Hva er et bibliotek?

Christian Tybring-Gjedde i Oslo FrP tok før sommeren fram et gammelt kort fra ermet: privatisering av bibliotekene. Han foreslår at brukere av bibliotekene i Oslo skal betale en årsavgift. Denne gangen er argumentasjonen at “det har folk råd til” og at informasjon er lett tilgjengelig på nett. Ergo trenger ikke kommunen "sponse" biblioteket lengre. Tidligere har liknende forslag vært begrunnet i konkurransevridning i forhold til bokhandlere og butikker som leier ut eller selger filmer, og at det er urettferdig at folk som ikke bruker biblioteket skal være med på å betale for tjenesten over skatteseddelen. Utspill av denne typen, som ser biblioteket kun som en utgiftspost og ikke som en verdiskaper, dukker opp fra tid til annen. De baserer seg også på en forestilling om at biblioteket er et rent utlånssted for samtidslitteratur. Men bibliotekene er mye mer enn det, og har vært det lenge. De legger til rette for møter mellom mennesker, mellom mennesker og tekster, for opplevelser og læring. De har samtidens bredde i medieutvalget og den historiske dybden, ikke minst fordi det enkelte bibliotek er ledd i et nasjonalt og internasjonalt nettverk som gjør at de kan skaffe så og si “alt”. Jeg vil derfor bruke denne anledningen til å forklare hvorfor vi skal ha en slik gratis institusjon også i dagens Norge.

Norge er et demokrati. Et demokrati krever en opplyst befolkning som kan orientere seg og sette seg inn i saker, diskutere og gjøre seg opp meninger slik at de kan delta i debatter og stemme ved valg. Biblioteket er ett av flere politiske virkemiddel for å stimulere til dette. Bibliotekets oppgave er å stille informasjonskilder gratis til disposisjon og veilede i "jungelen", slik at folk kan orientere seg og bygge kunnskap som fundament for egne meninger. Demokrati og marked går godt i lag, men markedet er ingen garantist for demokratiet. Det kan Kina tjene som eksempel på. Det er ikke nødvendigvis i markedets interesse at befolkningen er opplyst. Opplysning er derfor ikke et oppdrag man kan overlate til markedskreftene.

Samtidig er det slik at for å kunne hevde seg i det globale markedet, så trenger norsk næringsliv en befolkning som er nysgjerrige, vitebegjærlige, omstillingsdyktige og innovative. Vårt samfunn baserer seg mer og mer på høyteknologi. Innovasjon og nytenking er essensielt for bedrifters utvikling og produktivitet. Biblioteket er igjen et politisk virkemiddel for å stimulere befolkningen til å søke kunnskap. For eksempel er alle universitetsbibliotekene offentlige og samlingene deres tilgjengelige for alle over 18 år. Men du kan også bestille lån fra samlingene via ditt lokale bibliotek. På skattebetalernes vegne burde FrP heller forlange at forskningsresultater produsert av norske forskere, som har fått gratis utdannelse i Norge og som jobber ved norske offentlige forskningsinstitusjoner, skal være gratis tilgjengelig for alle. I dag er det tidsskriftforlag som tjener penger og får enerett på mye av norske forskeres artikkelproduksjon.

Norge trenger en lesende og skrivende befolkning. Uten leselyst ingen varig leseferdighet. Bibliotekene stimulerer til leselyst. Sett i lys av konkurranseargumentet er det jo interessant at bestselgerforfattere som for eksempel Jo Nesbø også har de lengste ventelistene på biblioteket. De som selger bra, leses av enda flere. Bokhandlere og bibliotek er ikke nødvendigvis i konkurranse med hverandre. I Drammen samarbeider for eksempel Norli og Drammen bibliotek om Litteraturuka. Pocket-bøker er billige, ja. Og at folk kjøper og leser dem er viktig for leseferdighetene. Men for eksempel barn fra 8-10 årsalderen kan over flere år være storlesere og pløye haugevis av bøker; på biblioteket er tilgangen uendelig og uavhengig av foreldres prioriteringer.

At informasjon finnes “på nettet” er heller ikke noe argument for å legge ned bibliotekene. Det er fortsatt mye som ikke er tilgjengelig elektronisk. Og av det som finnes, er det ikke alt alle har adgang til. Ofte er verdifull informasjonen som jeg allerede har nevnt, abonnementsbasert. Men alle er heller ikke like flinke eller i stand til å finne frem i den informasjonen som er tilgjengelig. Når for eksempel offentlig sektor digitaliseres, er suksessen avhengig av brukernes it-kunnskaper. Mange bibliotek tilbyr allerede opplæring i søking, kildekritikk og bruk av Internett, og potensialet er mye større.

Men bibliotekene er også fysiske møteplasser i sitt lokalsamfunn. Her møtes folk som bor i samme område, men fra ulike generasjoner, og med ulik sosial- og kulturell bakgrunn. Slik fungerer bibliotekene integrerende og er med på å gi tilhørighet og lokal identitet.

Visse samfunnsmessige ordninger krever at alle er med og betaler. Det er ordninger som gavner samfunnet, men kanskje ikke direkte alle enkeltindivid. Barnetrygden er et virkemiddel for å stimulere til at det fødes barn i Norge. Det er ikke alle som får egne barn og dermed får direkte nytte av denne trygden, men det er et gode for alle at folketallet ikke synker. Hvem skal ta seg av deg når du blir gammel? Biblioteket er på samme måte en ordning som sikrer at folk leser, at de har tilgang til usensurert informasjon og at det finnes ett ikke-kommersielt sted i lokalsamfunnet hvor hvem som helst kan møte hvem som helst. Alle benytter det ikke i like stor grad, men alle har nytte av det.

Folkebiblioteket er den mest brukte kommunale tjenesten. Bibliotekstatistikken fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at bibliotekene hadde over 22 millioner besøkende i 2009. Innbyggerundersøkelsen fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT), viser at folkebibliotekene skårer høyest av alle offentlige tjenester når det gjelder innbyggernes tilfredshet. For noen år siden ble det i førsteamanuensis Svanhild Aabøs doktoravhandling slått fast at folkebiblioteket er verdt fire ganger mer enn det koster. For hver skattekrone til bibliotek får samfunnet det firedobbelte igjen. Aabø viste at biblioteket har verdi både for brukerne og for dem som ikke selv bruker det. Folk mener at biblioteket er viktig for dem selv og familien, men verdsetter også at andre personer bruker det, at det sprer kultur og kunnskap, tar vare på litteraturarven og fremmer demokrati og likhet.

Innlegget har jeg skrevet som leder av NBF avd. Buskerud og det er sendt lokalavisene i fylket.

Framtidsbiblioteket: Avkobling/påkobling

Drammensbiblioteket. Foto: Anders Ericson.

Fredag 27.5. var det tredje runde om framtidsbiblioteket. Torsdagens fikk jeg ikke med meg. Mustafa Can, Abid Raja og Henriette Westhrin fra BLD satt i panelet og Svein Arne Tinnesand var ordstyrer. Jeg må med en gang si at jeg bare fikk med meg halvparten. Med to unger på slep var jeg glad til. Da damene på rekkene fremover begynte å snu seg og sende sure blikk, var det bare å innse at 2-åringen høres bedre av andre enn av en mor som er blitt mer eller mindre døv på det øret ;-)

Mustafa Can startet med å lese fra boka si, Tett inntil dagene. Der forteller han hvor viktig biblioteket var for ham, at det åpnet verden og tok ham med ut på en evigvarende reise. Han forteller også om den ene viktige bibliotekaren som ba ham lese Strindberg da han var ferdig med Den siste mohikaner. Han leste Röda rummet uten å skjønne en tøddel, men kjente at det var en fantastisk historie. Cans historie er fortellingen om litteraturformidleren og om opplevelsen av å bli sett som leser.

Også Abid Raja hadde en lignende historie: Moren er analfabet, faren hadde tre jobber og hjemme hos dem ble bøker oppfattet som rot. Da var det biblioteket som fanget ham inn. Raja fortalte at han ikke kom dit første gang for å lese, men for å spille bordtennis. Han begynte med barnebøker på urdu, men også i det biblioteket jobbet det en litteraturformidler som anbefalte andre bøker og som sendte ham videre i litteraturen.

Henriette Westhrin hiver seg på integrering; vi kan oppdage "de andres" verden og de kan bli kjent med vår gjennom litteraturen.

Disse fortellingene om barndommens opplevelse av litteraturen og lesingen vil Vetle Lid Larssen elske. De bekrefter en romantisk idé om biblioteket og litteraturen som kilder til å utvide vår mentale horisont og menneskelige innsikt. Mange bibliotekarer og litteraturelskere gleder seg selvfølgelig over å høre dette, jeg også. Men det er ikke nytt, og det tar oss ikke videre.



Så hva med påkoblingen?
Og det var selvsagt her min 2-åring oppdaget at når traktoren hans laget høy, skarp lyd ble mamma stressa og nervøs, og at lyden dermed var den letteste metoden for å få oss ut derfra.

Kan framtidsbiblioteket stimulere den litterære opplevelsen selv om papirromanen forsvinner? 

Lillehammer bibliotek på Facebook

Ja, så klart, tenker jeg. I dag var jeg innom biblioteket i Lillehammer. Det er et vakkert bibliotek med et torg i midten og halvetasjer på to av sidene. Folk kan henge over rekkverkene og se ned. Bibliotekkaféen Leseriet har inngang fra biblioteket. Det er absolutt et sted folk vil oppsøke og ønske å bruke selv om mange av papirbøkene forsvinner. Folk vil ha litterær veiledning, de vil ønske den litterære samtalen og det løse fellesskapet man kan kjenne med de andre som er i lokalet samtidig som en selv, uavhengig av om de leser en papirbok, jobber på pc, leser en e-bok, ser på utstillingene eller samtaler med noen. Det som er viktig for oss, er å markedsføre det geniale konseptet "bibliotek" slik at politikere og andre med makt og myndighet blir klar over at vi er oppdaterte, påkoblet og aktuelle.

Framtidsbiblioteket: "Bibliotekar, bli ved din lest"

Litteraturfestivalen på Lillehammer har en debattserie om framtidsbiblioteket. Det er Vetle Lid Larssen som har egget til diskusjon og meningsbryting. Han er en verdikonservativ og ideologisk intellektuell, og han har et sterkt følelsesmessig forhold til lesing og bibliotek. Nesten sterkere enn bibliotekarene, tenker jeg. Kronikken i Aftenposten holdt han også for deltagerne på Bibliotekdagene i Buskerud 9. mai 2011.

Men tilbake til Lillehammer: her deltok han i en ordveksling med Liv Sæteren, sjefen på Deichmanske. Tittelen er "Bibliotekar, bli ved din lest". Vetle Lid Larssens hovedpoeng innledningsvis er at lesing (eller "lesning" som han sier) trekker det korteste strået i konkurransen med alle de andre nye og mer spennende mediene. Men det burde vært omvendt. Mediene er ikke likestilte. Litteraturen inneholder en kompleksitet som er essensiell for å utvikle refleksjonsevne og empati. Leseprosessen fremmer intellektuell og emosjonell vekst. Detgjrø ikke dataspill og tegneserier. Kjernen i biblioteket er konsentrert lesing! Larssen har også gjort litt empirisk forskning: strategidokumentet til nye Deichmanske inneholder 11.150 ord. "Lesing" og "lese" er nevnt 10 ganger. Og han spør: "Hvis ikke biblioteket skal være bibliotek, hva skal vi da med biblioteket?"

Hva er et bibliotek?
Jeg synes dette er ærlige og viktige innspill i debatten om hva et bibliotek er eller skal være. Dessuten har jeg selv opplevd lesing slik Larssen beskriver, som en aktivitet som skjerper tanken og konsentrasjonen, gir forståelse og evne til å leve meg inn i andre mennesker, ulike verdener og fantasiens og virkelighetens muligheter. Men jeg er nå slett ikke sikker på om det bare er papirbasert lesing av romaner som fremmer denne evne, eller at biblioteket er et sted kun for litteraturformidling.

Liv Sæteren starter sitt innlegg på god (?) bibliotekarmanér: hun takker Larssen for debatten og sier at de egentlig ikke er uenige, men enige. Javel! Jeg oppfatter det som at hun ikke vil diskutere. Strategien til Deichmanske skal ta tak i det bibliotekarene ikke er gode i. Lesing og litteraturformidling er allerede gitt. Akkurat den kjøper jeg ikke. Hvis lesing og litteratur er vår kjerne, da vil vi vel fremheve og argumentere for det også i et strategidokument? Sæteren synes også det er forferdelig å kaste bøker, og slik jeg forsto henne er omløpstall alene ikke god nok grunn til å kassere en bok. Hvis den ikke har vært lest på 3 eller 5 år, må den ikke kasseres, men formidles. Høye utlånstall og fronting av bestselgere må ikke bli et mål, bibliotekarene må formidle det smale og vanskelige. Men Deichmnske skal kassere 100.000 bøker samtidig som de får 20.000 nye kvm., så jeg antar det må ligge en tanke om samlingsutvikling bak allikevel? Sæterens poeng er at det fysiske biblioteket skal fremme et møte mellom brukere/publikum og et innhold. Både bibliotekaren og rommet skal være med på å fremme dette møtet. Som eksempel bruker hun en utstilling hvor bøker, nettressurser, filmer, dataspill osv. belyser det samme tema, og dermed er med på å formidle kunnskap.

Larssen siterer en setning i strategien som sier at "bøkene skal være med å skape en atmosfære av bibliotek". Jeg skjønner jo at dette for en forfatter som oppfatter biblioteket som en arena for formidling av romaner, så er dette en fallitterklæring.

Så hva er et bibliotek? Slik jeg forsto ordskiftet er det dette Sæteren og Larssen er uenige om. Larssen mener at biblioteket skal fremme lesing, en aktivitet som gir intellektuell og emosjonell utvikling bedre enn noen annen aktivitet. Mens Sæteren mener at biblioteket er et rom som må koble ulike medier på en slik måte at det stimmulerer individet til kunnskapstilegnelse; gjennom formidling, ved å stimmulere til egenaktivitet, ved å iscensette innhold, være en møteplass og legge tilrette for læring. Så jeg oppfatter dem som ganske uenige, og jeg skulle ønske Sæteren kunne vært krassere mot Larssen og ikke bare være glad for at noen mener noe om bibliotek.

Duell i biblioteket

Inspirert av Ingrid Svennevig Hagen og hennes Bråk i biblioteket satt jeg i gang med Duell i biblioteket på Lier vgs. Dette handler om skolebiblioteket som tilrettelegger for diskusjon og debatt. Den første runden hadde vi onsdag 13. oktober, og den handlet om likestilling. Vi har 25 minutter i spisefri. Lærerne Espen og Åge ble invitert til å ta hvert sitt standpunkt (for eller i mot likestilling), og Ellen skulle være debattleder. Bibliotekaren er arrangør og tar bilder. Jeg haddde hengt opp plakater før høstferien og lagt ut info på Bibliotekets fagsider i It's.

Det kom ca. 20 elever og noen ansatte til duellen. Espen og Åge fikk noen minutter hver til å presentere sine synspunkt, så ble ordet gitt fritt. Det gikk litt trått i begynnelsen. Ellen hadde noen spørsmål klare som hun stilte de to kamphanene, men elevene var litt usikre. Espen og Åge utfordret hverandre og svarte på hverandres påstander, og noen lærere blant publikum hadde innspill. Elevene kom med mot slutten. Det ble etter hvert nokså krevende å være den som skulle være "motstander" av likestilling, og tilslutt fløt debatten litt ut.

Erfaringene fra den første runden var allikevel positive. Noen elever ble sittende igjen etter spisefri og diskutere seg i mellom, og Espen (som var motsander) fikk spørsmål om han virkelig mente det han hadde sagt. Vi syntes dette var gode tilbakemeldinger og fant ut at vi ville forsøke en gang til før jul.

Neste tema var bistand. Vi var den sammen gjengen som satte oss ned og diskuterte hvordan vi skulle lage opplegget. Denne gangen kunne ikke Ellen stille som debattleder, så det gjorde jeg. Da fikk jeg ikke tatt noen bilder, men bibliotekaren fikk en mer aktiv rolle i selve debatten, noe som også var svært positivt. På bakgrunn av første forsøk hadde jeg denne gangen spurt noen lærere på skolen om de ville stille som publikum og ha noen spørsmål på lur, slik at publikum ville bli dratt med i debatten nokså tidlig. Det viste seg at denne gangen var det helt unødvendig. Tema engasjerte elevene, og det var flere med sterke synspunkt. Åge hadde fått rollen som "motstander" (eller i hvert fall med en kritisk holdning til) bruk av bistandsmidler, og det var stort sett han som måtte svare for seg og forsvare sine standpunkt. De elevene som deltok i ordvekslingen hadde sterke meninger om ansvar og moralske forpliktelser, og igjen ble "motstanderen" av de to lærerne konfronter med sitt standpunkt i etterkant og spurt om dette virkelig var noe vedkommende mente.

Om en uke går neste arrangement av stabelen. Tema er (selvsagt) papirløse flyktninger, personifisert gjennom Maria Amelie. Enten er hun sendt ut eller så har hun fått bli. Uansett er det en diskusjon verdig, og jeg regner med at både elever og lærere er engasjert i dette. Igjen er vi den samme arrangementskomitéen. Jeg opplever det som en stor fordel at vi er de samme. Åge ville gjerne at vi skulle se på mulighetene for å "utvide" konseptet litt. Han er lærer i samfunnsfag, og elever fra hans klasse har vært ivrige oppmøtere. Vi diskuterte nå om det kunne være mulig å forberede elevene litt ved å ta 10-15 minutter av en time den samme uka, og ta opp tema. La elevene diskutere litt på forhånd, kanskje skrive ned noen spørsmål eller i hvert fall la tankene modnes. Åge sa han ville sende melding til noen andre av 3.klasselærerne og tipse dem om dette. Mens vi diskuterte kom det også to andre lærere til, den ene i samfunnsfag og den andre i engelsk. De ble også engasjert i diskusjonene våre, og ville ta med seg saken til sine klasser.

For meg er denne siste utviklingen særlig spennende, for nå får arrangementet en faglig vridning som knytter det mer direkte opp mot klasserommet og utvikling av elevene som debattanter. Biblioteket tilbyr en arena hvor elevene kan få øvet seg i å diskutere. Ikke bare på eget initiativ, men også forberedt. Så følg med i neste bolken ...

Interessert i læringsopplegg om informasjonskompetanse?

Nasjonal digital læringsarena har et tverrfaglig emne som heter Digital kompetanse. Der er det nå publisert noen læringsmoduler i informasjonskompetanse, under tema "Å finne og bruke informasjon" Det er Siv Marit Erdal og jeg som har utarbeidet innholdet. Vi håper de kan være til nytte, både for bibliotekfolk, lærere og elever.

THE DIGITAL STORY OF THE NATIVITY

Erfaringer med trafikktelling, så langt ...

Jeg brukte skjema fra forrige innlegg i 2 uker. Da var det modent for revisjon.

For det første viste det seg nokså umulig å registrere HVA elevene faktisk gjør på pc-en sin, uten å spørre dem. Om en elev har facebook oppe akkurat i det jeg går forbi, kan det godt være eleven jobber med andre ting minuttene etterpå. Det viste seg svært vanskelig å sette grensene mellom "gjør skolearbeid" og sosiale aktiviteter. Dessuten er det prosjekt med "facebook i undervisingen" her på skolen ... Ofte har jeg oppe facebook, youtube o.l. gjennom store deler av dagen selv også, uten at det betyr at jeg ikke jobber (sverger!)

Det er helt klart at noen elever "slår ihjel" tid på biblioteket med å se på film eller surfe. Det er også mange som soser rundt, tuller, flørter, koser seg og gjør mye rart. Men det jeg kan SE/OBSERVERE utenfra, er at de a) sitter eller går rundt i grupper uten medier b) leser eller skriver c) med egen pc eller d) på bibliotekets pc. Hvis jeg vil vite hva de gjør, må jeg spørre dem.

For det andre er jeg blitt interessert i å vite hvor store grupper de kommer i. Er de alene, er det to eller tre eller er det fire eller flere.

Dermed laget jeg et nytt skjema, mer basert på det originale aktivitetsskjema fra samstat, men med en tydeligere gruppedifferensiering. Dette har jeg registrert de siste ukene.

	Beskrivelse av aktiviteter som jeg ønsker å registrere
A	Står eller går alene	Omfatter det å stå eller gå omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale og uten å være sammen med andre brukere
B2-3	Står eller går i gruppe	To eller tre står eller går omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
B4+	Står eller går i gruppe	Tre står eller går omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
C	Sitter alene	Sitter for seg selv uten å forholde seg til medier, personale eller andre brukere
D2+3	Sitter i gruppe på 2 eller 3 uten medier	To eller tre sitter sammen i gruppe uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
D4+	Sitter i gruppe på 4 eller flere uten medier	Fire eller flere sitter i gruppe uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
E	Kikker/browser alene	Omfatter all stående eller vandrende kontakt (”hylle- vandring”, gressing) med de fysiske tekstene (bøker, blader, bilder, utstilte gjenstander) som biblioteket har gjort tilgjengelige for brukerne
F2+3	Kikker/browser i gruppe på 2 eller 3	To eller tre personer står eller går omkring i fellesskap og forholder seg til de fysiske tekstene biblioteket har gjort tilgjengelig
F4+	Kikker/browser i gruppe på 4 eller flere	Fire eller flere personer står eller går omkring i fellesskap og forholder seg til de fysiske tekstene biblioteket har gjort tilgjengelig
G	Sitter alene og leser/skriver/lytter	Sitter og leser. Arbeider på egen hånd uten å benytte PC. Omfatter både ren skriving og kombinert lesing og skriving. Omfatter all aktiv, “skrivende lesing” (med penn i hånd). Lytter til musikk/lydfiler.
G2+3	Sitter i gruppe på 2 eller 3 og bruker medier	Sitter sammen i gruppe på 2 eller 3 mens de forholder seg til bibliotekets medier eller personale (samtale, veiledning, høytlesing osv). Omfatter ikke gruppe med aktiv PC (bruk da J eller L)
H4+	Sitter i gruppe på 4 eller flere og bruker medier	Sitter sammen i gruppe på fire eller flere mens de forholder seg til bibliotekets medier eller personale (samtale, veiledning, høytlesing osv). Omfatter ikke gruppe med aktiv PC (bruk da J eller L)
I	Sitter alene med egen datamaskin	Sitter med egen PC slått på.
J2+3	Sitter i gruppe på 2 eller 3 med medbrakt datamaskin(er)	Sitter sammen i gruppe med aktiv bruk av egen PC (slått på).
J4+	Sitter i gruppe på 4 eller flere med medbrakt datamaskin(er)	Sitter sammen i gruppe på fire eller flere med aktiv bruk av egen PC (slått på).
K	Sitter alene ved en av bibliotekets datamaskiner	Sitter med bibliotek-PC slått på.
L2+3	Sitter i gruppe på 2 eller 3 med en av bibliotekets datamaskiner	Sitter sammen i gruppe med aktiv bruk av bibliotek-PC (slått på).
L4+	Sitter i gruppe med en av bibliotekets datamaskiner	Sitter sammen i gruppe på 4 eller flere med aktiv bruk av bibliotek-PC (slått på).
M	Kontakt med personalet	Omfatter all direkte kontakt med personalet. Vi ønsker å fange opp personalets tid sammen med brukerne, enten de nå snakker, skriver, viser eller går sammen omkring
N	Venter i kø	Omfatter all køing: venting på personalet, venting på systemer/utstyr (innlevering, utsjekking, kopiering), køing ved toalettet, osv.
O	Andre aktiviteter	Akltiviteter som ikke er dekket av A-N

Etter å ha brukt dette skjema i 8 dager, er det ennå noen momenter som har meldt seg.

For det første kan det være relevant å differensiere mellom kjønn og mellom roller (lærer, elever).

For det andre har jeg registrert hver hele time. Vi har en timeplan som gjør at tidspunkt på dagen kanskje vil være av betydning for når folk kommer og når det er stille. Siden jeg har registrert til samme tid hele tiden, vil det være relevant å registrere også på andre tidspunkt. Jeg tror derfor at jeg de neste to dagene skal forsøke en mer intensiv registrering, hver halvtime, og i tillegg registrere roller.