Crative commons : hva er det?

 Jeg var på konferansen Open access i Bergen osndag 25. og torsdag 26. september 2013. Fremtiden er åpen var tittelen på seminaret. Jeg var i følge påmeldtelista den eneste fra et folkebibliotek som var med. Men det var mye relevant stoff også for oss i folkebibliotekene. Hva skjer når forskningsresultatene blir publisert i åpne arkiv eller OA-tidsskrift? Det blir en viktig kilde for folkebibliotekene, og vi må vite om og kunne søke i de ulike universite- og høgskolearkivene.

Mitt oppdrag i etterkant, er å formidle om Crative Commons. Hva er det og hvordan angår det oss? Det var Gisle Hannemyr som snakket om dette i Bergen. Her er lenke til foredraget hans.

Der hvor opphavspersonen selv ønsker å dele sitt verk
I dag er det slik at npr en person lager et kulturelt eller kunstnerisk verk, gis det automatisk vern gjennom Åndsverkloven. Loven skal sikre opphavspersonen alle rettigheter til det produktet vedkommende har skapet. Den har også to klarer barrierer for bruk: pris (tilgang koster penger) og gjenbruk (gjenbruk er kun lov i sitatretten; indeksering og søk er faktisk ikke lov i fht. Åndsverkloven).

I 2001 ble organisasjonen Creative Commons etablert i USA. Formålet deres er å legge tilrette for at opphavspersoner selv skal kunne bestemme hvilke rettigheter due ønsker til et verk, og hvilke de vil frasi seg. Grunntanken er at opphavspersoner ønsker å dele sitt verk med andre fordi det skjer krative og skapende ting når man deler med hverandre. En creative commons kan kanskje oversettes med en skapende allmenning- et sted hvor verk og opphavspersoner kan mingle med andre verk og opphavspersoner, og derigjennom oppstrår det nye kunsteriske uttrykk. Dette må bli lovlig!

Creative Commons har laget 4 lisenser, som skal sikre at denne delingen skjer på juridisk legale måter. Det vil si at vi alle har en åndsverklov i bunnen, og at CC-lisensene legges oppå denne.

Hvordan skal vi så referere til bilder som er lagt ut med en CC-lisens?
Den vanskeligste omstillingen for meg, er å forstå at det faktisk er opphavspersonen som ønsker å fraskrive seg retten helt eller delvis til et åndsverk. Det vil si at det å følge opp om for eksempel et bilde blir brukt slik eller sånn ikke er i hovedfokus. Det er heller ønsket om at bildet nettopp skal bli brukt og leve et live videre ut over opphavspersonens grenser.


Det som vanligvis ønskes at skal gjengis, er navn/attribution. Navn/attribution beskrives med BY. Videre er det vanlig at man setter en Non-commersial-lisens, altså at verket ikke kan gjengis med kommersielle hensikter. Det betegne NC. På Creatriv Commons Norge er det en enkel oversikt over lisenselementene og lisensene. Når du bruker for eksempel et bilde på en blogg eller i en plakat, så er det viktig at lisensen som bildet er publisert under oppgi, og de elemenetene som lisensen krever (som ofteste navn). Videre må det være en lenke til bildets URL hvis man bruker det på nettet. På en plakat vil jeg tro at det er unødvendig med den URLen, da den ikke har noen funksjon. Men det må gjerne stå for eksempel at bildet er hentet fra NNs fotostrøm på flickr.

Katt på svalt mosstak av Johan Michaëlsson Tilgjengelig under CC BY-NC-ND 3.0

 Smart verktøy for flickrbilder
ImageCodr er et smart lite nettsted som lager HTML-koder av flickrbilder du vil bruke. Lim inn URLen fra flickr, og nettstedet gir det både en HTML-kode som du kan bruke på blogg eller annen nettside, og bildet med riktig undertekst som kan kopieres inn i et wordark. Supersmart!

  by  johanmede