Jeg har begynt med artikkelen "Undervisningens kompleksitet og lærerens valgmuligheter" av Thomas Nordahl (2007), publisert i artikkelsamlingen Kompetanse for tilpasset opplæring. Her analyserer Nordahl selve undervisningssituasjonen og ser på hvordan den realiserer og bestemmer mulighetene for tilpasset opplæring. Det er flere momenter som spiller inn. For meg er det interessant å se nærmere på det han kaller "lærerens kunnskapsmessige grunnlag for de pedagogiske valgene" (2007 s. 61). Lærerens valg i de ulike pedagogiske situasjonene er avgjørende for å kunne realisere tilpasset opplæring. Hva er det som ligger til grunn for de valgene læreren gjør?
 |
| BY NC SA creatorsdreams fotostrøm på flickr |
Nordahl viser til tre ulike former for kunnskap som læreren kan ta i bruk "i konkrete pedagogiske valgsituasjoner i skolen" (sic.)
Erfaringsbasert kunnskap
Dette viser til de erfaringene en lærer selv har gjort seg gjennom sitt arbeid. Den vil være subjektiv, og dermed også forankret i mer private/individuelle verdier og standpunkt med relevans til undervisning og oppdragelse. Den dimensjonen ved kunnskap som av M. Polanyi (1967) blir beskrevet som taus vil også være en form for erfaringsbasert kunnskap. Ofte vil man ikke kunne sette spesifikke ord eller begrep på den, det er en erfaring, noe jeg "bare vet", men uten at jeg egentlig kan beskrive helt tydelig hva det er jeg vet. Lite variert undervisning kan være resualtat av at læreren velger med basis i egen erfaring.
Den erfaringsbaserte kunnskapen kan være sterkt styrt av egeninteresse, at man ønsker å opprettholde en autoritet basert på at læreren mestrer og kontrollerer undervisningssituasjonen. Men den vil også være basert i konkrete opplevelser av hva som lykkes og ikke lykkes i forhold til elevenes læring og mestring. Poenget hos Nordahl er at de er privat og dermed baserer seg på svært få valgmuligheter som man har i en undervisningssituasjon.
Forskning viser at et flertall av lærere stor sett underviser innenfor denne kunnskapssfæren (2007 s. 66). Men lærerens subjektive erfaring er ingen garanti for at det er god kvalitet i undervisningen.
Jeg tror at den erfaringsbaserte kunnskapen kanskje også kan være grunnlag for å gi variert undervisning. Som formidler må du ha gjort egne, subjektive erfaringer i formidling av et emne, for å kunne frigjøre deg fra manus/skjema og kunne resonnere fritt, svare på overraskende spørsmål eller gjøre noe "på sparket" ut fra plutselige problematiseringer som oppstår i undervisningssituasjonen. Som skolebibliotekar har jeg vært veldig opptatt av å skaffe meg erfaringsbasert lunnskap. Jeg hadde ingen erfaring med undervisning fra utdannelsen. Den eneste muligheten jeg hadde, var å kaste meg ut i det og oppdage klasserommet og elevene, hvor lang en undervisningstime er og hva jeg rekker å få sagt i løpet av den tiden.
Allikevel opplever jeg nå, at den erfaringsbaserte kunnskapen blir dominerende i min tilnærming og at den ikke er tilstrekkelig fordi jeg ikke nødvendigvis får noen nye idéer på hvordan jeg kan gjøre ting.
Brukerbasert kunnskap
Denne kunnskapsformen representeres av elever og foreldre. Ofte vil elevenes og lærernes opplevelse av en og samme undervisningssituasjon være svært ulike. Og ofte til læreren hevde at elevens misfornøydhet eller problemer, er noe som tilhører eleven. Jeg tror det er mye uenighet rundt en påstand som hevder at elever ikke blir hørt i norsk skole. Det gjennomføres årlig elevundersøkelse, det er vide muligheter for å klage både på karakter og undervisning, man har elevråd og elevsamtaler osv. Læreren blir man ikke kvitt, da - det er sant. Alt dette til tross: elevens opplevelse av undervisningssituasjonen kan være grunnlag for en kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke gjør det.
Foreldrene er den andre kategorien brukere. Nordahl refererer til flere forskere som kan vise til at et tett og konstruktivt skole-foreldresamarbeid gir positive utslag for barn både på læring og trivsel.
Jeg har aldri gjort noen form for brukerundersøkelser, hverken av biblioteket generelt eller av min undervisning. Det vil helt klart være av interesse for meg å kunne brukerorientere både bibliotekets tjenester og mine kurs.
Foreldrekontakten er dessverre stort sett oppstått i forbindelse med erstatningskrav på skolebøker. Det er hverken positivt eller noe som jeg vil skal forbindes for sterkt med biblioteket. Jeg vet at det er bokpratere i Buskerud som gjør en innsats på foreldremøter i grunnskolen. Dette er en arena hvor biblioteket kan vise seg frem, presentere seg og sine tjenester og virkeområder. På Lier vgs. har de fra i høst begynt med foreldremøter for vg1 og vg2. Kanskje det er en arena hvor skolebiblioteket skal gjøre sin entre ...
Forskningsbasert kunnskap (kunnskapsbasert praksis)
Dette er kunnskap utviklet gjennom teoriutvikling og empiri. Forskning kan vise til undersøkelser som sannsynliggjør at visse valg vil gi ønskede resultater. Å basere seg på denne typen kunnskap gir større handlingsrom enn kun å basere seg på egne erfaringer. Pedagogisk praksis bør derfor i følge Nordahl, i størst mulig grad bygge på forskningsbasert kunnskap (2007 s. 65).
"Det grunnleggende spørsmålet i forskningsbasert kunnskap er: Hvilke tiltak er det som gir ønskede resultater og under hvilke betingelser?" (sic.) Dette er et spørsmål ikke bare læreren må stille seg, men alle som formidler noe. Hva blir resultatet av det jeg driver med? For en lærer kan man vel til en viss grad få tilbakemelding om dette gjennom prøver og i kommunikasjon med elevene. Men for skolebiblioteket kan det være enda vanskeligere å innhente svar på et slikt spørsmål. Jeg kommer inn i en time, gjør det opplegget jeg har planlagt og forsvinner så ut igjen. En viss kommunikasjon med elevene har jeg underveis. Noen tilbakemeldinger får jeg i etterkant. Hvis læreren spør (evt. IKKE spør) meg om å komme igjen neste år, er det også en tilbakemelding. Allikevel er det for tilfeldig til å kunne basere en strukturert undervisning på.
Forskningsbasert kunnskap er ment å skulle gi veiledning til læreren om hvordan man kan legge opp undervisningen sin for å sikre seg at den blir så effektiv som mulig, i den frostand at flesteparten av elevene har utbytte av den.
På erfaringsnivå kan man oppleve at noe går bra, andre ting ikke. Det kreves da en bevisstgjørende analyse av eget undervisningsopplegg for å bli klar over "hva det var som fungerte i dag" Var det tilfeldig med den klassen? Eller var det en ny vri jeg gjorde? Utløst av en tilfeldighet eller planlagt?
Det finnes faktisk mye forskning på hva slags undervisning som fungerer i skolebiblioteket. I informasjonskompetanse for eksempel, er det gjort grundige studier bl.a. fra Sverige, som viser at den mest effektive måten å gjøre dette på, er ved å inkludere informasjonskompetansen i en faglig kontekst. Forskningen forteller meg altså hvordan jeg bør gjøre det, for å få best mulig resultat. Utfordringen til meg, er å gjøre det forskningen anbefaler.
Erfaring og forskning i fellesskap
Et argument jeg kan bruke for å få lærere interessert i et nærmere samarbeid, er å vise til min egen erfaringsbaserte kunnskap. Etter timen kan jeg ta opp med den aktuelle læreren min opplevelse av at det jeg snakker om kommer litt på siden av det elevene ellers driver med. Og spørre om vi ikke skal prøve å lage et samarbeid hvor informasjonskompetansen kan flettes inn i undervisningen på en tettere måte ... Jeg tror på grunnlag av egen erfaring, men som Nordahl også hevder, at det er den erfaringsbaserte kunnskapen som veier tyngst, både når det gjelder troen på hva man kan få til og når man skal argumentere overfor kolleger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar