4. samling: seminar om informasjonskompetanse

Hva er målet med disse samlingene? Vi har diskutert forskjellige ting vi kan gjøre, og et forslag er å lage en eksempelsamling. Eksemplene må være fra hele skoleløpet, fra 1. klasse i grunnskolen til universitets- og høgskolenivå, og vise hvordan det kan jobbes bibliotekspedagogisk i forhold til informasjonskompetanse. Etter tredje samling ble det laget et felles googledokument hvor alle kunne legge inn eksempler på hvordan de har tenkt eller jobbet med dette. Det kom inn tre eksempler. Eksemplene var ganske forskjellige, og slik jeg leste dem, var de eksempler på tre ulike holdninger til bibliotek og undervisning.

Det første eksempelet er tilgjengeliggjøring av kvalitetssikret kildemateriale. Det tar utgangspunkt i at en fjerdeklasse har fått en oppgave om verdensrommet. På skolens blogg legges både kompetansemål og oppgavetekst ut, og så følger en liste med bøker og nettsteder som er relevante og på elevenes nivå. Lærer og elev, enten sammen eller hver for seg, kan bruke lista slik de finner det for godt.

Det andre eksempelet er "just-in-case" i informasjonskompetanse, dog tilpasset et kompetansemål i videregående opplæring. Bibliotekaren har funnet et kompetansemål fra læreplanen i et gitt fag; her: programfag for naturbruk Vg1, og har selv laget en oppgave. Tema er kildebruk. Oppgaven handler om å sammenligne to nettsteders behandling av et emne; her: rovdyrforvaltning. Elevene skal så finne frem til en artikkel om rovdyrforvaltning fra hvert av nettstedene. De skal gjengi synspunktene som kommer frem, skrive noen egen tanker rundt emnet, skrive hvorfor man skal oppgi de to nettsidene som kilder og lage en enkel kildeliste. Poenget med en slik oppgave er at bibliotekaren på egenhånd kan tilby en klasse en innføring i informasjonskompetanse. Eksemplene er knyttet opp mot noe som er kjent for elevene og et kompetansemål som er relevant i undervisningssammenheng.

Det tredje eksempelet er en oppgave gitt til førstekasseelever i Design og håndverk, en stor 10-timersoppgave, hvor tema er kultur- og håndverkstradisjon. Det er ingen av kompetansemålene i oppgaven som handler om informasjonskompetanse, men læringsmålene (det utbyttet eleven skal ha av å gjøre oppgaven), har flere punkter som er relevante:

1. Kunne finne og bruke kilder
2. Innhente og velge ut informasjon
3. Bruke bilder i presentasjon (kan knyttes opp til lovlig bruk av bilder fra nettet)

I selve oppgaveteksten er det også flere punkter hvor informasjonskompetanse er relevant:

• Du skal finne informasjon om kultur- og håndverkstradisjoner i et gitt yrke innen design og håndverk. Læreboka skal brukes som kilde, og du skal se etter stoff i andre bøker. Kilder til bilder og tekst skal oppgis.

I vurderingen vektlegges det blant annet at elevene har valgt ut viktig informasjon og hvordan kildene er blitt brukt.

Dette er en spennende oppgave for en skolebibliotekar, og det er vel egentlig hit vi vil? Vi vil inn i den timen hvor oppgaven blir levert ut og kjøre et opplegg om hvordan elevene kan søke etter relevante bøker og nettsteder, hvordan de kan vurdere ulike nettsteder, hvorfor og hvordan vi setter opp en kildeliste. Her blir informasjonskompetansen del av et fag.

Hvilke eksempler bør en eksempelsamling bestå av? Etter mye diskusjon tenker jeg at det må være helt konkrete eksempler, som kan overføres direkte eller brukes som mal. Det bør være så mange som mulig av oppgaver som elevene får i ulike fag, både store og små, hvor kildebehandling og informasjonssøking skal brukes for å kunne gi et så godt som mulig svar på oppgaven.

Hvis noen gode kolleger har eksempler de vil dele, så tar jeg gjerne imot :-)

3. samling: seminar om Informasjonskompetanse

Oppsummeringsvis er vi enige om at informasjonskompetanse ikke er et kontekstuavhengig begrep, men at denne kompetansen henger tett sammen med et spesifikt fagfelt. Det vil si at den informasjonskompetansen som trengs i et fag som matte, vil skille seg fra den du lærer i helsefag. Dette er på et nivå ganske logisk, og dessuten tror jeg det for mange bibliotekarer tas som en selvfølge. Vi har hørt det (og praktisert det) tusen ganger.

Men nå begynner jeg å lure på hva det egentlig er jeg gjør på Lier vgs. Og hva betyr det egentlig at informasjonskompetanse er kontekstavhengig? Betyr det at vi ikke kan undervise i for eksempel søketeknikker og kildekritikk på en generell måte? Er det slik at informasjonskompetanse ikke er en teknikk eller en metode som kan læres i ett fag med overføringsverdi til et annet fag? Kildelister vil selvsagt være generelt, men hva med en metode i forbindelse med søkefasen? Jeg innbiller meg faktisk at det går an å lære elevene en viss systematisk form for "start" når de skal begynne å søke etter kilder til en oppgave. En metode vil være å starte med å lete i et leksikon. En annen metode vil være å starte med å lete i A-tekst eller i aviser. Dette er det to metoder, som brukes avhengig av hva slags oppgave elevene har fått. Elevene bør ha lært i informasjonskompetanse at det finnes flere ulike kilder man kan oppsøke avhengig av hva det er de leter etter.


Her handler det kanskje om hva målet med undervisningen er. Hos meg er gjerne målet å gjøre elevene oppmerksom på at det kan finnes andre metoder enn å starte rett i google, og at det finnes kilder de kan oppsøke direkte hvis de kjenner til dem.

Er det da ikke mulig at elevene kan tenke at disse teknikkene kan jeg bruke hver gang jeg leter etter informasjonskilder? Jeg tror at jeg underviser etter en generell mal, selv om jeg kommer inn i visse fag og i forbindelse med spesielle oppgaver. Det jeg mangler er data om hvordan undervisningen fungere.

Det andre poenget jeg sitter igjen med etter samlingen, var diskusjonene rundt undervisningsteknikk. En måte å starte undervisningen på, er ved å spørre: "Hva gjør dere?" Ut fra svaret på spørsmålet kan man legge opp undervisningen. Dette er en induktiv metode, som starter med en observasjon og lager en definisjon ut fra denne. Den starter med kommunikasjon, og hva som undervises den aktuelle timen, avhenger av hvilke svar og innspill du får. Jeg tror det er lettere å være "induktiv" når da har litt erfaring med å stå i klasserommet, og jeg innbiller meg at det er mer spennende. Jeg er ikke så induktiv, men opplever at når jeg kjører et kurs jeg har kjørt flere ganger, er det morsommere når elevene kommer med innspill utenfor løypa. Da må jeg tenke høyt og vi kan diskutere friere.

Oppgaver i Informasjonskompetanse

Mandag 12. april skal det være ny samling med seminaret om informasjonskompetanse. Hjemmeleksa har vært å utarbeide noen oppgaver i informasjonskompetanse til elever, knyttet opp mot kompetansemål i et fag. Så skal vi reflektere litt rundt hva det er vi vil elevene skal lære av oppgaven.

Jeg har laget to oppgaver: en til Naturbruk Vg1 og en til Helse- og sosialfag eller Naturfag vg1.

Oppgave - Rovdyrforvaltningen

Naturbruk vg1 har følgende kompetansemål:
”beskrive og begrunne bruk av natur ut fra økologiske forståelse og etiske normer”

1. Gå inn på sidene http://www.bondelaget.no.
2. Gå på tema A-Å og finn ”rovdyr”. Da kommer det opp flere artikler om Bondelagets holdninger til rovdyrforvaltningen.
3. Åpne så sidene til Foreningen våre rovdyr http://www.fvr.no/ og finn en artikkel om jakt/fellingstillatelse på rovdyr.
4. De to artiklene du har funnet vil ha forskjellig syn på rovdyrforvaltningen.
5. Skriv en halv side hvor du først skriver noen linjer om hva Bondelaget mener, og så skriver du noen linjer om hva Foreningen våre rovdyr mener.
6. Skriv så du litt om hva du selv tenker om rovdyrforvaltningen. Lag en ny overskrift: "Kildeliste" og lim inn de to URLene under den.
7. Tilslutt svarer du på følgende spørsmål: Hvorfor må du oppgi kildene dine i denne oppgave?

Hva tenker jeg at elevene skal lære her?
1: De skal kunne gjengi noe av en informsjonskildes innhold med egne ord
2: De skal få en forståelse av at de kan gjengi andres meninger og formulere egne meninger (uten å kopiere)
3: Sette opp en meget enkel kildeliste
4: De må tenke gjennom hvorfor vi oppgir kilder
Oppgave - Informasjonssider fra hamburgerrestauranter

Helse- og sosialfag vg1 har følgende kompetansemål i helsefremmende arbeid:

"drøfte helse-, livsstils- og kosthaldsinformasjon og reklame i media"

Naturfag vg1 tema Kropp og helse (Ernæring og helse) har følgende kompetansemål:

"drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser,livsstilssykdommer og soling"

Du skal vurdere hjemmesidene til to forskjellige hamburgerrestauranter. Hvordan de informerer om næringsinnholdet i maten de serverer? Du kan sammenligne dem og se om det er noen forkjeller eller likheter i måten de presenterer informasjonen på. Når du vurderer sidene, kan du ha noen momenter i bakhodet:
- Målgruppe: Hvem henvender siden seg til? Vil målgruppa finne frem til informasjonen? Er informasjonen skrevet slik at målgruppa vil forstå det som står der?

- Tilgjengelighet: Er det enkelt å finne frem til den informasjonen du leter etter? Hva er det evt. som gjør det vanskelig? Hvor mange ganger må du klikke på et nytt element for å komme frem?
- Oversikt: Hvordan ser sidene ut? Er de enkle å lese eller er det mye "støy" og forstyrrende elementer? Hvordan er grafikken?
- Objektivitet: Er hensikten å overbevise deg om noe eller er den være nøytral og informativ? Hva er det som gjør at du føler at siden er enten det ene eller det andre?
 

Se på sidene til McDonalds: http://www.mcdonalds.no/no.html og Burger King: http://www.burgerking.no/
1: Finn frem til informasjonssidene om næringsinnholdet i maten
2: Hvordan vil du beskrive dem?

Med denne oppgaven er det meningen at elevene skal 

1. Reflektere rundt presentasjon av informasjon. 

2. Målgruppe, tilgjengelighet og objektivitet er viktige kriterier å se på når du skal vurdere en sides troverdighet. Jeg ønsker at de skal vurdere informasjonskildene ut fra disse ytre kriteriene. og se på innholdet i sidene (det er sannsynlig at McDonalds er like troverdig som Burger King, men de er vanskeligere tilgjengelig).

3. Jeg ønsker også at de skal erfare at det kan være krevende å finne og forstå den informasjonen som ligger ute (jeg antar at McDonalds blir vurdert som mer komplisert enn Burger King, men det kan også være at elevene har mer sans for de sidene: de har mer "liv og røre")

Kanskje det er litt for mange spørsmål til hvert kriterium. Kanskje det er en litt stor oppgave ...

Informasjonskompetanse i Agder

Universitetet i Agder er nasjonalt ressurssenter for skolebibliotek, og har blant annet ansvar for nettstedet Skolebibliotek. Fredag 12.3. var vi en gjeng som møttes for å diskutere begrepet informasjonskompetanse og hvordan skolebiblioteknettstedet kan bli en brukervennlig ressurssamling.

Program for skolebibliotekutvikling hviler på to stolper: lesing/leseopplæring og informasjonskompetanse. Tiltak for leseutvikling er rettet mot grunnskolen, mens tiltak for informasjonskompetanse favner fra 1. trinn til og med vgo. Sistnevnte skal formidles hovedsaklig gjennom en nettbasert idésamling, og det var det tema vi diskuterte. Det var flere spennede innlegg, men jeg referer bare noen av dem her.

Tove Pemmer Sætre, Høgskolen i Bergen, definerte informasjonskompetanse som "en evne til å søke, lokalisere, vurdere og ta i bruk informasjon i egen kunnskapsutvikling". Det tilsvarer ALAs definisjon som sier at: "To be information literate, a person must be able to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information"

Videre differensierte hun mellom informasjonskompetanse IK og digital kompetanse DK: DK er videre enn IK; det er ferdigheter, kunnskap og holdninger, og derfor ikke så knyttet opp mot læring av fag og emner som IK. DK er også tekniske ferdigheter og kreativ bruk. IK henger også sammen med leseferdigheter, bl.a. Louise Limberg viser i Textflytt och sökslump hvordan leseforståelsen er nødvendig for å kunne forstå sitt informasjonsbehov.

Anne Mangen fra Lesesenteret ved UiS fortalte om sine funn i doktorgradavhandling "Ja takk begge deler, om perspektiver på lesing og skolebiblioteket i overgangen fra papir til skjerm". Hvilke konsekvenser får forskjellen papir-skjerm for læring og skolebibliotekets rolle? Teknologien gjør noe med våre kognitive tilbøyeligheter, måten vi tenker på, og ulike teknologier inngir til ulike måter å lese på. I vår kontekst er det interessant at man kan lese for informasjonsinnhenting, og man kan lese for kunnskapstilegnelse. Mangen mente det var for mye fokus på eksperimentering og en fascinasjon for alt det nye i skolen, og at man godt kan ha en konservativ og forsiktig tilnærming til bruk av for eksempel web 2.0-teknologier i undervisningen. Vi må ha som mål at elevene skal kunne den mer krevende ferdigheten å lese for kunnskapstilegnelse, ikke bare den mer overflatiske lesingen for informasjonsinnhenting.

Lise Alsted Henrichsen fra Professionshøjskolen UCC i København fortalte om hvordan de jobber med informasjonskompetanse i Danmark. Noe av det jeg grep fatt i av det hun sa, var viktigheten av pedagogisk utdanning for skolebibliotekarene. De trenger et felles språk med lærerne for å kunne samarbeide effektivt og konstruktivt. Det er pedagogenes fagspråk som dominerer i skolehverdagen, og bibliotekarene må beherske dette for å kunne nå frem.

Helena Francke fra Høgskolan i Borås fortalte om to prosjekt de holder på med der. StilBib, om leseutvikling og skolebibliotekets pedagogiske rolle og "EXAKT: Expertis, auktoritet och kontroll på Internet : en studie av formandet av källkritik i webb 2.0-miljöer". I sistnevnte undersøkes elevers bruk av informasjonen og kildekritikk. Resultatene tyder på at lærere/bibliotekarer bør bruke tid på å lære elevene formulering av problemstillinger, at elevene bør styrke sine evner i å vurdere og ta i bruk informasjon heller enn å søke spesifikt, og at man bør gå fra å bruke generelle sjekklister for kildekritikk til å kunne finne kildekritiske aspekter koblet til det spesifikke faget/emnet. Læreren og/eller bibliotekaren bør være aktive medskapere i læreprosessen, altså drive aktiv veiledning.

Alle innleggene var interessante, og det ble dessverre alt for liten tid til å diskutere de enkelte og hva de kan bety for hvordan vi bør jobbe med informasjonskompetanse. Den siste timen brukte vi til å diskutere hvordan en ressursside om dette bør bygges opp og presentere seg. Noen av momentene var:
- hvem er målgruppen? (lærere, skolebibliotekarer, elever?)
- hvem/hvilken gruppe kan gi siden legitimitet? Det at visse personer knytter seg til siden, vil tiltrekke seg andre
- informasjonskompetansebegrepet bør brytes ned i sine enkelte bestanddeler, "blomst med kronblad", og hver enkelt del presenteres skikkelig
- bør det være en redaksjonell side eller en side hvor "hvem som helst" kan legge inn informasjon? Det ble vist til Kolla källan, hvor man både kan legge inn egne opplegg, men som samtidig styres av en redaktør i hel stilling.
- hvordan kan man sikre at eksempelsamlingen er så konkret at den kan "brukes direkte", men samtidig ikke så smal at den ikke kan overføres til mer generelle forhold? En idé her er kanskje å la brukere selv legge inn egne undervisningsopplegg, samtidig som det også utarbeides mer generelle forslag fra UiA.
- kanskje man burde gjøre en spørreundersøkelse for å avdekke hvilket behov som finnes i forhold til en slik ressursside?

Det skal bli spennende å følge med på hva som skjer videre ved UiA

Seminar om Informasjonskompetanse

Andre samling i forbindelse med Heidis førstebibliotekarprosjekt har vært avholdt, og agenda for denne samlingen var å diskutere definisjoner av informasjonskompetanse. Vi tok utgangspunkt i engelsk wikipedias artikkel om begrepet. Ganske humoristisk at det første som møter deg er en advarsel fra wikipedia om at artikkelens siteringsstil er usikker og rotete :-)

Den starter med tre ulike definisjoner, og vi diskuterte innholdet i dem:

1: One conception defines information literacy in terms of a set of competencies that an informed citizen of an information society ought to possess to participate intelligently and actively in that society
Denne definisjonen ser ut til å handle om hva det vil si å være en aktiv deltager i et demokratisk samfunn. Jeg er også litt usikker på koblingen mellom informasjonskompetanse og det å opptre intelligent og aktivt.

2: To be information literate, a person must be able to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information
Denne er laget av ALA og er den bibliotekfolk stort sett forholder seg til. Tord Høivik peker i Informasjonskompetanse og sveitserost humoristisk på hvordan denne definisjonene egentlig beskriver all aktivitet i livet. I våre diskusjoner ble flere av oss mer og mer skeptiske til denne definisjonen, nettopp fordi den ved nærlesing viser seg å romme mer enn det vi egentlig oppfatter denne kompetansen til å handle om.

3: A new liberal art that extends from knowing how to use computers and access information to critical reflection on the nature of information itself, its technical infrastructure and its social, cultural, and philosophical context and impact
I denne definisjonen blir informasjonskompetanse en del av det humanistiske dannelsesbegrepet. Bringer det oss nærmere en forståelse av hva som egentlig ligger i begrepet? For meg blir det igjen vagt og for vidt.

Felles for disse definisjonen er at de er vide og omfattende. Fra egen erfaring i forhold til å skulle snakke om og argumentere for behovet for utvikling av informasjonskompetanse hos elever i vgo, er det alltid det konkrete som alltid må fremheves. Hva er det egentlig elevene lærer? Hvorfor må de lære dette? Hvordan kan det gjøres? Jeg vil altså argumentere for at det trengs en definisjon som peker mer mot teknikker og fremgangsmåter.

Under overskriften "History of the consept" skriver artikkelen i wikipedia at begrepet første gang ble beskrevet i 1974 av Paul G. Zurkowski. Han brukte frasen til å beskrive de "teknikkene og ferdighetene en informasjonskompetent person kjenner til for å kunne utnytte det brede spekteret av informasjonsverktøy, til å finne informasjonsløsninger på problemene sine (min oversettelse).

For øyeblikket kjenner jeg meg mest igjen i denne forståelsen. At når jeg underviser i informasjonskompetanse, så ønsker jeg å formidle visse teknikker og tips til bruk av verktøy, som kan hjelpe elevene til å søke etter gode informasjonskilder, forstå og vurdere dem, vite hvordan de skal bruke dem og hvordan de skal referere korrekt. That's it!