Men tilbake til Lillehammer: her deltok han i en ordveksling med Liv Sæteren, sjefen på Deichmanske. Tittelen er "Bibliotekar, bli ved din lest". Vetle Lid Larssens hovedpoeng innledningsvis er at lesing (eller "lesning" som han sier) trekker det korteste strået i konkurransen med alle de andre nye og mer spennende mediene. Men det burde vært omvendt. Mediene er ikke likestilte. Litteraturen inneholder en kompleksitet som er essensiell for å utvikle refleksjonsevne og empati. Leseprosessen fremmer intellektuell og emosjonell vekst. Detgjrø ikke dataspill og tegneserier. Kjernen i biblioteket er konsentrert lesing! Larssen har også gjort litt empirisk forskning: strategidokumentet til nye Deichmanske inneholder 11.150 ord. "Lesing" og "lese" er nevnt 10 ganger. Og han spør: "Hvis ikke biblioteket skal være bibliotek, hva skal vi da med biblioteket?"
Hva er et bibliotek?
Jeg synes dette er ærlige og viktige innspill i debatten om hva et bibliotek er eller skal være. Dessuten har jeg selv opplevd lesing slik Larssen beskriver, som en aktivitet som skjerper tanken og konsentrasjonen, gir forståelse og evne til å leve meg inn i andre mennesker, ulike verdener og fantasiens og virkelighetens muligheter. Men jeg er nå slett ikke sikker på om det bare er papirbasert lesing av romaner som fremmer denne evne, eller at biblioteket er et sted kun for litteraturformidling.
Liv Sæteren starter sitt innlegg på god (?) bibliotekarmanér: hun takker Larssen for debatten og sier at de egentlig ikke er uenige, men enige. Javel! Jeg oppfatter det som at hun ikke vil diskutere. Strategien til Deichmanske skal ta tak i det bibliotekarene ikke er gode i. Lesing og litteraturformidling er allerede gitt. Akkurat den kjøper jeg ikke. Hvis lesing og litteratur er vår kjerne, da vil vi vel fremheve og argumentere for det også i et strategidokument? Sæteren synes også det er forferdelig å kaste bøker, og slik jeg forsto henne er omløpstall alene ikke god nok grunn til å kassere en bok. Hvis den ikke har vært lest på 3 eller 5 år, må den ikke kasseres, men formidles. Høye utlånstall og fronting av bestselgere må ikke bli et mål, bibliotekarene må formidle det smale og vanskelige. Men Deichmnske skal kassere 100.000 bøker samtidig som de får 20.000 nye kvm., så jeg antar det må ligge en tanke om samlingsutvikling bak allikevel? Sæterens poeng er at det fysiske biblioteket skal fremme et møte mellom brukere/publikum og et innhold. Både bibliotekaren og rommet skal være med på å fremme dette møtet. Som eksempel bruker hun en utstilling hvor bøker, nettressurser, filmer, dataspill osv. belyser det samme tema, og dermed er med på å formidle kunnskap.
Larssen siterer en setning i strategien som sier at "bøkene skal være med å skape en atmosfære av bibliotek". Jeg skjønner jo at dette for en forfatter som oppfatter biblioteket som en arena for formidling av romaner, så er dette en fallitterklæring.
Så hva er et bibliotek? Slik jeg forsto ordskiftet er det dette Sæteren og Larssen er uenige om. Larssen mener at biblioteket skal fremme lesing, en aktivitet som gir intellektuell og emosjonell utvikling bedre enn noen annen aktivitet. Mens Sæteren mener at biblioteket er et rom som må koble ulike medier på en slik måte at det stimmulerer individet til kunnskapstilegnelse; gjennom formidling, ved å stimmulere til egenaktivitet, ved å iscensette innhold, være en møteplass og legge tilrette for læring. Så jeg oppfatter dem som ganske uenige, og jeg skulle ønske Sæteren kunne vært krassere mot Larssen og ikke bare være glad for at noen mener noe om bibliotek.
