Rapport for stipend brukt til deltakelse på pre-konferansen The Road to Information Literacy : librarians as facilitators of learning, Tampere 8.-10.8.2012

Om konferansen

Fra 8. til 10. august var jeg på plass i Tampere på pre-konferansen til IFLA; Theroad to information literacy : librarians as facilitators of learning En konferanse kanskje mest for bibliotekarer i UH-sektoren og skolebibliotek, som jobber aktivt med informasjonskompetanse. Men Petter von Krogh og jeg var der som representanter for fylkesbibliotek og folkebibliotek, fordi vi har hatt et prosjekt hvor vi har jobbet med
å utvikle folkebiblioteket som læringsarena, se Bibarena : Buskerudbibliotekenesom læringsarena. Skal folkebibliotekene legge mer eller bedre tilrette for læring og kunnskapstilegnelse i sine lokaliteter, vil det også måtte medføre at bibliotekarens rolle og oppgaver vil endre seg - kanskje mer i retning av en aktiv veileder. Kanskje kan det være aktuelt å utvikle en bibliotekspedagogikk også i folkebiblioteket?

http://www.flickr.com/photos/taykirjasto/7752355004/sizes/m/in/set-72157630982989118/

Konferansen var preget av undervisningsbibliotekarene. Jeg gikk på et par workshops. Men på grunn av dårlig tid, ble det lite jobbing og mer som et foredrag. Jeg fikk også med meg hovedforedragene, og det var nyttige perspektiver på læring i kunnskapssamfunnet og teorier om hvordan læring skjer. Særlig Carol Kuhlthaus presentasjon “Librarians facilitating learning through guided Inquiry” var inspirerende. Hennes teorier og modeller kjenner jeg fra da jeg jobbet i videregående skole, og det var artig å oppleve henne “live”.

Om å presentere
For meg ble det faglig viktigste utbyttet å skulle presentere noe selv. Den språklige utfordringen var en del av det. Jeg har ikke presentert faglig på engelsk før, og det var en god erfaring å kunne gjøre det her.

Presentasjonen vår
Det var flere delmål i prosjektet, men et av dem vi jobbet mest med, var utvikling av en modell for måling av folkebiblioteket som læringsarena. Modellen heter BUMM (Buskerud measuring modell).



At vi skulle presentere på pre-konferansen gjorde at vi fikk oppsummert prosjektet og modellen veldig godt. Vi fikk også laget en virkelig fin presentasjon - som kan brukes i andre sammenhenger.

Om å bygge nettverk
IFLA er en stor og viktig “happening” som samler bibliotekfolk fra hele verden. Prekonferansene er også viktige, fordi de samler fagfolk som jobber innenfor samme felt. Det er en ypperlig anledning til å få presentert idéer og diskutert dem med andre med samme interesseområde.

Bibliotekvesenet i Norge, og verden for øvrig, er relativt lite. Allikevel er det jo ikke slik at man kjenner alle og en hver. Det er uvurderlig å kunne treffe folk ansikt-til-ansikt, prate, diskutere og slik bygge nettverk.

Markedsføring av eget bibliotek
Jeg er utrolig glad for å kunne ha gjort denne reisen. For prosjektets del, for min egen faglige utviklings del og for å kunne knytte forbindelser med andre kolleger. Til slutt er jeg også glad på mitt biblioteks vegne. Det er nemlig PR for Drammensbiblioteket og Drammen folkebibliotek (min arbeidsgiver) at noen fra vår stab drar ut og viser at vi holder på med spennende ting her. For folkebibliotekene kan det være vanskelig å
prioritere store og dyre utenlandskonferanser, selv om man kan argumenterer for at halvparten av utgiftene til slike reiser bør settes på budsjett for markedsføring. Da er det en viktig mulighet for arbeidstakere at vi kan søke stipend og slik gjøre det enklere for arbeidsgiver å gi permisjon med lønn til å reise.

Rapporten er også publisert på NBF sine nettsider

Studentene har svart ...

I løpet av 2 dager har jeg fått inn 31 svar på Studentundersøkelsen. Det gir mulighet for å si noe av hvem disse brukerne er, hvordan de bruker oss i dag og hva de kunne tenke seg i framtiden.

Hvem er de?
Mandag 21. og tirsdag 22. spurte jeg alle som satt i 2. eller 3. etg. med en bok og skrivesaker og/eller med en pc. Det var elever på videregående eller studenter. 18 kvinner og 13 menn som har svart.

De kom fra 11 forskjellige høgskoler og universitet, en videregående skole og to studieforbund. Tre har ikke opplyst hvilke institusjoner de studerer ved.

39% er i aldergruppen 26-30 og 32% i gruppen 21-25. De dominerer totalt. Det er 1 representant (3%) i de tre neste, 31-35, 36-40 og 41-45. Mens de siste 19% er 18-20.

Hvordan bruker de biblioteket?
90% bruker det til å lese eller jobbe alene. 58% bruker det til gruppearbeid. Disse to svarene er helt dominerende. 35% har lett etter informasjon og litteratur på egenhånd, mens 16% gjør det samme med medstudenter.
19% spør ansatte om hjelp til å finne fram litteratur på papir. Ingen har bedt ansatte om hjelp til å søke i elektroniske databaser, google scholar el.lig. 13% bruker kopi-utskrift- eller skanning, og 3% har bruke hjemmesidene til å bestille og administrere lån.



Hvordan graderer de tjenester og fasiliteter?
Fjernlån. Biblioteket låner inn litteratur som vi ikke har i egen samling
48% har aldri benyttet fjernlån, mens 46% er godt eller meget godt fornøyd med fjernlånstjenesten. 3% er misfornøyd.

Hjelp til å finne faglitteratur
32% har aldri bedt om hjelp til å finne faglitteratur, mens 54% er godt eller svært godt fornøyd med denne hjelpen. Det er jo interessant når det bare er 19% som sier at de har bedt om hjelp til å finne litteratur. Kan det være at ”litteratur” og ”faglitteratur” oppfattes ulikt? Vi burde være mer konsekvente i ordbruken. 3% er misfornøyd med hjelpen de har fått til å finne faglitteratur.

Hjelp og veiledning i å lete etter elektroniske tidsskriftartikler
68% har aldri bedt om hjelp til å finne elektroniske tidsskriftartikler, men hele 33% er godt eller svært godt fornøyd med den hjelpen de har fått til dette. Det er interessant når ingen har krysset av på dette i ”Hvordan bruker du biblioteket”.  Det er tydelig at respondentene tolker spørsmålet annerledes enn vi har tenkt det.

Tilgangen på grupperom, stille lesesalsplasser og arbeidsplasser i biblioteket
Grupperom og lesesalsplasser ønsker de seg mer av. Det er særlig tilgangen på grupperom  som savnes, 52% er lite fornøyd med dagens tilbud. Men 19% har ikke brukt grupperom i det hele tatt. Hele 23% har aldri brukt lesesalene. 42% er fornøyd eller godt fornøyd, mens 35% er lite fornøyd. Derimot er et flertall, 67%, godt eller meget godt fornøyd med tilgangen til arbeidsplasser ute i biblioteket. 26% er misfornøyd og 6% har aldri brukt dem.

Tilgangen til trådløst nett
Hele 62% er godt eller meget godt fornøyd med det trådløse nettverket. 10% har aldri benyttet det, mens 29% er misfornøyd. Vi hadde kanskje trodd at prosenten lite fornøyd ville vært større her, da det ofte er stor pågang på nettverket og mange kan oppleve at de ikke får logget seg på. Det stemte ikke.

Tilgang til elektroniske databser som Idun, A-tekst, PubMed, Google scholar m.m.
Tilgangen til de elektroniske basene: 58% har ikke brukt dette. 13% er lite fornøyd, 13% er godt fornøyd og 16% er meget godt fornøyd. Ingen har krysset av på at de ber ansatte om hjelp til denne typen søking, så vi må anta at de leter på egenhånd eller sammen med medstudenter.

Hvilke tjenester ønsker de seg i framtiden?
De to ønskene som skiller seg ut, er generelle kurs i studieteknikk og veiledning i kildelister/henvisninger, 35% og ønsket om et rom med skjerm og prosjektor for å kunne øve på muntlige fremføringer, foredrag osv. , 45%.
23% ønsker seg generelle kurs med opplæring i bruk av power point og andre presentasjonsprogram. Like mange ønsker seg lenkesamling til nettforelesninger fra norske og internasjonale høgskoler/universitet. 23% ønsker seg også lenkesamling til selvinstruksjonsvideoer i bruk av power point, photo shop osv. 19% ønsker seg en lenkesamling til gratis programvare, mens 10% ønsker seg opplæring i bruk av slik programvare. Like mange vil ha opplæring i bruk av ”smarte web-verktøy”. Til sammen 16% ønsker seg opplæring i søk og gjenfinning av faglitteratur og artikler; 10% ved å låne en bibliotekar, 6% ved generelle kurs. Det er ingen som har krysset av på begge disse.

14% har ikke svart noe her. Det samme tallet 14% har hatt egne kommentarer i tillegg, men det er ikke de samme respondentene. Kommentarene handler om tilgang til lesesaler og utvidet åpningstid i eksamensperioden.

Svarene så langt forteller oss at studentene bruker biblioteket som lese- og arbeidssted. Graderingen av arbeidsplassene viser at studentene foretrekker ulike rom og svarene sprer seg på alle graderingene. Det de ønsker seg av nye tjenester er også tydelig studie-orientert: hjelp med studieteknikk og kildelisteskriving og tilgang til å øve på muntlig fremføring.

Skjemaene i denne første runden ble i hovedsak delt ut til folk som satt ute i biblioteket og jobbet. Jeg synes det vil være interessant også å be om svar kun fra dem som henvender seg i skranken, for å se om det gir noe utslag på svarene.

Innlegget  er også publisert på bloggen Bibarena

Spørreundersøkelsen er i gang!

I dag har jeg gått rundt i 3. etasje og spurt folk om de vil svare på Spørreundersøkelse for studenter på Drammensbiblioteket. Undersøkelsen er del av prosjektet Biblioteket som læringsarena.

Det skal bli veldig interessant og spennende å se hva studentene svarer.