lørdag 17. november 2012

Folkebiblioteket som formidler av helseinformasjon

7.11.2012 har Drammens tidende en artikkel med tittelen Buskerud på krefttoppen. I artikkelen vises det til en rapport som Kreftregisteret har utarbeidet for avisa, og som viser at fylket ligger som nr. 3 på landsbasis, for tidsrommet 2006-2010. Det er føflekkreft og leukemi som er de to største kreftformene i Buskerud. Men også rystkreft og prostata er høyt.


Fra AltzheimerHelps fotostrøm på Flickr, CC BY-SA 2.0
På Drammensbiblioteket har Høgskolen i Buskerud sitt biblioteket spisskompetanse på å jobbe forskningsbasert for kildesøk i helsedatabaser, de kjenner faglitteraturen innenfor helsefagfeltet, og de jobber hele tiden med å utvikle sine biblitoekfaglige kompetanse på helsefag. Kompetansen der er rettet mot studenter, fagpersonell og forskere. I Drammen deler folkebiblioteket lokaler med høgskolebiblioteket. Fagboksamlingene står om hverandre i reolene, og skrankene våre står sammen i en enhet. Vi har fortsatt to katalogsystem, dessverre; noe som gjør at brukerne våre og vi selv hele tiden må forholde oss til at vi er to bibliotek. Men tilgangen til hverandres medier og kompetanse er allikevel en stor fordel for hvert enkelt biblioteks brukere. Men hvordan har det påvirket den faglige utviklingen av de to bibliotekene?

Et av de forslagene som har kommet opp til videre samarbeid, er folkebiblioteket som en formidler av helseinformasjon til allmenn befolkening. Hvordan kan folkebiblioteket møte det informasjonsbehovet som mennesker som enten selv er rammet av sykdom, eller deres pårøreden, har?

Det er allerede folk som kommer og spør etter informasjon om ulike sykdommer. Noen ganger skjønner ,an at vedkommende selv er syk, andre ganger er det mer usikkert. Folkebiblioteket har ingen oversikt over denne brukergruppa eller hvor mange lån det er snakk om. Dermed har vi heller ingen idé om hvor mange det kan være der ute som ville vært interessert i å bruke biblioteket til å få fatt i informasjon.


Fra AltzheimerHelps fotostrøm på Flickr, CC BY-SA 2.0
Når lokalavisa skriver artikler om hvordan fylket ligger i det nasjonale toppskiktet på tilfeller av kreft, vil jeg tror at det finnes et stort informasjonsbehov ute blant folk. En god del informasjon og kontakt får man antagelig gjennom organisasjoner og foreninger, som Kreftforeningen, Diabetesforbundet og andre. Jeg synes det vil være spennende å finne ut av hvilket informasjonsbehov folk som er syke kan ha, og hvilket behov deres pårørende har. Jeg antar at folkebiblioteket kan være en mye mer bevisst formidler av denne typen litteratur og informasjon - om det nå finnes på nett eller i papir. Det kan bli gøy å undersøke dette nærmere.


onsdag 14. november 2012

Rapport for stipend brukt til deltakelse på pre-konferansen The Road to Information Literacy : librarians as facilitators of learning, Tampere 8.-10.8.2012

Om konferansen
Fra 8. til 10. august var jeg på plass i Tampere på pre-konferansen til IFLA; Theroad to information literacy : librarians as facilitators of learning En konferanse kanskje mest for bibliotekarer i UH-sektoren og skolebibliotek, som jobber aktivt med informasjonskompetanse. Men Petter von Krogh og jeg var der som representanter for fylkesbibliotek og folkebibliotek, fordi vi har hatt et prosjekt hvor vi har jobbet med
å utvikle folkebiblioteket som læringsarena, se Bibarena : Buskerudbibliotekenesom læringsarena. Skal folkebibliotekene legge mer eller bedre tilrette for læring og kunnskapstilegnelse i sine lokaliteter, vil det også måtte medføre at bibliotekarens rolle og oppgaver vil endre seg - kanskje mer i retning av en aktiv veileder. Kanskje kan det være aktuelt å utvikle en bibliotekspedagogikk også i folkebiblioteket?

http://www.flickr.com/photos/taykirjasto/7752355004/sizes/m/in/set-72157630982989118/
Konferansen var preget av undervisningsbibliotekarene. Jeg gikk på et par workshops. Men på grunn av dårlig tid, ble det lite jobbing og mer som et foredrag. Jeg fikk også med meg hovedforedragene, og det var nyttige perspektiver på læring i kunnskapssamfunnet og teorier om hvordan læring skjer. Særlig Carol Kuhlthaus presentasjon “Librarians facilitating learning through guided Inquiry” var inspirerende. Hennes teorier og modeller kjenner jeg fra da jeg jobbet i videregående skole, og det var artig å oppleve henne “live”.

Om å presentere
For meg ble det faglig viktigste utbyttet å skulle presentere noe selv. Den språklige utfordringen var en del av det. Jeg har ikke presentert faglig på engelsk før, og det var en god erfaring å kunne gjøre det her.

Presentasjonen vår
Det var flere delmål i prosjektet, men et av dem vi jobbet mest med, var utvikling av en modell for måling av folkebiblioteket som læringsarena. Modellen heter BUMM (Buskerud measuring modell).



At vi skulle presentere på pre-konferansen gjorde at vi fikk oppsummert prosjektet og modellen veldig godt. Vi fikk også laget en virkelig fin presentasjon - som kan brukes i andre sammenhenger.

Om å bygge nettverk
IFLA er en stor og viktig “happening” som samler bibliotekfolk fra hele verden. Prekonferansene er også viktige, fordi de samler fagfolk som jobber innenfor samme felt. Det er en ypperlig anledning til å få presentert idéer og diskutert dem med andre med samme interesseområde.

Bibliotekvesenet i Norge, og verden for øvrig, er relativt lite. Allikevel er det jo ikke slik at man kjenner alle og en hver. Det er uvurderlig å kunne treffe folk ansikt-til-ansikt, prate, diskutere og slik bygge nettverk.

Markedsføring av eget bibliotek
Jeg er utrolig glad for å kunne ha gjort denne reisen. For prosjektets del, for min egen faglige utviklings del og for å kunne knytte forbindelser med andre kolleger. Til slutt er jeg også glad på mitt biblioteks vegne. Det er nemlig PR for Drammensbiblioteket og Drammen folkebibliotek (min arbeidsgiver) at noen fra vår stab drar ut og viser at vi holder på med spennende ting her. For folkebibliotekene kan det være vanskelig å
prioritere store og dyre utenlandskonferanser, selv om man kan argumenterer for at halvparten av utgiftene til slike reiser bør settes på budsjett for markedsføring. Da er det en viktig mulighet for arbeidstakere at vi kan søke stipend og slik gjøre det enklere for arbeidsgiver å gi permisjon med lønn til å reise.

Rapporten er også publisert på NBF sine nettsider