Torsdag 23. januar har Kristian
Klausen innlegget “Innkjøpsordningen og biblioteksjefen” i DT. Han viser til et
intervju med biblioteksjefen på Drammen folkebibliotek 16.1. i samme avis, hvor hun sier at hun
mener en del av de titlene som kjøpes inn gjennom innkjøpsordningene, er
uinteressante.
Kulturdepartementet har kuttet 10
millioner i Kulturrådets budsjett. Statssekretær Knut Olav Åmås uttalte i den
sammenhengen at Kulturrådet for eksempel kunne ta kuttet ved å fjerne
kriminallitteraturen fra innkjøpsordningen. Åmås er blitt kritisert i
riksmediene både for å uttale seg om hva Kulturrådet skal kjøpe inn, og for å
ville fjerne den litteraturen som folk flest leser fra bibliotekene. Klausen
kritiserer biblioteksjefen i Drammen og Høyre generelt for ikke å ville ta inn
den smale litteraturen som de færreste leser. Spørsmålet for bibliotekene er:
Hvilken litteratur skal leserne ha tilgang til gjennom folkebiblioteket?
Foto: Buskfybs fotostrøm på Flickr. CC BY-NC 2.0 |
Innkjøpsordningene ble i sin tid
etablert som et politisk virkemiddel for å sikre en norsk bokproduksjon. De
skal først og fremst sikre forfattere og forlag inntekter, slik at de kan få
tid og rom til å dyrke fram gode forfatterskap. I dag er det 6 ulike
innkjøpsordninger. Den største er innkjøp av norsk skjønnlitteratur for voksne,
hvor ca. 200 titler årlig kjøpes inn i 1000 eksemplar og spres til ulike
bibliotek. I tillegg kjøpes det inn noen titler for barn og unge,
faglitteratur, tegneserier og tidsskrift. I 2012 utgjorde innkjøpsordningene
119,5 millioner kr. For folkebibliotekene utgjør dette på landsbasis over 40%
av mediebudsjettene (budsjettet til bøker, tidsskrifter osv). Bibliotekene er
forpliktet til å ta i mot og ha stående i 5 år alle de titlene som kjøpes inn,
for slik å sikre leserne tilgang til den litteraturen som utgis.
Det er i siste instans Det
litterære råd som bestemmer hvilke bøker som skal kjøpes inn. De bedømmer hver
enkelt bok etter dens litterære kvalitet. Men folkebibliotekene har også andre
kriterier for innkjøp av litteratur enn litterær kvalitet, det skal også legges
vekt på allsidighet og aktualitet (som det står i lov om folkebibliotek). Dette
kalles på fagspråket samlingsutvikling. Bibliotekene skal ha en boksamling som
både er brei, smal og midt i mellom, på norsk og andre språk. Litterære
kriterier for hva som er en god bok er bare noen av de elementene som avgjør
hva som skal stå i samlingen. For samlingsutviklingen skjer i kontinuerlig
dialog med de som bruker biblioteket og det lokalsamfunnet biblioteket er en
del av.
De siste 20 årene har bibliotekenes
mediebudsjetter gradvis blitt trangere. I 1994 brukte kommunene kr. 41,63 pr
innbygger til medier. I 2012 var tallet kr. 27,15. Når de kommunale
overføringene er stadig synkende blir det færre frie midler som bibliotekene
kan bruke til å utvikle sine samlinger. Det er altså mulig å lese
biblioteksjefens uttalelser med litt andre briller enn Klausens.
Biblioteksjefen viser et dilemma som bibliotekene står i, nemlig at i en slik
økonomisk situasjon blir bøker som kommer gjennom innkjøpsordningen en så stor
del av samlingen at de blir dominerende. Da kan det godt være at både
biblioteksjef og ansatte ønsker seg en ordning som bedre gjenspeiler det
lesebehovet det enkelte bibliotek opplever.
I mange år har e-boka vært et
sterkt ønske hos leserne, men forlagene har vegret seg. Hvis det viktigste ved
innkjøpsordningene faktisk er å få kvalitetslitteratur ut til folket, vil
e-boka kunne spille en viktig rolle. Den sparer oss alle for fordyrende ledd
som trykking, frakt og logistikk, plasting, katalogisering og hylleplass. La
bibliotekene velge om de skal motta boka elektronisk eller på papir.
Bibliotekene er avhengige av god
litteratur, og den er det forfatterne som produserer. Lånerne leser både breit
og smalt, og alle sjangre skal være tilgjengelige. Men det trengs ikke like
mange eksemplar av den smale litteraturen som av den breie, det sier seg selv.
Bibliotekene ønsker ikke kutt i Kulturrådets budsjett, men de vil ha
innkjøpsordninger som bedre ivaretar hele det litterære økosystemet.
En forkortet utgave av dette innlegget står på trykk i Drammens tidende 28.1.14