Ungdomsbokgilde

Ungdomsbokgilde i Buskerud arrangeres årlig torsdagen i uke 42, i forbindelse med Litteraturuka i Drammen. Og for mange bibliotekarer, lærere og forlagsfolk har dette etter hvert blitt en fast årlig "happening". I år synes jeg det var nærmest perfekt!

Hovedprogrammet er de seks bibliotekarerenes presentasjoner av til sammen 30 av årets ungdomsbokutgivelser. "De seks" er Mari Nordø Pettersen, Stig Elvis Furset, Beate Ranheim, Randi Helgerud, Marit Gautneb og Vera Grønborg Aubert. Det som kjennetegner presentasjonene, er den levende og personlige formidlingen. Anmeldelsene er subjektive, men samtidig begrunnet i lang og bred lesererfaring, kjennskap til ungdomsbokas litterære felt, kjærlighet til litteraturen og i respekt og forståelse for ungdomsleseren. De har holdt på i noen år nå, og det merkes. De er alle profesjonelle, opptrer sikkert og scenevant. Det er herlig å være publikum og bli både opplyst og underholdt.

I mellom bokpratene er det ulike innslag. I år var det fire ungdommer som presenterte sine favorittbøker, og seinere tolv ungdommer som holdt egne bokprater. Det fungerte veldig bra. Ungdommene var godt forberedt, snakket med hjerte og engasjement og utstrålte den lesegleden vi som formidlere ønsker å vekke.

Ellers fortalte Kjetil Johnsen om det å skrive serielitteratur for undgom, og han slo også et slag for e-boka: vi må nå ungdommene gjennom de kanalene de bruker, som elektroniske lesebrett og dupeditter. Forlagssjef i Omnipax Anne Horn skrøt først uhemmet av arrangementet før hun snakket om det å utgi ungdomslitteratur. Hun ønsket også å diskutere om det finnes tabu'er i litteraturen for ungdom. Noe hun selv syntes var problematisk, var bøker hvor hovedpersonen ender med å ta sitt eget liv. Det kom flere gode kommentarer, blant annet spørsmålet om vi ikke skal kunne gi ungdom litterært stoff om noe som mange kanskje opplever i livet ... det kan jo også være noen tar avstand fra selvmord ved å lese om noen som gjør det.

Tilslutt avsluttet Stein Erik Lunde med å lese og fortelle fra sitt liv med Bob Dylan.

Og jeg gikk ut i oktoberhøsten, oppløftet og inspirert. Tusen takk til arrangørene!

Buskerudgeriljaen i biblioteket på Lier vgs

Tirsdag 29. juni kom de, geriljaleder Jannicke Røgler med sine fire soldater: Beate Ranheim, Håkon Knappen og Mari Nordø Pettersen. Alle fra Buskerud fylkesbibliotek. Jeg hadde spurt om de ville hjelpe meg å ommøblere, shine opp biblioteket, evt. gå bananas og som en fugl føniks la det gjenoppstå i ny prakt.

Biblioteket på Lier vgs. har to langvegger med vinduer fra gulv til tak. Så har det en kortvegg med glassvegger inn mot to grupperom og en kortvegg  med tidsskriftreoler og arbeidsplass/skranke. Mye av møblementet, både reoler, bord og stoler, står midt i rommet. Det første grepet var å flytte alle de single arbeidsbordene inn til vinduene. Jeg har vært opptatt av luft rundt og muligheten til å gå på alle kanter, men nå ble det faktisk mye bedre passasje og et mer ryddig inntrykk.

Tidligere sto reolene stramt på rekke og rad. Jeg ønsket at vi kanskje kunne bruke reoler og møbler til å lage flere små avdelinger eller "rom i rommet". Etter forvandlingen fikk jeg to mer adskilte enheter, en med arbeidsbord og en med en ny sofagruppe.

Også oppstilling av samlingen ville jeg gjerne diskutere. En slavisk Dewey-organisering fungerer ikke så godt, jeg trenger mer fleksibilitet. Nå havnet guider og reisehåndbøker i samme reol som kokebøker, alle kunstbøkene ble samlet ved den nye sofagruppen; tegneserier, underholdning og bøker om film og musikk ble sentrert rundt den gamle sofagruppen, og engelsk skjønnlitteratur havnet i nærheten av den norske skjønnlitteraturen. Det skal bli spennende å se om inndelingen vil gi ulik bruk av biblioteketrommet i de ulike sonene.

Selv om det ikke var kassering som sto først på planen, ble det ryddet ganske grundig i hyllene. En reol med 20 hyllemeter ble fjernet. 497 bøker ble kassert. Det har sørget for mer luft og bedre oversikt, plass i hver hylle til å sette bøker med fronten frem, og ikke minst den stadige påminnelsen om at gammelt rusk i mine hyller er med på å gjøre skolebiblioteket utdatert. Litt stønning, mye latter og noen godbiter til Trangtihylla beskriver kasseringen.

Det var utrolig inspirerende å få besøk utenfra, og ikke minst er det verdifullt å få andres blikk på eget rom. Ekstremt effektive var vi også: Alt ble gjort på én dag.

Fylkesbiblioteket har skrevet om Ekstrem forvandling på Lier vgs, og har lenker til bilder og video :-)
Bilder på Flickr

Handlingsplan for skolebibliotekene i vgo i Buskerud

2. februar 2010 ble den nye handlingsplanen for skolebibliotekene i videregående opplæring i Buskerud vedtatt av fylkespolitikerne. Det ble først utarbeidet et grunnlagsdokument, før Kirsti Slettevoll i Utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune laget en konsentrert og tydelig plan på kun 3 sider. Vi er svært stolte av den nye Handlingsplan 2010-2013 Skolebibliotek vgo Buskerud

Det ligger makt i planer, for de forteller oss hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. Vår plan er ambisiøs på skolebibliotekarenes vegne, blant annet skal vi være blant de mest utviklingsorienterte i landet. Dette legger et ansvar på oss som jobber i skolebiblioteket. Vi må holde oss orientert på hva som skjer på skolebibliotekfronten både her til lands og utenlands, og vi må følge med på hva som skjer på andre fronter. Vi må tenke nytt og nyttig rundt bruk av skolebiblioteket og vi må tørre å eksperimentere med bruk.

Innen 2011 skal vi alle være digitalt kompetente. Hva innebærer det å være digitalt kompetent som skolebibliotekar? Kanskje må man bli ekspert i skolens læringsplattform, eller kanskje er det viktigst med web 2.0 og nye teknologier. Må man bli som elevene? Trenger man å "brette seg ut på nettet"? Kanskje må jeg lære noe som jeg tenker at jeg ikke har bruk for. For egen del synes jeg at det er enklest å bli kompetent i noe jeg selv bruker og finne nyttig. Men kravet til oss er at vi må være villige til å prøve ut både det ene og det andre, og bruke tid på å bli kjent i terrenget.

Vår handlingsplanen er rullerende, det vil si at den skal tas opp til politisk behandling hvert år. Det gir oss muligheten til å gå inn og forbedre den, at den blir et verktøy vi må forholde oss til mer aktivt. Videre er den godt integrert i andre fylkesplaner, som IKT-plan 2010-2013 og Pedagogisk bruk av IKT 2008-2012.

Vi er svært stolte av den nye planen og tror at den kommer til å vise oss hvordan planer virkelig kan brukes for å nå mål og sørge for utvikling.

Å være profet i eget land ...

Dette var tittelen på foredraget med Lars Egeland (Læringssenterdirektør v/ HiO) på Bibliotekmøtet på Hamar onsdag 17.3. Tema er hvordan skape forståelse for biblioteket i egen institusjon. I første omgang handler det om evnen til å forstå omverdenen og det miljøet biblioteket er en del av, for derigjennom å lære seg det språket moderinstitusjonen snakker. Når man kan de interne kodene, kan man formulere de målene man tenker seg og utvikle en strategi for å nå dem.

Egeland viser til SVs kurs i lobbyvirksomhet, og peker på at det er mye å hente her:
1: troverdighet: må være målbevisst og behersket, og vise at man er med på å tjene en sak større enn seg selv. Kunne lære av egne feil og vise at man gjør det, kunne samarbeide og lede.
2: spille på lag med institusjonen og dens mål: hva kan biblioteket gjøre for måloppnåelse i institusjonen, delta i andres diskusjoner, ikke bare de bibliotekfaglige
3: sette seg inn i institusjonens tankegang og forstå dens logikk
4: være et redskap for institusjonen
5: informere: i en årsmelding, skriftlig til ledegruppa, bruke nyhetskanaler internt og eksternt
6: bygge allianser og kunne gi ære til andre
7: ha en klar og tydelig profil og en strategi
8: evne å endre seg når omverdenen og institusjonen endrer seg
9: velge riktig tidspunkt

I tillegg er det et faktum at suksess avler suksess; alle vil være med på vinnerlaget og ingen liker sutrete unger.

Det handler også om å kunne lage en (vinner)fortelling om seg selv, en fortelling som skaper forståelse i egen institusjon. I denne sammenhengen var det interessant hvordan betegnelsen "læringssenter" og fortellingen om dette, fungerte som et middel til å synliggjøre biblioteket ved HiO, mens samme betegnelse var en rød klut ved HiB og ikke kunne brukes. Det tok de heller i bruk "læringsarena". Ved UiS har de beholdt betegnelsen "bibliotek" og jobbet med å modernisere og revitalisere begrepet.

Dette er svært relevant for skolebibliotek. Hvordan kan man fortelle en vinnerhistorie om seg selv ved et skolebiblioteksom opplever at det er usynelig? Hvis målet er synliggjøring, må man finne de veiene som fører dit. Det å signalisere at man er en del av skolen, ikke bare ved å gjøre de tingene jeg opplever at skolebiblioteket kan bidra med, men også de tingene skolen tenker at jeg kan bidra med. Man må tørre å være et redskap for noe større enn "seg selv", påta seg oppgaver, gjennomføre dem og så vise dem frem og fortelle om hva man har gjort.

Takk for inspirerende foredrag!
Og her følger lenke til pdf av foredraget