TENKE DET, VILLE DET, GJØRE DET MED? Konferansen på TNbib

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek arrangerte halvdagskonferansen Tenke det, ville det, gjøre det med? Biblioteket som debattarena og litteraturhus - har ytringsfriheten en pris?

Panelet, fra venstre: Aslak Sira Myhre, Osmund Kaldheim, William Nygaard,
Mariann Schjeide, Svein Arne Tinnesand og debattleder Jan Erik Hvidsten

Siden lovendringen trådte i kraft 1.1.14, har det dukket opp noen interessante utfordringer som er blitt debattert i bibliotekvesenet: Den første var SIAN som ikke fikk holde foredrag i Kristiansand bibliotek. Så var det en rasismedebatt i Stavanger hvor rasister ble invitert med i panelet, noe anti-rasistene likte dårlig. Det prinsipielle i disse sakene er ytringsfrihet. Når vi er blitt lovpålagt i være en møteplass og arena for samtale og debatt, kan vi da nekte de stemmene vi ikke liker? Hvilke stemmer skal få komme til orde i biblioteket, og hvem bestemmer?

Jeg synes det er interessant å oppleve hvordan denne lovendringen har ført til at det har oppstått og diskusjoner og blitt fremmet meninger om noe som flere har jobbet med i årevis: å etablere en fri og uavhengig debattarena. Plutselig vil rådmenn og politikere diskutere "oss".

Tone Moseid, biblioteksjef i Tønsberg og Nøtterøy, trakk noen linjer og stilte noen viktige spørsmål i innledningen sin: Hvis vi av økonomiske årsaker blir avhengig av lokalt næringsliv, kan vi da være sikre på at vi får holde de debattene vi ønsker? Hvordan vil det påvirke vårt renommé at vi skal invitere inn alle mulige stemmer i lokalene?

Mest spennende innleder for meg personlig var rådmann i Drammen, Osmund Kaldheim. Det har vært mye debatt i Drammen rundt biblioteksjefens rett til å ta opp et hvilket som helst tema til debatt. For meg var det helt nytt å høre en rådmann snakke sin rolle i forhold til bibliotek, og i denne sammenhengen lovendringen. "Rådmannen skal være lojal overfor biblioteksjefen, ikke omvendt". Kaldheim var opptatt av å presisere at rådmann ikke er biblioteksjefens fiende, men at man har ulike roller, og han oppklarte de tre mystiske setningene i svaret som Ulla Nordgarden (V) fikk da hun stilte spørsmål til kommunestyret om biblioteksjefens redaktøransvar. Svaret på spm. 1, siste tre setninger er "byråkratspråk", som forteller om forskjellen på strukturelt ansvar (som ordfører og rådmann har) og innholdsansvar (som biblioteksjefen har).


Den nye lovteksten har gjort at mange, ikke bare bibliotekarer, er blitt opptatt av bibliotekets samfunnsmandat. Det er fantastisk at både politikere, kommuneadministrasjon og intellektuelle som William Nygaard vil diskutere bibliotek og hvordan vi skal forvalte samfunnsoppdraget vårt. Nygaard sa at det rett og slett er inspirerende å se hvor mye en lovendring kan ha å si for demokrati og ytringsfrihet.

Og her er hele debatten på youtube

Duell i biblioteket

Inspirert av Ingrid Svennevig Hagen og hennes Bråk i biblioteket satt jeg i gang med Duell i biblioteket på Lier vgs. Dette handler om skolebiblioteket som tilrettelegger for diskusjon og debatt. Den første runden hadde vi onsdag 13. oktober, og den handlet om likestilling. Vi har 25 minutter i spisefri. Lærerne Espen og Åge ble invitert til å ta hvert sitt standpunkt (for eller i mot likestilling), og Ellen skulle være debattleder. Bibliotekaren er arrangør og tar bilder. Jeg haddde hengt opp plakater før høstferien og lagt ut info på Bibliotekets fagsider i It's.

Det kom ca. 20 elever og noen ansatte til duellen. Espen og Åge fikk noen minutter hver til å presentere sine synspunkt, så ble ordet gitt fritt. Det gikk litt trått i begynnelsen. Ellen hadde noen spørsmål klare som hun stilte de to kamphanene, men elevene var litt usikre. Espen og Åge utfordret hverandre og svarte på hverandres påstander, og noen lærere blant publikum hadde innspill. Elevene kom med mot slutten. Det ble etter hvert nokså krevende å være den som skulle være "motstander" av likestilling, og tilslutt fløt debatten litt ut.

Erfaringene fra den første runden var allikevel positive. Noen elever ble sittende igjen etter spisefri og diskutere seg i mellom, og Espen (som var motsander) fikk spørsmål om han virkelig mente det han hadde sagt. Vi syntes dette var gode tilbakemeldinger og fant ut at vi ville forsøke en gang til før jul.

Neste tema var bistand. Vi var den sammen gjengen som satte oss ned og diskuterte hvordan vi skulle lage opplegget. Denne gangen kunne ikke Ellen stille som debattleder, så det gjorde jeg. Da fikk jeg ikke tatt noen bilder, men bibliotekaren fikk en mer aktiv rolle i selve debatten, noe som også var svært positivt. På bakgrunn av første forsøk hadde jeg denne gangen spurt noen lærere på skolen om de ville stille som publikum og ha noen spørsmål på lur, slik at publikum ville bli dratt med i debatten nokså tidlig. Det viste seg at denne gangen var det helt unødvendig. Tema engasjerte elevene, og det var flere med sterke synspunkt. Åge hadde fått rollen som "motstander" (eller i hvert fall med en kritisk holdning til) bruk av bistandsmidler, og det var stort sett han som måtte svare for seg og forsvare sine standpunkt. De elevene som deltok i ordvekslingen hadde sterke meninger om ansvar og moralske forpliktelser, og igjen ble "motstanderen" av de to lærerne konfronter med sitt standpunkt i etterkant og spurt om dette virkelig var noe vedkommende mente.

Om en uke går neste arrangement av stabelen. Tema er (selvsagt) papirløse flyktninger, personifisert gjennom Maria Amelie. Enten er hun sendt ut eller så har hun fått bli. Uansett er det en diskusjon verdig, og jeg regner med at både elever og lærere er engasjert i dette. Igjen er vi den samme arrangementskomitéen. Jeg opplever det som en stor fordel at vi er de samme. Åge ville gjerne at vi skulle se på mulighetene for å "utvide" konseptet litt. Han er lærer i samfunnsfag, og elever fra hans klasse har vært ivrige oppmøtere. Vi diskuterte nå om det kunne være mulig å forberede elevene litt ved å ta 10-15 minutter av en time den samme uka, og ta opp tema. La elevene diskutere litt på forhånd, kanskje skrive ned noen spørsmål eller i hvert fall la tankene modnes. Åge sa han ville sende melding til noen andre av 3.klasselærerne og tipse dem om dette. Mens vi diskuterte kom det også to andre lærere til, den ene i samfunnsfag og den andre i engelsk. De ble også engasjert i diskusjonene våre, og ville ta med seg saken til sine klasser.

For meg er denne siste utviklingen særlig spennende, for nå får arrangementet en faglig vridning som knytter det mer direkte opp mot klasserommet og utvikling av elevene som debattanter. Biblioteket tilbyr en arena hvor elevene kan få øvet seg i å diskutere. Ikke bare på eget initiativ, men også forberedt. Så følg med i neste bolken ...