg1 salg og service. Lærer Olav Reitan er svært fornøyd med iPad som arbeidsverktøy for å fremme læring. Den er lett og intuitiv og bruke, i tillegg til at elevene synes det er kuult! For lengre skriveoppgaver bruker de trådløst tastatur. AppleTV gjør at man for eksempel kan ha en trådløs powerpoint-fremvising.

Som lesebrett har bibliotekt hatt blandet erfaring. Det skyldes forlagene. På et informajonsmøte før sommeren var det flere forlag som lovet at de skulle kunne levere skolebøkene innen fristen, i et format som skulle kunne brukes på iPad (altså som en app). Så langt er det kun pdf-formatet de har klart å levere, og bare Fagbokforlaget klarte å levere til skolestart. For skolebiblioteket var det dette som var mest spennende. Kan vi få en slutt på den vanvittige skolebokorganiseringen?

Et veldig interessant fagmøte. NBF avd. Buskerud vil få til noe av det samme til våren. Kanskje kan vi inspirere noen skoler og lærere til å gjøre slike prosjekt i vårt fylke også, og presse forlagene til å utvikle de løsningene vi som fagfolk ønsker :-)

Duell i biblioteket

Inspirert av Ingrid Svennevig Hagen og hennes Bråk i biblioteket satt jeg i gang med Duell i biblioteket på Lier vgs. Dette handler om skolebiblioteket som tilrettelegger for diskusjon og debatt. Den første runden hadde vi onsdag 13. oktober, og den handlet om likestilling. Vi har 25 minutter i spisefri. Lærerne Espen og Åge ble invitert til å ta hvert sitt standpunkt (for eller i mot likestilling), og Ellen skulle være debattleder. Bibliotekaren er arrangør og tar bilder. Jeg haddde hengt opp plakater før høstferien og lagt ut info på Bibliotekets fagsider i It's.

Det kom ca. 20 elever og noen ansatte til duellen. Espen og Åge fikk noen minutter hver til å presentere sine synspunkt, så ble ordet gitt fritt. Det gikk litt trått i begynnelsen. Ellen hadde noen spørsmål klare som hun stilte de to kamphanene, men elevene var litt usikre. Espen og Åge utfordret hverandre og svarte på hverandres påstander, og noen lærere blant publikum hadde innspill. Elevene kom med mot slutten. Det ble etter hvert nokså krevende å være den som skulle være "motstander" av likestilling, og tilslutt fløt debatten litt ut.

Erfaringene fra den første runden var allikevel positive. Noen elever ble sittende igjen etter spisefri og diskutere seg i mellom, og Espen (som var motsander) fikk spørsmål om han virkelig mente det han hadde sagt. Vi syntes dette var gode tilbakemeldinger og fant ut at vi ville forsøke en gang til før jul.

Neste tema var bistand. Vi var den sammen gjengen som satte oss ned og diskuterte hvordan vi skulle lage opplegget. Denne gangen kunne ikke Ellen stille som debattleder, så det gjorde jeg. Da fikk jeg ikke tatt noen bilder, men bibliotekaren fikk en mer aktiv rolle i selve debatten, noe som også var svært positivt. På bakgrunn av første forsøk hadde jeg denne gangen spurt noen lærere på skolen om de ville stille som publikum og ha noen spørsmål på lur, slik at publikum ville bli dratt med i debatten nokså tidlig. Det viste seg at denne gangen var det helt unødvendig. Tema engasjerte elevene, og det var flere med sterke synspunkt. Åge hadde fått rollen som "motstander" (eller i hvert fall med en kritisk holdning til) bruk av bistandsmidler, og det var stort sett han som måtte svare for seg og forsvare sine standpunkt. De elevene som deltok i ordvekslingen hadde sterke meninger om ansvar og moralske forpliktelser, og igjen ble "motstanderen" av de to lærerne konfronter med sitt standpunkt i etterkant og spurt om dette virkelig var noe vedkommende mente.

Om en uke går neste arrangement av stabelen. Tema er (selvsagt) papirløse flyktninger, personifisert gjennom Maria Amelie. Enten er hun sendt ut eller så har hun fått bli. Uansett er det en diskusjon verdig, og jeg regner med at både elever og lærere er engasjert i dette. Igjen er vi den samme arrangementskomitéen. Jeg opplever det som en stor fordel at vi er de samme. Åge ville gjerne at vi skulle se på mulighetene for å "utvide" konseptet litt. Han er lærer i samfunnsfag, og elever fra hans klasse har vært ivrige oppmøtere. Vi diskuterte nå om det kunne være mulig å forberede elevene litt ved å ta 10-15 minutter av en time den samme uka, og ta opp tema. La elevene diskutere litt på forhånd, kanskje skrive ned noen spørsmål eller i hvert fall la tankene modnes. Åge sa han ville sende melding til noen andre av 3.klasselærerne og tipse dem om dette. Mens vi diskuterte kom det også to andre lærere til, den ene i samfunnsfag og den andre i engelsk. De ble også engasjert i diskusjonene våre, og ville ta med seg saken til sine klasser.

For meg er denne siste utviklingen særlig spennende, for nå får arrangementet en faglig vridning som knytter det mer direkte opp mot klasserommet og utvikling av elevene som debattanter. Biblioteket tilbyr en arena hvor elevene kan få øvet seg i å diskutere. Ikke bare på eget initiativ, men også forberedt. Så følg med i neste bolken ...

Hvordan lære fra seg?

For å få en bedre forståelse av undervisning og opplæring, har jeg begynt å lese om læring. Skal vi ta Ross Todd på alvor og endre skolebibliotekets primærområde fra å være et sted for tilgang til en samling, og til å bli en aktiv allmenning for læring, kreativitet og oppdagelser, må vi settes oss inn i hvordan læring skjer og se på hvilke krav det stiller til driften av skolebiblioteket.

Jeg har begynt med artikkelen "Undervisningens kompleksitet og lærerens valgmuligheter" av Thomas Nordahl (2007), publisert i artikkelsamlingen Kompetanse for tilpasset opplæring. Her analyserer Nordahl selve undervisningssituasjonen og ser på hvordan den realiserer og bestemmer mulighetene for tilpasset opplæring. Det er flere momenter som spiller inn. For meg er det interessant å se nærmere på det han kaller "lærerens kunnskapsmessige grunnlag for de pedagogiske valgene" (2007 s. 61). Lærerens valg i de ulike pedagogiske situasjonene er avgjørende for å kunne realisere tilpasset opplæring. Hva er det som ligger til grunn for de valgene læreren gjør?

BY NC SA creatorsdreams fotostrøm på flickr

Nordahl viser til tre ulike former for kunnskap som læreren kan ta i bruk "i konkrete pedagogiske valgsituasjoner i skolen" (sic.)

Erfaringsbasert kunnskap
Dette viser til de erfaringene en lærer selv har gjort seg gjennom sitt arbeid. Den vil være subjektiv, og dermed også forankret i mer private/individuelle verdier og standpunkt med relevans til undervisning og oppdragelse. Den dimensjonen ved kunnskap som av M. Polanyi (1967) blir beskrevet som taus vil også være en form for erfaringsbasert kunnskap. Ofte vil man ikke kunne sette spesifikke ord eller begrep på den, det er en erfaring, noe jeg "bare vet", men uten at jeg egentlig kan beskrive helt tydelig hva det er jeg vet. Lite variert undervisning kan være resualtat av at læreren velger med basis i egen erfaring.

Den erfaringsbaserte kunnskapen kan være sterkt styrt av egeninteresse, at man ønsker å opprettholde en autoritet basert på at læreren mestrer og kontrollerer undervisningssituasjonen. Men den vil også være basert i konkrete opplevelser av hva som lykkes og ikke lykkes i forhold til elevenes læring og mestring. Poenget hos Nordahl er at de er privat og dermed baserer seg på svært få valgmuligheter som man har i en undervisningssituasjon.

Forskning viser at et flertall av lærere stor sett underviser innenfor denne kunnskapssfæren (2007 s. 66). Men lærerens subjektive erfaring er ingen garanti for at det er god kvalitet i undervisningen.

Jeg tror at den erfaringsbaserte kunnskapen kanskje også kan være grunnlag for å gi variert undervisning. Som formidler må du ha gjort egne, subjektive erfaringer i formidling av et emne, for å kunne frigjøre deg fra manus/skjema og kunne resonnere fritt, svare på overraskende spørsmål eller gjøre noe "på sparket" ut fra plutselige problematiseringer som oppstår i undervisningssituasjonen. Som skolebibliotekar har jeg vært veldig opptatt av å skaffe meg erfaringsbasert lunnskap. Jeg hadde ingen erfaring med undervisning fra utdannelsen. Den eneste muligheten jeg hadde, var å kaste meg ut i det og oppdage klasserommet og elevene, hvor lang en undervisningstime er og hva jeg rekker å få sagt i løpet av den tiden.

Allikevel opplever jeg nå, at den erfaringsbaserte kunnskapen blir dominerende i min tilnærming og at den ikke er tilstrekkelig fordi jeg ikke nødvendigvis får noen nye idéer på hvordan jeg kan gjøre ting.

Brukerbasert kunnskap
Denne kunnskapsformen representeres av elever og foreldre. Ofte vil elevenes og lærernes opplevelse av en og samme undervisningssituasjon være svært ulike. Og ofte til læreren hevde at elevens misfornøydhet eller problemer, er noe som tilhører eleven. Jeg tror det er mye uenighet rundt en påstand som hevder at elever ikke blir hørt i norsk skole. Det gjennomføres årlig elevundersøkelse, det er vide muligheter for å klage både på karakter og undervisning, man har elevråd og elevsamtaler osv. Læreren blir man ikke kvitt, da - det er sant. Alt dette til tross: elevens opplevelse av undervisningssituasjonen kan være grunnlag for en kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

Foreldrene er den andre kategorien brukere. Nordahl refererer til flere forskere som kan vise til at et tett og konstruktivt skole-foreldresamarbeid gir positive utslag for barn både på læring og trivsel.

Jeg har aldri gjort noen form for brukerundersøkelser, hverken av biblioteket generelt eller av min undervisning. Det vil helt klart være av interesse for meg å kunne brukerorientere både bibliotekets tjenester og mine kurs.


Foreldrekontakten er dessverre stort sett oppstått i forbindelse med erstatningskrav på skolebøker. Det er hverken positivt eller noe som jeg vil skal forbindes for sterkt med biblioteket. Jeg vet at det er bokpratere i Buskerud som gjør en innsats på foreldremøter i grunnskolen. Dette er en arena hvor biblioteket kan vise seg frem, presentere seg og sine tjenester og virkeområder. På Lier vgs. har de fra i høst begynt med foreldremøter for vg1 og vg2. Kanskje det er en arena hvor skolebiblioteket skal gjøre sin entre ...

Forskningsbasert kunnskap (kunnskapsbasert praksis)
Dette er kunnskap utviklet gjennom teoriutvikling og empiri. Forskning kan vise til undersøkelser som sannsynliggjør at visse valg vil gi ønskede resultater. Å basere seg på denne typen kunnskap gir større handlingsrom enn kun å basere seg på egne erfaringer. Pedagogisk praksis bør derfor i følge Nordahl, i størst mulig grad bygge på forskningsbasert kunnskap (2007 s. 65).

"Det grunnleggende spørsmålet i forskningsbasert kunnskap er: Hvilke tiltak er det som gir ønskede resultater og under hvilke betingelser?" (sic.) Dette er et spørsmål ikke bare læreren må stille seg, men alle som formidler noe. Hva blir resultatet av det jeg driver med? For en lærer kan man vel til en viss grad få tilbakemelding om dette gjennom prøver og i kommunikasjon med elevene. Men for skolebiblioteket kan det være enda vanskeligere å innhente svar på et slikt spørsmål. Jeg kommer inn i en time, gjør det opplegget jeg har planlagt og forsvinner så ut igjen. En viss kommunikasjon med elevene har jeg underveis. Noen tilbakemeldinger får jeg i etterkant. Hvis læreren spør (evt. IKKE spør) meg om å komme igjen neste år, er det også en tilbakemelding. Allikevel er det for tilfeldig til å kunne basere en strukturert undervisning på.

Forskningsbasert kunnskap er ment å skulle gi veiledning til læreren om hvordan man kan legge opp undervisningen sin for å sikre seg at den blir så effektiv som mulig, i den frostand at flesteparten av elevene har utbytte av den.

På erfaringsnivå kan man oppleve at noe går bra, andre ting ikke. Det kreves da en bevisstgjørende analyse av eget undervisningsopplegg for å bli klar over "hva det var som fungerte i dag" Var det tilfeldig med den klassen? Eller var det en ny vri  jeg gjorde? Utløst av en tilfeldighet eller planlagt?

Det finnes faktisk mye forskning på hva slags undervisning som fungerer i skolebiblioteket. I informasjonskompetanse for eksempel, er det gjort grundige studier bl.a. fra Sverige, som viser at den mest effektive måten å gjøre dette på, er ved å inkludere informasjonskompetansen i en faglig kontekst. Forskningen forteller meg altså hvordan jeg bør gjøre det, for å få best mulig resultat. Utfordringen til meg, er å gjøre det forskningen anbefaler.

Erfaring og forskning i fellesskap
Et argument jeg kan bruke for å få lærere interessert i et nærmere samarbeid, er å vise til min egen erfaringsbaserte kunnskap. Etter timen kan jeg ta opp med den aktuelle læreren min opplevelse av at det jeg snakker om kommer litt på siden av det elevene ellers driver med. Og spørre om vi ikke skal prøve å lage et samarbeid hvor informasjonskompetansen kan flettes inn i undervisningen på en tettere måte ... Jeg tror på grunnlag av egen erfaring, men som Nordahl også hevder, at det er den erfaringsbaserte kunnskapen som veier tyngst, både når det gjelder troen på hva man kan få til og når man skal argumentere overfor kolleger.

Digital utvikling og læring: The Horizon Report

I forbindelse med masterstudiet skal jeg gjøre et prosjektarbeid denne høsten. Utgangspunktet er ønsket om å gjøre skolebibliotekets undervisningsopplegg mer kunnskapsbasert. Hvordan kan jeg undersøke effekten av de kursene jeg holder? Og hvordan kan jeg tilpasse de samme kursene bedre til de "nye" måtene å lære på som oppstår i kjølevannet av nye teknologier? Teknologier som for elevene er del av en virkelighet de ikke reflekterer over.

Jeg har begynt i en helt annen ende, ved å sette meg inn i internasjonal forskning på teknologier som påvirker læring og undervisning. Den første rapporten er The Horizion Repport Rapporten lages hvert år, og forsøker å identifisere og beskrive de teknologiene som er i utvikling, og som det er sannsynlig vil ha en innflytelse på undervisning, læring og kreative undersøkelser. Til å begynne med identifiseres fire trender: 1: Overflod av kilder og relasjoner som er lett tilgjengelig via Internett, utfordrer oss i større og større grad som undervisere. 2: Folk forventer å kunne arbeide, lære og studere hvor som helst og når som helst. Det forventes effektiv og betimelig læring. 3: Sky-baserte teknologier gjør at vi ikke bryr oss om hvor materiale er lagret, men at det er tilgjengelig over alt hele tiden. 4: Elev- og studentarbeid blir forstått som kollektivt i sin natur, og nye gratis programvarer for deling har gjort samarbeid enklere enn noen gang.

Så identifiseres fire utfordringer, hvor 2 er særlig relevante for meg: 1: Akademia må ta opp i seg de nye siterings- og publiseringsverktøyene, som gjenkvitring (retweeting), tagging, blogging, lenking osv. 2: Digital kompetanse (Digital media literacy) øker som tverrfaglig ferdighet. "[...] training in digital literacy skills and techniques is rare in any dicipline, and especially rare in teacher education programs" (s.5). Dette er tilfelle i Norge òg, tror jeg. Like interessant er observasjonen at "as technology continues to evolve, digital literacy must necessarily be less about tools and more about ways of thinking and seeing, and of crafting narrative. That is why skills and standards based on tools and platforms have proven to be somewhat ephemeral and difficult to sustain". (s.5)

Den typen teknologier rapporten så mener vil påvirke læringsinstitusjonene fremover, er delt inn i tre grupper etter tidsperspektiv. Den nærmeste fremtid er de neste 12 månedene: mobil databehandling og åpent innhold er de to teknologiene som vil påvirke sterkes det året vi er inne i nå. De neste tre årene vil bli påvirket av e-bøker og utvidet virkelighet (augmented reality). Fire-fem år fram i tid vil bevegelsebasert databehandling, som nå kanskje er best kjent gjennom dataspill f eks Nintendo Wii, og visuell data-analyse komme sterkere på banen.

Det er viktig å undersøke hvordan teknologien påvirker vår måte å produsere og spre kunnskap på. Kan jeg "kopiere" kildekritikken som vi har brukt på trykt materiale direkte over på elektroniske kilder? Et eksempel på at det ikke fungerer, er "kampen" mellom Store norske og Wikipedia. Å hevde at en kilde er kvalitetssikret fordi den er skrevet av en navngitt fagperson og utgitt av et forlag, har beviselig ikke holdt stikk. Heller ikke er det en direkte sammenheng mellom kollektiv og "anonym" produksjon og desinformasjon. Kildekritikk på forskjellige digitale kilder må altså utvikles i forhold til disse kildenes egenskaper ...

To be continued ...